Hanevolds tidligere trener: – Halvard var limet i landslaget

Halvard Hanevolds tidligere trenere mener OL-vinneren var helt unik.

Første OL-gull tok han i 1998. Her er Halvard Hanevold sammen med sitt siste OL-gull, på stafett i Vancouver i 2010.  Foto: Heiko Junge / Scanpix

Saken oppdateres.

– Jeg har jobbet med skiskyting i 17 år, og det er ett telefonnummer jeg husker i hodet. Da jeg var landslagssjef, var det Halvard jeg ringte, han var den som ga alt for skiskyting og laget.

Arne Idland tok over som sjef for skiskytterne etter OL i Salt Lake City i 2002 og var det fram til Torino-OL fire år senere. Et lag som besto av mange store stjerner.

– Egentlig sier det ganske mye. Jeg kunne trukket fram flere, for eksempel Ole Einar, som i mediene og på seierspallen har gjort mer enn Halvard. Men er det én person som skal trekkes fram for at skiskyting har den posisjonen det har, er det Halvard Hanevold. Jeg tror alle kollegene mine ville sagt det samme, forteller Idland.

– Limet i landslaget

Én av de kollegene er Roger Grubben. Han har vært landslagstrener for skiskytterherrene i flere perioder og kjente Hanevold godt.

Slik beskriver Grubben kameraten:

– Det er vanskelig å sette ord på, det ufattelig tragisk. Det går ikke an å forestille seg norsk skiskyting i perioden fra midten av 90-tallet og til 2010 uten Halvard. Han var limet i landslaget. Han var en konfliktløser og en foregangsmann på alle felt. Halvard var tillitsvalgt i de fleste årene jeg var landslagstrener. Løsningsorientert og til å stole på i alle sammenhenger.

Halvard Hanevold sammen med Roger Grubben etter et showrenn i Gelsenkirchen i 2006.  Foto: Heiko Junge

Var ikke god som junior

Idland har også jobbet med skiskyting i mange år. Han snakket sist med Hanevold lørdag da de møttes på Martin Fourcades arrangement i Frankrike.

– Jeg spiste middag med ham. Da snakket vi om mangt og mye.

Nyheten om Hanevolds dødsfall sjokkerte hele det idrettsinteresserte Norge tirsdag kveld. De fleste husker ham som en svært suksessfull utøver, med flere OL- og VM-medaljer.

Hanevolds gull i OL i Nagano i 1998 var det første norske i OL-sammenheng siden Eirik Kvalfoss ble mester i Sarajevo i 1984. Men Asker-mannens karriere handler ikke bare om mesterskapsmedaljer. Idland forteller en litt annen historie.

Kondolanseprotokoll på Olympiatoppen for Halvard Hanevold.   Foto: Lise Åserud

– Jeg konkurrerte mot Halvard tidlig i karrieren. Han var så fantastisk dårlig som junior. Jeg var helt motsatt og vant NM og norgescup som junior. Så går det noen år, og Halvard ble den han ble. Ikke på grunn av talent, men hodet. Han ville bli best. Når han kunne bli en av verdens beste, kan alle bli det. Vi kan ikke dømme folk ut fra det nivået de har som junior, det er det du har i hodet som betyr noe. Jeg har trodd at jeg var en god menneskekjenner og kunne peke ut dem som ble gode. Dette er kanskje det øyeblikket i livet jeg har bommet mest, sier Idland.

Arne Idland tar en blodprøve av Halvard Hanevold i 2005.  Foto: Heiko Junge

Figgjo-mannen var i idrettstroppen i militæret, mens Hanevold ikke var god nok for den. De møttes likevel på trening i den tiden.

– Da holdt Halvard på med noen detaljer i treningen. Jeg sa: «jeg fatter ikke hvorfor han gidder, han blir ikke god uansett, han har ikke talent». Men han bestemte seg bare for å bli god, og så gjorde han akkurat det.

Kapteinen

– Hvordan var Halvard Hanevold som utøver da du var landslagssjef?

– Det var mange profiler i laget: Liv Grete, Ole Einar, Frode Andresen. Alle var store idrettsfolk på sin måte. Halvard var kapteinen og styrte den skuta. Jeg var ansatt og betalt for å være kaptein formelt sett, men Halvard var limet i laget. Vi som hadde ansvaret for å ta beslutningene brukte han som referanse, gjerne når vanskelige avgjørelser skulle tas. Det kunne bare være et nikk fra Halvard for å bekrefte at vi var på riktig vei. Halvard Hanevold var limet og «Mr. Norsk skiskyting». Det var han vi gikk til, og han bidro for mange andre enn seg selv. Han var flink til å fokusere på seg selv og, men Halvard tenkte at hvis laget fungerte, ville han også få det bedre.

Også Roger Grubben framhever Hanevolds egenskaper som støtte for trenerne.

– Han var limet i laget over lang tid. Han var en viktig person for alle i støtteapparatet. For meg var han en god venn i tillegg. Han var den som flirte og bød på seg selv. Var ikke redd for å være synlig. Likte både presse og oppmerksomhet rundt det som skjedde og hadde humør og tilstedeværelse. Grundig i alt fra husbygging og treningsarbeid, og som kommentator. Det går nok ikke an å si hvor mye han betydde. Det er fryktelig tungt det som har skjedd. Det er den nære familien vi tenker på nå.

For meg var han en god venn i tillegg.

Var med på oppturen

Selv om Norge har hatt mange gode skiskyttere, var idretten nede i en bølgedal på starten av 90-tallet. Halvard Hanevold var en del av både nedturen og de gylne årene.

– Han kom inn på elitelaget rundt 1990 og var med til Vancouver i 2010. Nesten 20 år. Under norsk skiskytings store nedtur, OL i 1994 på Lillehammer, gadd ikke pressen å kritisere norsk skiskyting engang, så dårlig var det. Hanevold tok det første OL-gullet på langt tid i 1998 og var med på norsk skiskytings opptur. Siden var han med på reisen videre og formidlet idretten til folket som NRK-kommentator, sier Arne Idland.

Jeg sa: «jeg fatter ikke hvorfor han gidder, han blir ikke god uansett, han har ikke talent». Men han bestemte seg bare for å bli god, og så gjorde han akkurat det.

Roger Grubben sier han kommer til å minnes Hanevold med et smil.

– Han har vært så markant, hatt så mange påfunn og utviklet ting. Det er ingen utøvere jeg har så mange historier rundt som jeg vil fortelle med et smil rundt munnen. Ikke alle påfunnene var A4, han var «one of a kind». Aldri redd for å ta sin egen vei.

Arne Idland sier at han ikke hadde mye kontakt med Hanevold utenfor idretten, men at den tidligere storløperen ringte folk i miljøet for å oppdatere seg.

– Alle som holdt på med skiskyting hadde et forhold til Halvard.

Idland mener at noe av det som gjorde OL-vinneren unik, var at han klarte å utdanne seg til sivilingeniør selv om han levde som en toppidrettsutøver.

– Mange klarer det ikke, noen klarer det. En person som går igjen som et stjerneeksempel, er Halvard Hanevold.

På forsiden nå