Birgit Skarsteins knep har gjort konkurrentene nysgjerrige. Hemmeligheten ligger hos Halldor Skard (74).

I en leilighet på Gaustad kan Paralympics-håpet ha tatt innersvingen på konkurrentene.

Halldor Skard liker å være med på Birgit Skarsteins treningsøkter.  Foto: PRIVAT

Saken oppdateres.

GAUSTAD/PYEONGCHANG: «Dette er rått. Akkurat det vi ser her, det liker jeg».

Halldor Skard (74) sitter bøyd over datamaskinen. På skjermen ruller Birgit Skarsteins (29) siste treningsøkt før avreise til Paralympics.

I månedsvis har Skarstein jobbet innbitt med de små detaljene - de som kan bli avgjørende i Pyeongchang. Nå har hun tatt oss med til en leilighet på Gaustad i Oslo.

– Hvem hadde trodd at mitt hemmelige våpen sitter her oppe? sier Skarstein og ler.

Birgit Skarstein har også et spesielt vennskap med en av Norges OL-helter. Les mer her:

Hjelper Skarstein på to områder

Skarstein og Skard deler en lidenskap for livet generelt og skinerding spesielt. Han beskriver henne som en «dynamisk kraft». Skarstein kaller 74-åringen «en guru».

Men dette er ikke bare en hyggestund. Skard hjelper Skarstein på spesielt to områder:

1) Håndleddstøtter til Skarsteins staver. Hensikten med nyvinningen er å fordele trykket fra stavene på en større flate. «Dette er en ekstra konkurransefordel i Paralympics», sier Skard - i henvisning til at man ikke bruker ben i Skarsteins klasse. I tillegg til håndleddstøtten, limer også Skard på en kraftkloss, som skal sørge for at Skarstein slipper å bøye håndleddet når hun bruker staven.

Her viser Halldor Skard de to utstyrstilleggene på Birgit Skarsteins staver. Den hvite kraftklossen - som her er inntil staven - er ment for å bedre vinkelen. Den svarte håndleddstøttens jobb er å fordele trykket på hvert stavtak, noe som blant annet bidrar til å forebygge skader og unngå blemmer.  Foto: Nicholas Bergh

2) Teknikkgir. Skard, Skarstein og hennes forlovede Martin Sletten bruker begrepet «gir» når de diskuterer teknikk. Begrepet omhandler takten på stavtakene i forskjellig partier i løypen. Skarstein bruker fire forskjellige gir. «Når man bevisstgjør gir, klarer Birgit å automatisere en teknikk - avhengig av fart og helning», forklarer Skard.

Han mener dessuten langrennsløpere - spesielt de som går langløp - har mye å lære av Skarstein.

Når Skarstein kommer på besøk går mye av praten i teknikk og utstyr. Møtene på Gaustad har vært hemmelige. Inntil nå. Hvorfor?

– Det er veldig fint å ha roen til å jobbe, forklarer Skard.

– Hvilke andre utøvere jobber du med?

– Jeg vil helst ikke si det. Grunnen er å beskytte dem fra ekstra pågang. Men det er løpere på toppnivå.

– Du må snakke med pappa

Det første synet som møter oss i inngangspartiet er en hiphop-inspirert caps. 74-åringen driver med breakdance på fritiden. De siste 2,5 årene har han også designet langrennsutstyr på spisebordet. Skard omtaler seg selv som «oppfinner».

Han er også tidligere professor på Norges Idrettshøyskole. Men det var imidlertid som foredragsholder at han møtte Birgit Skarstein for første gang.

– Jeg hadde fulgt med på den TV-serien (Lars Monsens Ingen grenser, journ. anm.). Jeg var mektig imponert over denne gale damen. Hun var jo klin gæren!

Halldor Skard og Birgit Skarstein er full av lovord om hverandre. Her sitter Skard og jobber med utstyret - mens Skarstein følger engasjert med.  Foto: Nicholas Bergh

Under foredraget satt Skarstein på første rad. Og etterpå fant duoen tonen raskt. Det var imidlertid ikke før sommeren 2017 at de begynte å samarbeide. Initiativet kom fra Skards sønn og olympisk mester i kombinert Halldor Skard jr. «Du må snakke med pappa», sa han til Skarstein.

Uenige om betydningen

Kanskje ante Halldor Skard jr. hva han satte i gang. Siden i fjor sommer har Skarstein hatt sin beste sesong i skisporet. I februar tok hun sin første verdenscupseier i langrenn - og sikret også sammenlagtseieren i verdenscupen.

– Girene og utstyret har hevet nivået mitt. Den kombinasjonen gjør at jeg får nyttegjort mer kraft i hvert tak, sier Skarstein.

Så forteller hun videre om Skards rolle i suksessen. Da skyter 74-åringen inn:

– Jeg vil si noe der. Hun har tatt noen valg. Jeg er én av kanskje 30 som har hjulpet henne til et valg. Der har du perspektivet. Jeg kan ikke si at jeg er tungen på vektskålen. Det ville vært utrolig navlebeskuende. Det er ikke sånn det funker, sier Skard engasjert.

– Han er veldig ydmyk, sier Skarstein med et glis.

– Det er sannheten, kontrer Skard.

Har du fått med deg den spesielle løsningen i Pyeongchang?

Nysgjerrige konkurrenter

Men det de gjør her oppe på Gaustad, har en effekt. Det er de hvert fall enige om. Derav hemmelighetskremmeriet.

– Foreløpig vil vi jo at hun skal ha en fordel, sier Skard, som legger til at utstyret er lovlig å bruke og tilgjengelig for alle.

– Jeg har ikke viftet rundt med utstyret. Men når folk spør, har jeg svart, sier Skarstein.

Foreløpig bruker ikke Skarsteins konkurrenter håndleddstøttene. Men de har blitt lagt merke til.

Under verdenscupen i Oberried, Tyskland i januar spurte konkurrenten Andrea Eskau om å få teste utstyret. Etter en prøvetur brøt tyskeren ut «oi, dette funker jo!».

Det tyske laget rakk imidlertid ikke å endre utstyr før Paralympics - blant annet på grunn av at sponsoravtaler begrenser valgmulighetene deres.

– Men folk er på hugget. De følger med. Det er et kompliment at de legger merke til det jeg har gjort i år - og at de bryr seg om hva jeg driver med. Men det er forskjell på folk. Noen vil enten ha det selv eller teste det. Andre kan ønske å blokkere det, sier Skarstein.

Halldor Skard er Birgit Skarsteins «utstyrsguru». Dagen før avreise til Pyeongchang kom Skarstein innom leiligheten på Gaustad for å hente spesialdesignede staver.  Foto: Nicholas Bergh

Fryktet forbud

Skarstein har fått tillatelse fra FIS, men fryktet likevel at utstyret ville forbys under Paralympics. Derfor har hun også konkurrert uten håndleddstøtte denne sesongen - for å være forberedt på alle scenarioer.

Den tankegangen gjennomsyrer også treningen. Forrige sesong gikk Skarstein Paralympics-løypene med hodekamera. Hun fant ut det bratteste partiet har en stigningsprosent på 16 prosent.

– Derfor har jeg trent mye på 18 prosent stigning, i tilfelle det blir løst føre, forklarer Skarstein.

Hverken i Sotsji i 2014 eller i Rio, den gangen som roer, har det endt med medalje. På søndagens 12-kilometer brøt hun etter et fall.

Hun får imidlertid en ny sjanse på sprinten. Prologen starter klokken 2 natt til onsdag norsk tid.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå