Hylles som en av norsk idretts største etter ny OL-medalje: – Det har vært en utrolig reise, men alle gode ting tar slutt

Etter medalje i sitt siste individuelle OL-løp er Emil Hegle Svendsen lettet og overlykkelig. Samtidig letter 32-åringen på sløret og innrømmer at karrièren kan være over etter sesongen.

Nå er det kanskje slutt med en bronsemedalje. Emil Hegle Svendsen møtte norske medier på anvist bronseplass i et telt etter løpet.   Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Saken oppdateres.

PYEONGCHANG: Emil Hegle Svendsen har lenge gjort det klart at han aldri blir en gammel skiskytter. En ny Ole Einar Bjørndalen.

Allerede etter Sotsji-OL vurderte han å legge opp. Nå er tankene der igjen, kanskje sterkere enn noen gang. Før OL i Pyeongchang er over innrømmer Hegle Svendsen at han vurderer om nok er nok.

I møte med norske medier i pressekonferanseteltet utenfor skistadion uttrykker han enorm glede over at han lykkes med å vinne bronse. Samtidig prøver han ikke å legge skjul på at dette kan bli noe av det siste han gjør med børse og ski på øverste nivå.

– Jeg er tilfreds med at min kanskje beste periode i karrièren er over, og at karrièren er på hell. Men jeg kan fortsatt ta medalje, og da er det artig, sier han.

BRONSEGUTTEN: Emil Hegle Svendsen endte med bronsemedalje på fellesstarten i Pyeongchang.  Foto: MARTIN SLOTTEMO LYNGSTAD

Siste OL

Når han får oppfølgingsspørsmål om karrièren er såpass på hell at han til våren kan gjøre noe annet, svarer Hegle Svendsen:

– Det blir litt feil å sitte og prate om det akkurat nå, men det er klart – tanken har streifet meg. Det har vært en utrolig reise, og alle gode ting tar slutt. Vi får se. Jeg er i hvert fall en utrolig lykkelig mann i dag, og så får vi se hva som skjer i morgen.

Det er nesten fire år siden Hegle Svendsen sto på toppen av seierspallen sist, i slovenske Pokljuka i desember 2014.

Emil Hegle Svendsen tillater seg en aldri så liten jubelscene da han får høre at hans bronse gjør at Norge tangerer rekord-OL på Lillehammer i antall medaljer.   Foto: MARTIN SLOTTEMO LYNGSTAD

Siden den gang har kurven pekt feil vei, som han sier det.

– Det er definitivt artigere å kjempe i teten, og ser du på snittplasseringene mine de siste fire-fem årene, er ikke de all verden. Det er ikke det jeg går for, og da er det greit å begynne å tenke på det.

Søndagens noe overraskende OL-medalje gjør det på en måte lettere å gi seg, men det er ikke det som er avgjørende for Hegle Svendsen.

– Det viktigste for at jeg skal fortsette er å kunne være blant de beste. Det virker som er litt tungt akkurat nå, sier han.

Søndag gjorde han nettopp det, uten at han hadde det grann tro på det på forhånd. For de første rennene i OL har gått på selvtilliten løs for medaljegrossisten. 18. plass på sprinten ble fulgt opp med en 20. plass på jaktstarten. Hegle Svendsen var i villrede, og skjønte ikke hva han skulle gjøre for å få ting til å stemme på standplass.

Svendsen får en klem av den norske skiskyttertreneren Siegfired Mazewt. Han var tidligere trener til gullvinner Martin Fourcade som står til høyre her.   Foto: MARTIN SLOTTEMO LYNGSTAD

Og selv om det var bedring å spore med en 10. plass på normaldistansen, var de negative tankene overveldende.

– Dette OL-et har vært et helvete for meg, og det var deilig at jeg kunne greie det. Jeg hadde ikke troen i det hele tatt, skal jeg være ærlig.

– Hvorfor ikke?

– Det har ikke gått veien. Før, når jeg har jobbet hardt, så har det gått veien. Nå har det ikke vært i nærheten. Derfor var det deilig å greie det.

Emil Hegle Svendsen gratulerer vinneren Martin Fourcade. Simon Schempp tok sølvet.   Foto: MARTIN SLOTTEMO LYNGSTAD

18. februar-magien

Hegle Svendsen startet fellesstarten med én bom på første liggende, og plasserte seg i bakre halvdel av feltet. Han fulgte opp med fullt hus på andre liggende, før det ble en ny bom på første stående. Da Hegle Svendsen kom inn til den siste stående skytingen var det som åttendemann. Gullvinner Martin Fourcade og sølvmedaljør Simon Schempp hadde begge skutt en bom hver, men var likevel utenfor rekkevidde. Erik Lesser måtte imidlertid ut i to strafferunder, og ga trønderen muligheten til å komme i kapp i kampen om medalje.

KAKEMOMS: Hegle Svendsen gledet seg til kake etter bronsemedaljen på fellesstarten. Heldigvis for han fikk han det som han ønsket.  Foto: Rune Petter Ness

RASKT LEVERT: Kaken sto på bordet – ferdig pyntet – et par timer etter at bronsen var i boks.   Foto: Rune Petter Ness

Hegle Svendsen skjøt fullt, og gikk ut sammen med Lesser og Benedikt Doll. Ingen av tyskerne hadde noe å stille opp med mot en Hegle Svendsen som, inspirert av Marit Bjørgens strålende stafettavslutning lørdag, tok kommandoen i avslutningen og avgjorde bronsekampen akkurat som han ville.

På 18. februar. Den samme datoen som han tok sitt første individuelle OL-gull i Vancouver i 2010. Og den samme datoen som han tok sitt andre individuelle OL-gull i Sotsji 2014.

Ikke verst for en skiskytter som har følt seg som en turist den første OL-uken.

Foreldrene måtte måle Emils høyde hver dag

– En av de største vi har hatt

Prestasjonen får lagkameratene til å dra frem de virkelig store ordene om bronsevinneren.

– Jeg synes at Emil har fått litt lite skryt. Hele karrièren har han vært i skyggen av Ole Einar (Bjørndalen), og så i skyggen av Johannes (Thingnes Bø). Merittlisten hans er noe av det råeste i norsk idrett. Det er ikke tilfeldig at han klarer dette, for han er en av de kaldeste fiskene vi har i norsk toppidrett. Det er ekstremt imponerende, sier Tarjei Bø.

Johannes Thingnes Bø trekker det enda litt lengre.

– Han er en av de største vi har hatt i Norge. Han fortjener mer skryt og legendestatus, sier han.

Selv mener ikke Hegle Svendsen at han er satt i skyggen.

– Jeg er fornøyd med gullene og seirene jeg har tatt. At jeg kunne pynte på den statistikken på slutten, det er mer enn godt nok for meg. Jeg har ikke ambisjoner om å bli nevnt som en legende, eller som den største. Det betyr ikke noe for meg, sier Hegle Svendsen.

  Foto: Rune Petter Ness

På forsiden nå