Mye stillesitting? Så fysisk aktiv må du være for å motvirke den negative effekten.

Å sitte stille over lengre perioder er ikke farlig for alle, mener professor.

STILLESITTING: Professor Adrian Bauman har forsket mye på effektene av stillesitting. Han mener de negative effektene av å sitte mye i ro på arbeid og hjemme er noe overdrevet. – Stillesitting er blitt fremhevet som en universell risikofaktor for hjerte- og karsykdommer og diabetes, på lik linje med røyking. Dette stemmer ikke. Er du fysisk inaktiv, så er det en risikofaktor. Men for dem som følger de fysiske anbefalingene om 150 minutters moderat fysisk aktivitet pr. uke, så er det ikke en stor risikofaktor, mener Bauman. Foto: NTB Scanpix, Vidar Ruud/Anders Minge

Saken oppdateres.

De siste årene har det vært mye fokus på farene ved for mye stillesitting:

  • Mye stillesitting øker risikoen for hjerte- og karsykdommer og tidlig død, konkluderte forskere i en studie.
  • «Å sitte er farligere enn å røyke» og «vi sitter oss til døde», uttalte professor James A. Levine til Los Angeles Times. Uttalelsene fikk mye oppmerksomhet. Levine har også uttalt til NRK Puls: «Å trene to-tre ganger i uken opphever ikke det negative ved å sitte for lenge».
  • Mange land, deriblant Norge, anbefaler innbyggerne - også de som allerede oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet - å redusere tiden man sitter i ro i løpet av en dag.

PROFESSOR: Her er Adrian Bauman under Idrettsmedisinsk høstkongress i helgen.Foto: Anders Minge

Bare farlig for inaktive

I helgen gjestet Adrian Bauman Idrettsmedisinsk høstkongress i Stavanger. Bauman er professor ved The University of Sydney. I 30 år har han forsket på fysisk aktivitet. De siste ti med fokus på stillesitting.

Han mener farene ved å sitte mye i ro, er litt overdrevet.

– Stillesitting er blitt fremhevet som en universell risikofaktor for hjerte- og karsykdommer og diabetes, på lik linje med røyking. Dette stemmer ikke. Er du fysisk inaktiv, så er det en risikofaktor. Men for dem som følger de fysiske anbefalingene om 150 minutters moderat fysisk aktivitet pr. uke, så er det ikke en stor risikofaktor, mener Bauman.

Han forteller at en rekke studier mellom 2008 og 2013 pekte på stillesitting som en risikofaktor i seg selv for hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og tidlig død.

– Alle - både forskere og media - ble veldig ivrige da de trodde de hadde oppdaget en ny risikofaktor. Helsemyndigheter lagde til og med nye retningslinjer om stillesitting. Men stillesitting er bare uheldig om du også er fysisk inaktiv, gjentar Bauman.

Eliminerte risikoen ved mye aktivitet

Uttalelsen baserer han på en stor metaanalyse han og flere kolleger gjorde på 16 studier med over én million deltagere tilsammen. Studien ble publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet.

De fant at de som drev med moderat fysisk aktivitet i 60–75 minutter pr. dag, tilsvarende rask gange, ikke hadde økt risiko for tidlig død - uavhengig av om de satt stille i mer enn åtte timer hver dag.

Men var man både inaktiv og satt stille i mer enn åtte timer for dag, så økte risikoen for tidlig død med hele 59 prosent sammenlignet med dem som var mest aktive. Altså er det spesielt en risiko forbundet med å sitte for mye samtidig som man er fysisk inaktiv.

150 minutter i uken

– Men de fleste er ikke fysisk aktive i 60–75 minutter pr. dag. Hvor stor er risikoen for dem som er litt mindre aktive, eksempelvis dem som følger anbefalingene og er aktive i 150 minutter hver uke?

– Studien viste at de som var i moderat fysisk aktivitet i 150 minutter pr. uke, eliminerte det meste av risikoen ved mye stillesitting. Risikoen ved stillesitting økte derimot i de gruppene som ikke oppfylte anbefalingene om 150 minutter pr. uke, sier Bauman.

Han mener det er viktig at man formidler at det er inaktivitet, dårlig kosthold og fedme som er hovedproblemene.

– Journalister skriver fortsatt det uriktige budskapet om at stillesitting er like farlig som røyking. I noen land er røyking et stort problem, men i mange høyinntektsland er dårlig kosthold og inaktivitet - i kombinasjon med fedme - den viktigste risikoen for hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og tidlig død, sier han.

PROFESSOR: Adrian Bauman.Foto: Anders Minge

– Bør endre retningslinjene

Norge er blant landene som anbefaler innbyggerne - også de som allerede oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet - å redusere tiden man sitter i ro i løpet av en dag. Det mener Bauman er feil.

– Det er for tidlig for nasjonale retningslinjer for stillesitting. Årsaken er at man ikke kan si hvor mye stillesitting bør reduseres, og hvilken type sitting man bør redusere, for å bedre helsen. Folk blir forvirret hvis vi gir dem uklare meldinger, særlig hvis vi senere endrer anbefalingene, sier Bauman.

Han mener man heller bør ha denne generelle retningslinjen: «Hvis du er inaktiv og ikke møter anbefalingene for fysisk aktivitet, kan det å sitte i ro over lengre tid øke risikoen for å utvikle kronisk sykdom».

Vil ikke endre retningslinjene

Helsedirektoratet mener de gjør lurt i å ha anbefalinger for stillesitting.

Jakob Linhave, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

– 70 prosent av befolkningen oppfyller ikke anbefalingene for fysisk aktivitet. Når så få oppfyller minimumsanbefalingene, er det fornuftig å oppfordre til mindre stillesitting. Det handler jo også om at vi ønsker å senke terskelen for hva som er fysisk aktivitet, sier Jakob Linhave, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

De har valgt å anbefale alle - også de som oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet - å sitte mindre. Det står de inne for.

– Når vi kommuniserer ut til befolkningen, så er det veldig vanskelig å gjøre et fornuftig skille her. Det er for øvrig ingen som tar skade av å reise seg ofte. Det har en positiv effekt på muskler, skjelett og blodomløp, sier Linhave.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå