Ann Helen (34) gikk ned 60 kilo. Dette er hennes seks råd til andre for å lykkes på lang sikt

Hun får støtte fra professor og forsker.

LØPING: Etter hvert byttet Ann Helen Myrmo ut sykling med løping, og om halvannen uke skal hun delta på Styrkeprøven Rett Vest.  Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

Saken oppdateres.

Denne saken ble først publisert 19. august.

FJELLVEIEN: Ann Helen Myrmo (34) løper der hun trives best, i fjellet. Lite visste hun at løping, og gjerne ultraløp, skulle bli hennes store kjærlighet. Scenarioet var utenkelig bare for noen få år siden. Da veide hun 118 kilo. Siden har hun gått ned 60 kilo. Hun har nådd målet sitt, kommet dit hun ville, men ikke alle endringene har overlevd prosessen. De største endringene er mentale.

– Jeg har lært å bli mentalt sterk igjen, sier Myrmo.

– Drastisk måte

Sommeren 2015 så Myrmo Tour de France på TV. Det ble starten på livsstilsendringene og hun begynte å sykle. Treningen ble satt i system, og denne gangen laget hun en plan for kostholdet.

– Jeg var mentalt sliten mot slutten, nesten redd for å spise. Jeg var intenst opptatt av å telle kalorier, veide maten, brukte en app som telte kalorier og var redd jeg skulle bikke over andre veien. Dette merket også folk rundt meg. Jeg anbefaler ikke den drastiske måten jeg gjorde det på i starten, men det funket for meg. Ikke lov deg selv ting du ikke kan holde, sier Myrmo, som jobber i barnehage.

VÆR FLEKSIBEL: Et av rådene til Ann Helen Myrmo er å være fleksibel. – Livet skjer, du mister motivasjonen, ting går ikke etter planen, og da må du være villig til å være fleksibel og å forandre planer. Hold en fortløpende samtale med deg selv, sier Myrmo.  Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

Spiser for å prestere

Etter hvert fant hun gleden ved maten. Hun senket skuldrene, nådde målet og kuttet ut kaloritellingen.

– Nå spiser jeg for å prestere på trening. Jeg bruker øyemål til å se hvor mye mat jeg spiser, og har lært kroppen min å kjenne, om når jeg trenger ekstra karbohydrat eller et ekstra mellommåltid, sier Myrmo.

Myrmos store livsendring var ikke en endeløs opptur. Den gikk i bølgedaler. Hun tillater seg selv å skeie ut innimellom, men det tok tid.

– Det ga meg mye dårlig samvittighet, så jeg måtte prøve og feile. En bolle ødelegger ikke livet. Det neste minuttet, den neste timen eller neste dagen er en ny sjanse. Alle lærdommene gjorde meg sterkere.

Seks råd

Her er hennes tips til å få nye vaner til å vare:

  1. Ha en plan. Man blir fort overveldet og demotivert hvis man ikke har en viss idé om hvordan man skal få en vane til å vare. Ikke gap over mer enn du er villig til eller klar for å investere i. Ta det stegvis.
  2. Lag avtaler, med deg selv eller si det til noen du stoler på. Hold deg selv ansvarlig og vær spesifikk. Si til deg selv når og hvordan endringer skal skje.
  3. Vær fleksibel. Livet skjer, du mister motivasjonen, ting går ikke etter planen og da må du være villig til å være fleksibel og å forandre planer. Hold en fortløpende samtale med deg selv.
  4. Tilgi deg selv når ting ikke går etter planen, og gå videre. Du har ikke ødelagt noe hvis ting ikke går etter planen. Det er bare en dag og du trenger ikke straffe deg selv med negativitet.
  5. Selvsnakk. Vær din egen heiagjeng.
  6. Feir dine små seire. Du er på vei til å gjøre en endring som påvirker livet ditt. Det er små milepæler. Vær stolt av deg selv og belønn deg selv.

