Forsker refser Regjeringens nye beslutning: – Et svik mot alle skolebarn

– Det er sjokkerende at de går bort fra et Stortingsvedtak med bredt politisk flertall, sier Marit Knutsdatter Strand (Sp).

GÅR MOT STORTINGSVEDTAK: I fjor vedtok Stortinget én time fysisk aktivitet i skolen hver dag, og ble applaudert av fagmiljøer og organisasjoner som blant annet Legeforeningen, Norges idrettsforbund, Kreftforeningen og Aktivitetsalliansen, som hadde jobbet for dette i flere år. Nå fraråder Kunnskapsdepartementet dette. Dette er et illustrasjonsfoto, tatt på Rothaugen skole i Bergen i 2014.  Foto: Marita Aarekol

Saken oppdateres.

I desember vedtok Stortinget at alle skoleelever fra 1. til 10. klasse skulle få én time fysisk aktivitet i skolen hver dag, og ble applaudert av fagmiljø og organisasjoner innen helse og idrett.

Når regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt frem i forrige uke, sto det tydelig at Kunnskapsdepartementet ønsker å unngå at vedtaket blir gjennomført.

– Et svik

– Jeg opplever dette som et svik ovenfor barna fra politikernes side. Det trengs ikke mer forskning for å fastslå at det er altfor mye inaktivitet i den norske skolen, og at dette går ut over barns skoleprestasjoner, fysiske og mentale helse.

Ole Petter Hjelle, forsker på sammenhengen mellom fysisk aktivitet i skolen. – Dette er et svik mot et historisk vedtak, sier han.  Foto: Tor Stenersen

Det sier Ole Petter Hjelle, lege og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge og Høyskolen Kristiania, hvor han forsker på sammenhengen mellom fysisk aktivitet i skolen og barns fysiske og mentale helse.

Han reagerer sterkt på Kunnskapsdepartementet nå prøver å vri seg unna Stortingsvedtaket.

– I dag er det altfor mye stillesitting i skolen, og undervisningsmodellen går i stor grad ut på at små barn sitter og hører på at voksne snakker, sier Hjelle.

For kostbart

Kunnskapsdepartementet argumenterer om at vedtaket er for dyrt.

De har regnet ut at en time fysisk aktivitet hver dag – på barnetrinnet – årlig vil koste over seks milliarder kroner.

– På bakgrunn at dette vil departementet ikke tilråde at det blir innført en ny obligatorisk ordning i skolen med fysisk aktivitet, skriver de i sin fraråding.

Videre skriver departementet at de heller foreslår at satsing på frivillige tiltak og erfaringsdeling mellom skoler.

– En investering i folkehelsen

Hjelle mener derimot at regjeringen med dette ikke tar forskningen på alvor, og at de motarbeider det politiske vedtaket.

– Rent samfunnsøkonomisk er dette småpenger. En investering i barns psykiske og fysiske helse vil på sikt spare samfunnet for milliarder. I dag er inaktivitet blant voksne en av våre største utfordringer for folkehelsen, sier hjerneforskeren.

– Alt i alt står det relativt bra til med helsen til norske barn. Men det er skjær i sjøen, og vi ser at aktivitetsnivået stuper desto eldre barna blir.

Han peker også på Stortingets mål om å utjevne sosiale helseforskjeller.

– Det er store gap mellom barn som vokser opp i hjem fra lavere sosioøkonomisk klasser, enn fra høyere sosioøkonomiske klasser. Et av de beste verktøyet for å utjevne dette er å putte mer fysisk aktivitet inn i skolen, sier Hjelle.

– Trenger ikke ta mer tid

Kunnskapsdepartementet argumenterer også med at de obligatoriske timene med fysisk aktivitet, vil gjøre skoledagen til barna lengre.

– Det er fullt mulig å legge inn mer lek og bevegelse i skolehverdagen uten å øke timetallet. Dette har skolene i Horten kommune gjort, som gjennom HOPP-prosjektet får en time fysisk aktivitet inkorporert i den vanlige undervisningen, hver dag, sier Hjelle.

Han viser til norsk-rebuser og matte-stafetter som eksempler hvor aktivitet og læring går hånd i hånd.

Mer fysisk aktivitet i skolen gir mindre læring

BT på lederplass: Nok detaljstyring av skoledagen

– Sjokkerende

Senterpartipolitiker Marit Knutsdatter Strand sitter i Utdannings og forskningskomiteen. Hun sier hun er sjokkert over at Kunnskapsdepartementet nå går bort fra et vedtak med bredt politisk flertall.

– Et så tydelig vedtak burde ikke være vanskelig å følge opp. Jeg mener også departementet gjør saken politisk ved å skyve elevens og lærerens faglige handlingsrom foran seg. Vedtaket handlet om å innføre et obligatorisk minimum av fysisk aktivitet, hvor den enkelte skole selv kan velge hvordan de velger å løse det.

MINDRE AKTIVE: Allerede fra barn er ni år, stuper aktivitetsnivået. – Det er for mye stillesitting i skolen, sier lege og forsker Ole Petter Hjelle.  Foto: Arkiv/Berit Roald (Scanpix)

Hun lover at Sp vil trykke på for at regjeringen gjennomfører Stortingets bestilling.

– Vi har nok kunnskapsgrunnlag til å vite at læringsutbytte til barn og unge går opp dersom man hadde lagt til rette for mer fysisk aktivitet i skolen. Det er barnas helse læringsutbytte dette går ut over, sier hun.

Anledning til å varsle

Statssekretær Rikke Høistad Sjøberg (H) svarer på vegne av kunnskapsminister Jan Tore Sanner og Kunnskapsdepartementet.

– Vi er helt enige i at fysisk aktivitet er viktig for barn og unge, både fra et helse- og utdanningsperspektiv, skriver hun i en e-post.

Hun legger til at de nå gjennomfører et forskningsprosjekt sammen med Helse- og omsorgsdepartementet for å se på økt fysisk aktivitet – særlig på ungdomstrinnet.

INGEN PENGER: – Her har Stortinget vedtatt noe som krever mer tid og lærere, uten at pengene følger med, sier statssekretær Rikke Høistad Sjøberg (H), her sammen med kunnskapsminister Jan Tore Sanner.  Foto: Vidar Ruud/Scanpix

– Men her har Stortinget vedtatt noe som krever mer tid og lærere, uten at pengene følger med. Konsekvensen er at lærerne må ta av fagtimer eller organisere aktivitet i friminuttene, sier Sjøberg.

Hun påpeker også at departementet har anledning til å varsle dersom de mener det er tungtveiende årsaker til at Stortingsvedtak ikke bør følges opp, eller at intensjoner bør følges opp på andre måter.

– Det er dette vi nå gjør, sier Sjøberg.

– Det at noen skoler får dette til, betyr ikke at det er riktig å pålegge alle å gjøre det. Derfor foreslår vi at vi ser på erfaringer fra dem som får det til, og lærer av disse. Et statlig pålegg om fysisk aktivitet i skoletiden må følges opp av Stortinget med de ressursene som trengs. Dersom Stortinget ikke ønsker å bevilge penger, så må de eventuelt si noe om hvilke fag denne tiden skal tas fra.

På forsiden nå