Alpinstjernens elleville historie fra barnehagen: Klatret opp i tre med ski på beina

Ragnhild Mowinckel forteller om barndommen i Molde og støtten fra familien.

I et åpenhjertig intervju i Henrik Elvestads podkast «Sportsidioten» snakker Ragnhild Mowinckel om den lange veien fram til medaljene i Pyeongchang-OL og Åre-VM.  Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Saken oppdateres.

I et intervju i podkasten «Sportsidioten» med Henrik Elvestad, snakker Ragnhild Mowinckel om den lange veien fra karrieren startet og fram til sølvene i OL.

Blant historiene som serveres, er et spesielt minne hun er blitt fortalt av foreldrene.

– De ringte fra barnehagen og sa at «nå har Ragnhild klatra opp i et tre med langrennsski her». Jeg så bare utfordringer, dette skulle jeg klare. Jeg hadde en ekstrem mestringsfølelse på det meste. Men som mamma sa: «Da får dere vente til hun kommer ned igjen, da.» Det var litt sånn, sier Mowinckel.

Foreldrene Sissel og Harald har vært viktige støttespillere i Ragnhild Mowinckels karriere.  Foto: Eirik Heen

Konkurerte mot guttene

Hun snakker også om at hun har hatt et sterkt konkurranseinstinkt så lenge hun kan huske.

– Jeg skulle slå gutta, det var alltid konkurranse, det skulle jeg klare. Jeg prøvde å få med noen venninner noen få ganger. Men jeg var jo god, så det ble kjedelig for dem. Gutta ble irritert, for de skulle ikke bli slått av en jente, så det ble en bra konkurranse, sier hun.

Mowinckel var aktiv og allsidig da hun vokste opp i Sportsklubben Rival.

– Jeg var tidlig allsidig. Fotball var sommergreie, og så var det alpint om vinteren. Så var jeg innom håndball og allidrett. Jeg var med på en kretssamling i fotball, men hadde ikke tid til det for det var så mye annet. Jeg elsket fotball og syntes det var kjempegøy å spille, men alpint sto meg nærmere. Utfordringa var mye større der enn i fotball. Det var mye vanskeligere å gjøre ting på ski enn det var i fotball. Jeg følte meg ikke så god i fotball som i alpint, og ville heller holde på med det jeg var best på, forteller Mowinckel.

Alpinfamilie

Hun ble alpinist fordi storesøster Christine og storebror Fredrik drev den idretten med stor støtte fra foreldrene Sissel og Harald.

– Jeg ble ikke satt ned i slalåmstøvelen med én gang, det var sikkert to år med langrenn først, sier hun.

Mowinckel var barnestjerne i Molde og omegn og fikk sjokk da hun begynte å konkurrere med jevnaldrende utøvere fra resten av landet.

– Da oppdaget jeg at jeg ikke var best lenger, og det var et slag i trynet. Det var en oppvåkningsgreie. «Nå må jeg jobbe og ikke bare fjase rundt.» Jeg begynte å lytte mer på trenerne, hørte hva de sa og prøvde på det. Da ble det litt bedre. Det siste året i landsfinalen var jeg 12 år cirka, og da vant jeg super-G, mimrer hun i samtalen med Elvestad.

Ragnhild Mowinckel trener nå for å komme tilbake etter en alvorlig kneskade.  Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Opptrening etter kneskade

Ragnhild Mowinckel er i opptrening etter den alvorlige kneskaden som oppsto da hun falt på utfortrening i Andorra 12. mars.

Fremre korsbånd og begge meniskene i høyre kne ble ødelagt i uhellet.

Nå jobber Rival-kjøreren for å komme tilbake i toppen når kommende sesong i verdenscupen starter til høsten.

– Det går sakte. Jeg er en utålmodig person i utgangspunktet. Men jeg må smøre meg med tålmodighet, og skynde meg sakte. Nå er det slik at jeg har flyttet perspektivet litt. Jeg blir veldig glad for små fremsteg. Det betyr mye om jeg kommer litt lenger i en øvelse, sa Mowinckel om skaden i et intervju med Rbnett i mai.

På forsiden nå