Kraftige reaksjoner på Dyrevernalliansens nye kjøttmerking

– Dette er like bakpå som en miljøverner som reklamerer for billige flyreiser, sier dyrevenn Thomas H. Olsen.

«DYREVERN?»: Denne uken lanserte Dyrealliansen en ny merking av kjøtt som skal garanterer at dyrene har hatt det «bedre». Det får dyrevernere til å reagere.  Foto: Skjermdump/Dyrevernalliansen

Saken oppdateres.

Denne uken lanserte Dyrevernalliansen et nytt produkt fra «Dyrevernmerket». Tanken er å dyrevernsmerke kjøtt som skal gjøre forbrukerne sikker på at dyrene har hatt et bedre liv.

– Jeg er helt sjokkert. Merke kjøtt med dyrevern? Dette er kun skadelig for dyrevernskampen. En ekte dyreverner spiser ikke kjøtt.

Det sier Tomas H. Olsen bak bloggen Veganmannen.no.

– Dette er like bakpå som en miljøverner som reklamerer for billig flyreiser.

– Rettferdiggjør kjøttspising

For å produsere nok kjøtt, melk og egg til nordmenns forbruk, blir ifølge SSB nesten 70 millioner dyr slaktet på norske slakterier hvert år.

Olsen – som har kjempet for dyrs rettigheter i 18 år – sier at han er skuffet over alliansen og har bestemt seg for å ta avstand fra dem.

SKUFFET: Thomas H. Olsen – alias Veganmannen – mener at merkingen av kjøtt kun er laget for å vaske samvittigheten til kjøttspisere litt renere. – Dette er helt absurd, sier han.  Foto: Peter Dean

– Hele greien er helt absurd. Slike kampanjer setter kampen for dyrs rettigheter tilbake i tid. Det ødelegger rett og slett arbeidet vårt.

Han ser seg spørrende på hvordan storfe, kyllinger og gris som blir slaktet og fratatt friheten, kan ha noe som helst form for vern.

– Denne merkingen er ikke laget for dyrenes beste. Dette er merking for folk som spiser kjøtt og som ønsker seg litt bedre samvittighet. Rettferdiggjøring av kjøtt er ikke dyrevelferd.

«Vern av dyr til de drepes?»

Reaksjonen på sosiale medier lot ikke vente. Mens noen mener at kampanjen er flott, er det flere som reagerer sterkt på avsenderen.

Rema 1000 inne med flere millioner

Olsen sier han ville hatt større forståelse for kampanjen dersom avsenderen av kjøttmerkingen var et initiativ fra kjøttindustrien selv og ikke en organisasjon som driver med dyrevern.

Dyrevernsalliansen startet opp arbeidet med Dyrevernmerket i 2017, og har blant annet fått med seg matvarekjeden Rema 1000.

Grossisten har bidratt med 5,5 millioner kroner og har forpliktet seg til å støtte driften av prosjektet med ytterlige tre millioner innen februar 2020.

MERKET: Kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen, Live Kleveland, sier at de var klar over at det kom til å komme kritikk. – I dag spiser de fleste nordmenn kjøtt. Selv om vi oppfordrer til et plantebasert kosthold, kan vi ikke glemme de dyrene som inngår i kjøttproduksjon, sier hun.  Foto: Dyrevernalliansen

– Pengene Rema 1000 har vi brukt til å etablere kriteriene til merket. Per i dag har vi kriterier for kylling og kyr – melk- og kjøttproduksjon. På sikt skal vi få på plass kriterier for verpehøns og gris, opplyser kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen, Live Kleveland.

Hun informerer om at Coop og Norgesgruppen også ble spurt om å bidra, men at de ikke ønsket dette.

Forventet kritikk

Dyrevernalliansen sier de opplever at de fleste er positive til dyrevernsmerkingen. De har heller ikke registrert at noen har meldt seg ut av organisasjonen i protest.

– Vi forventet kritikk. Både fra bøndene og veganene. På den ene siden finnes det bønder som mener at dyrevernsorganisasjoner ikke skal blande seg i matproduksjon, mens det på andre siden finnes dem om mener at den eneste måten å være dyreverner på er å redde dyrs liv.

Dyrevernalliansen
  • Dyrevernalliansen er en norsk stiftelse som ble dannet i 2001.
  • Dyrevernalliansen arbeider med informasjon og påvirkning av myndigheter, dyrevernsorganisasjoner og publikum.
  • Dyrevernalliansen hjelper dyrene som trenger det aller mest, i intensivt landbruk, pelsindustrien og dyreforsøk.
  • For at et produkt skal bli merket som «dyrevennlig» har alliansen tatt utgangspunkt i følgende verdier for all omgang med levende dyr:
  • Det bør til enhver tid etterstrebes et mest mulig stress- og lidelsesfritt liv for dyr i alle deler av produksjonen.
  • Det bør legges til rette for positive opplevelser og trivsel for dyr.
  • Alle dyr bør håndteres respektfullt og varsomt.
  • Enhver tvil vedrørende dyrs velferd bør alltid komme dem til gode.
  • Alle dyr bør ses på som enkeltindivider med evne til både negative og positive sanseopplevelser.

Kilde: Dyrevernalliansen

Hun understreker at Dyrevernalliansen respekterer dette, men at alliansen ikke har tatt stilling til om det er godt eller dårlig dyrevern å spise kjøtt.

– I dag spiser de fleste nordmenn kjøtt. Selv om vi oppfordrer til et plantebasert kosthold, kan vi ikke glemme de dyrene som inngår i kjøttproduksjon, sier Kleveland.

Vil redusere kjøttforbruket

Dyrevernalliansen tror dyrevernsmerkingen vil redusere nordmenns totale kjøttforbruk.

– Dyrevernsmerket kjøtt vil være noe dyrere enn vanlig kjøtt, rett og slett fordi det koster mer å produsere. Med merket håper vi å gjøre forbrukere mer bevisste på at det koster mer å produsere, sier Kleveland.

Dyrevernalliansen garanterer at kjøttet som blir dyrevernsmerket, er laget av dyr som har hatt det bedre enn andre dyr i kjøttproduksjon.

– Årsaken til at vi ikke garanterer at dyrene har hatt det «bra», er at det er vanskelig å definere hva som er bra nok. Dette er både etikk og vitenskap. Vi lar det derfor være opp til hver enkelt å bestemme hva som er bra nok dyrevelferd.

Glad for mer informasjon

Daglig leder i Dyrebeskyttelsen i Norge, Åshild Roaldset, sier at hun personlig er glad for at det nå kan bli lettere for forbrukere å vite hvordan dyr i kjøtt- og melkeproduksjon har hatt det.

– Jeg tror at de fleste av oss tar rette valg for dyrevelferden, dersom vi har nok informasjon. Problemet er at produkter fra landbruket er for dårlig merket. Uten merking er det umulig for forbrukere å vite hvordan dyrene hadde hatt det under produksjon, sier hun.

– Dyrebeskyttelsen Norge er opptatt av at dersom man skal ha kjøtt og melkeproduksjon må dyrene bli godt ivaretatt på individnivå gjennom hele livsløpet og ved transport og slakt, sier hun.

På forsiden nå