En liten kommentar ble starten på et 13 år langt mareritt for Kristin (36)

— Ikke kommentér på kroppen til folk, råder Kristin Roset.

Kristin Roset veide 40 kg da hun var på sitt sykeste. Nå er hun frisk og vil hjelpe andre ved å fortelle sin historie.  Foto: Geir Olsen

Saken oppdateres.

18 år gammel var Kristin Roset en lovende idrettsutøver. Hun var regjerende norgesmester på 800 meter og satset mot OL.

Men under en oksygenopptaktest presterte hun dårligere enn forventet. Da fikk hun høre at hun måtte legge seg i hardtrening hvis hun skulle forsvare NM-gullet. Samtidig viste vekten at hun hadde lagt på seg noen kilo.

— For meg som skulle til OL, var det tøft å høre at jeg ikke var god nok. Jeg la sammen to og to og tenkte at jeg måtte slanke meg og trene mer, sier 36-åringen fra Sandane.

Kristin Roset.  Foto: Privat

ReglerDet var starten på et 13 år langt mareritt.

— Jeg begynte å lage strenge regler for meg selv. Eksempelvis at jeg bare kunne spise to ganger for dag og ikke spise ulike typer mat. Det ballet på seg, og reglene ble stadig flere. Samtidig begynte jeg å trene mer. Jeg ble sykere og sykere, sier Roset.

I den påfølgende sesongen fikk hun konkurransenekt. Hun var tom for energi og presterte ikke på banen. Fortsatt var hun sikker på at dette skyldes vekten.

— Jeg tenkte at jeg måtte holde på litt til, så jeg ble enda lettere, sier Roset.

På det minste veide hun 40 kg.

Therese Mathisen.  Foto: Marius Wallin

Rammer mangeSpiseforstyrrelser rammer kvinner og menn i alle aldre, men kvinner mellom 15 og 35 år utgjør den største gruppen. Beregninger viser at 230.000 kvinner i alderen 15-44 år har en spiseforstyrrelse, ifølge Interessegruppa for spiseforstyrrelser.

— Ved spiseforstyrrelser ligger det ofte et behov om å kontrollere noe som man selv lettere kan råde over. For svært mange handler det også om å la maten fylle behovet for oppmerksomhet og omsorg, eller for å dempe ubehag, stress og uro, sier Therese Mathisen.

Hun er stipendiat ved Norges idrettshøgskole og jobber for tiden med endoktorgrad om behandling av spiseforstyrrelser.

- Hva kan man gjøre om man tror noen man kjenner har utviklet en spiseforstyrrelse?

— Hvis du observerer at noen endrer seg fra sin normale, sedvanlige adferd, og eventuelt samtidig også endrer synlig vekten ned eller opp, bør du kontakte dem direkte. Med en undrende og nyskjerrig holdning kan du si hva du har observert, spørre om alt er bra og om det er noe de vil snakke om. Det viktigste er å tilnærme seg personen litt forsiktig. Ikke vær angripende og anklagende, sier Mathisen.

For noen kan det være en lettelse, fordi man sliter mye og ønsker hjelp. Andre vil fornekte det, men kanskje føle seg moden nok til å snakke om det på sikt, forteller Mathisen.

Her er Kristin Roset avbildet da hun deltok i EM i friidrett i 2002.  Foto: NTB Scanpix

Bulimi og ortoreksiKristin Roset skjønte etter hvert at hun måtte spise nok, om hun skulle prestere på idrettsbanen. Det ga henne tre gode år og Roset trodde hun var frisk. Men så fikk hun et alvorlig brudd i bekkenet, og fikk konstatert benskjørhet.

— Jeg taklet ikke å bli sengeliggende. Samtidig fikk jeg kommentarer som «du har forandret deg sånn, har du lagt på deg?». Da blusset problemene opp og jeg utviklet bulimi, sier Roset.

Da hun la opp i 2006 var hun fast bestemt på å «bli tynn igjen». Hun begynte å trene ekstremt mye og spise veldig lite. Roset utviklet ortoreksi, bedre kjent som en usunn besettelse av å spise sunn mat. Hun begynte også å misbruke sovetabletter.

