Disse jentene har vunnet alles hjerter før OL. Historien deres kan fort bli en ny Hollywood-suksess.

– Noen ganger må du bare ta sjansen.

Snart full fart i boben for Seun Adigun, Ngozi Onwumere og Akuoma Omeoga.   Foto: SHANNON STAPLETON / Reuters

Saken oppdateres.

Adigun med foreldre og røtter fra Nigeria, blir den aller første bobkjøreren fra Afrika i denne idretten.

Under OL i Sotsji i 2014 ble hun så inspirert at hun fikk lyst til å prøve seg i en for henne ny idrett.

Det høres sikkert ut som en Hollywood-film, og det kan bli det hvis noen tenner på ideen slik man gjorde med Jamaicas herrelag i bob. Den gangen førte herrelagets OL-innsats i 1988 til filmen som på norsk het Kalde rumper.

Men det er 30 år siden, og nå er det kvinner som begir seg inn på banen.

Historien om Seun Adigun, som bor i Houston i Texas, er spesiell.

Hun deltok under sommerlekene i London i 2012, da på 100 meter hekk.

Nå blir hun den første afrikanske utøveren som deltar i bob i et OL.

I hele OL-historien er det 55 afrikanere fra 13 nasjoner som har vært med i vinter-OL. Det beste resultatet er en 13. plass til et kunstløppar fra Sør-Afrika.

Har hatt mange drømmer

Hun drømte først som liten om å spille basket i NBA, men ble friidrettsutøver.

Adigun ble etter å ha sett idretten på TV fra Russland, så inspirert at hun bygget sin egen slede av tre i garasjen.

Seun Adigun skal styre boben i Pyeongchang. Tidligere har hun vært med i sommer-OL som friidrettsløper.   Foto: SHANNON STAPLETON / Reuters

Hun er intervjuet i en rekke amerikanske medier, som CNN og CBS. Der kommer det frem at hun alltid har ønsket å gjøre ting som ingen andre gjør, og nå får hun virkelig til det.

Bob er en tøff idrett, med høy fart i svingene. Adiguns fordel er at hun er rask, og får et godt utgangspunkt når hun skyver i gang farkosten. Hun må ha med en bremser, og det blir enten Akuoma Omeoga eller Ngozi Onwumere. Også de har nigerianske foreldre.

Adigun har på ingen måte vært redd for å kaste seg ned i en bob som får høy fart i banen.

– Frykt er virkelig bare en mulighet til å lære, sier hun til amerikanske CNN.

Hun gjør dette med stolthet, og en måte å takke Nigeria på.

– Det er der familien kommer fra, der er derfra hun har sine røtter og sin kultur.

I intervjuet med CNN understreker hun også at motstand ikke er noe å være redd for, og at frykten for det ukjente ikke trenger å bli en begrensning.

Seun Adigun (f.v.), Akuoma Omeoga and Ngozi Onwumere er medlemmer av Nigerias bobteam. Her poserer de på et arrangement på Manhattan i New York 7. desember.   Foto: SHANNON STAPLETON / Reuters

Fordel å være god starter

Harald Rolfsen, president i Norges ake -, bob- og skeletonforbund, synes det er fint at det kommer nye deltagere i den idretten.

– Det viktigste i bob er selve starten. Kan du ikke starte, har du ikke noe i bob å gjøre, sier Rolfsen.

– Det som er problemet for Norge er at vi ikke har nok friidrettsutøvere som kunne vært med hos oss. I OL 1998 og 2002 hadde Arnfinn Kristiansen med seg friidrettsutøvere, forteller han.

Det er ikke noe som tyder på at det skal bli OL-utøvere fra NABSF i noen av de tre grenene.

– Vil denne boben fra Nigeria ha noen mulighet?

– Ikke til å komme høyt på resultatlisten. De kan nok få opp farten i starten, men klarer ikke å holde den nedover. Akkurat som rallycross-kjører Petter Solberg må «tune in» bilen, må bobkjørere gjøre det. Og der har de ikke nok erfaring. De landene som er gode, er altfor langt foran.

Fikk inn nok penger

Seun Adigun og hennes lagvenninner har hatt en innsamling for å få nok penger til dette prosjektet, som har pågått i tre år.

Den 20. februar skal de i aksjon under lekene, som starter den 9.

De husker for øvrig godt laget fra Jamaica, som under OL i Calgary i 1988 stilte i en bob. Det er 30 år siden.

Det som er budskapet til trioen fra Nigeria, er at man ikke skal være redd for å ta risiko.

– Noen ganger kan man stå foran en dør uten å vite hva som er på den andre siden, sier Adigun.

Hun tenker at det er like greit å åpne den døren og finne ut hva som er bak.

– Det å være litt ukomfortabel er hverken dumt eller galt – det er bare annerledes. Noen ganger må man bare ta sjansen

På forsiden nå