– TØR: Livet til Ann Helen Myrmo er ganske forandret i løpet av de siste tre årene. – Jeg tør å gå litt utenfor komfortsonen, jeg er sikrere på meg selv og hva jeg er i stand til å få til med kroppen min, sier Myrmo.  Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

– Viktig for langtidseffekt

Gro Beate Samdal er høyskolelektor ved Vid vitenskapelige høgskole i Bergen, fakultet for helsefag. I sin doktorgrad forsker hun på endring av levevaner.

Hun støtter rådene til Myrmo.

– De som klarer å gjøre endringer på lang sikt makter å organisere livet sitt på en annen måte. De spiser sunt eller blir mer fysisk aktive fordi de har glede av det og er hva vi kaller indre motiverte. At endringene blir en del av den du er, er viktig for å få langtidseffekt av endringen, sier Samdal, og fortsetter:

– Slanking er et håpløst prosjekt for de aller fleste. Kroppen vil redusere forbrenningen og man blir veldig sulten. Kroppen vil prøve å gjenvinne sin høyeste vekt. Derfor trengs flere år med lavere matinntak, så på lengre sikt må man ha glede av endringen i seg selv.

LEKTOR OG PROFESSOR: Gro Beate Samdal og Eivind Meland. – Noen liker aktivitet bedre enn andre, men bare det å bli litt mindre stillesittende, å ta trappen i stedet for heisen, disse små endringene har også betydning for helsen. Alle behøver ikke å løpe, sier Samdal.   Foto: Silje Dyregrov

Registrere atferd

Målsettinger og realistiske delmål er viktig for å få mestringsfølelse. Det samme gjelder belønning og sosial støtte.

– Vi fant ut at å registrere egen atferd er en effektiv teknikk. Ikke bli rigid, tenk positive tanker og vær snill med deg selv, sier Samdal, som sammen med Eivind Meland har gjort en stor kunnskapsoppsummering og metaanalyse på hva som skal til for å lykkes med livsstilsendringer på lang sikt.

Muskelfysiolog og personlig trener Helene Høimyr sier man må rydde plass i en travel hverdag om man skal få til en varig endring med fysisk aktivitet.

– Man bør starte med et åpent sinn og finne noe man liker. Trening er ikke alltid like gøy, men da kan man fokusere på hvor deilig det føles å ha gjennomført. Det tar ofte en stund å komme dit hvor aktivitet er en naturlig del av hverdagen, men jeg tror de aller fleste kan komme dit, for kroppen er lagd for å bevege seg, sier Høimyr.

Kunsten å holde vekten

Jøran Hjelmesæth er leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo.

– En av de største utfordringene i fedmeforskningen er hvordan man kan holde vekten. Fysisk aktivitet er en veldig god måte å stabilisere vekten på. Vi pleier å anbefale minst en time moderat aktivitet hver dag for å holde vekten etter store vekttap. Man sover bedre og appetittreguleringen kan bli noe bedre, og det er lettere å ikke overspise, sier Hjelmesæth.

PROFESSOR: Jøran Hjelmesæth er leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo   Foto: Ingar Storfjell

Regnskap

Også Hjelmesæth støtter rådene til Myrmo, men legger til at en oppskrift ikke nødvendigvis passer alle.

– Ikke alle er interesserte i trening, og noen må telle kalorier hele livet for å holde vekten. Dette er veldig forskjellig fra person til person. Om man lager seg noen vaner, lærer seg hva som inneholder mye kalorier og følger Helsedirektoratets kostråd, så kan man gå ned i vekt bare ved å holde et slikt regnskap.

En sprekk, eller avvik fra planen, betyr ikke at alt er ødelagt.

– Frokost kan forebygge overspising. Blant dem som kommer til oss så er det noen som går fra ekstremt stillesittende til ekstremt aktive, og mange som lykkes blir gjerne litt ekstreme. En god del blir aktive i prosessen, men ikke flertallet, sier Hjelmesæth.

– Deilig

Myrmo har merket effekten av endringene hun har gjort.

– Det er deilig å slippe å føle at man er tom, og at jeg nå kan løpe etter ungene på jobben uten at det er tungt. Jeg fikk det bedre med meg selv og det merket andre rundt meg, også.

På forsiden nå