For seks år siden fikk Roset hjelp av en psykiater. Det endret livet hennes.

— Hun hjalp meg til å akseptere meg selv, litt etter litt. Men det var steinhard jobbing og mye tårer. Jeg måtte bygge opp alt som var brutt ned, legge på meg igjen og finne tilbake til livet mitt. Jeg hadde aldri klart snuoperasjonen alene, sier Roset.

- Ikke kjeft eller mas

Tirsdag lanserte hun boken «Spring for livet». Der kommer hun med tips og råd til hvordan de som står den syke nær - som trener, kjæreste og foreldre - kan være til støtte.

— Det dummeste du gjør, er å kjefte eller mase. Å si ting som «kan du ikke bare begynne å spise», eller «slutt å tulle», går inn det ene øret og ut det andre. Sett deg heller ned og snakk rolig og vennlig, sier Roset.

Hun råder også folk til å være varsom med hvilke kommentarer de gir til unge.

— Ikke kommentér på kroppen til folk. For selv om de fleste takler det kjempefint, så vet du aldri om det er noen som ikke gjør det. Noen er mer sårbare enn andre. Spesielt om du er idrettsutøver, for da er du så opptatt av at kroppen skal fungere. Dessuten, utseendet betyr jo ikke noe, sier Roset.

- Vær gode eksempler

Hun får støtte av Mathisen.

— I dag vokser unge opp i et samfunn med mye større fokus på vekt, kropp, mat og helse enn tidligere. Da skal man være vár på hvordan man uttrykker seg og hvilke holdninger man viser til barn og unge, sier Mathisen.

Hun mener det er viktig at foreldre er gode eksempler for barna sine.

— Lær dem til å spise jevnt gjennom dagen, at mat er viktig for å fungere og prestere, og at det er viktig å bevege seg litt i løpet av en dag, sier Mathisen.

Kristin Roset sammen med sønnen Noah.   Foto: Privat

— Alle kan klare detKristin Roset har det nå bedre enn noensinne. Hun har lagt på seg 20 kg siden hun var på sitt letteste, og har et greit forhold til mat og trening. Hun er mor til Noah (16 måneder), som hun har sammen med forloveden David, og jobber som journalist.

— Når jeg har klart å komme meg ut av dette, så klarer andre det også. Uansett hvor mørkt det ser ut, sier hun.

Spiseforstyrrelser

Det er vanlig å skille mellom tre typer spiseforstyrrelser:

Anoreksi:Alvorlig undervekt, og at man begrenser hva og hvor mye man spiser. Personer med anoreksi opplever ofte en intens frykt for å legge på seg. Mange føler at kroppen er stor og tykk, til tross for at man veier langt under normalen.

Bulimi:Gjentatte episoder med overspising. Dette etterfølges av handlinger for å kompensere for matinntaket og unngå vektøkning. Det vanligst er å fremkalle brekninger, men man kan også misbruke avføringstabletter, gjennomføre fasteperioder eller overdrive trening.

Overspisingslidelse.Overspising uten den tilhørende kompenserende handlingen som er til stede ved bulimi. En overspisingsepisode kjennetegnes av at man mister kontrollen når man spiser. Man klarer ikke å stoppe før man har spist langt mer enn hva andre ville spist i samme situasjon.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Tegn på spiseforstyrrelser

Vekttap eller store vektsvingningerEkstra opptatthet av vekt og kroppStress og skyldfølelse etter å ha spistUtvikling av unormale spisevaner, som å unngå måltider eller innta store mengder matØkt treningsmengde samtidig som man spiser mindreForakt for egen kropp, fasong og utseendeHumørsvingninger og konsentrasjonsvanskerSymptomene for de ulike formene for spiseforstyrrelse varierer. Spisemønsteret kan også variere over tid.

De fleste som har bulimi er normalvektige. Undervekt er derimot knyttet til anoreksi, mens mennesker med overspisingslidelse ofte utvikler overvekt. Alvorlighetsgraden varierer fra person til person.

Dersom du har spiseforstyrrelse øker risikoen for en rekke helseplager som følge av enten vekttap eller langvarig overspisning og oppkast.

Kilde: Helsenorge.no

På forsiden nå