Ingvild Flugstad Østberg mistet fetteren på Utøya: – Han var som en bror for meg

VM-løper Ingvild Flugstad Østberg trodde at det skulle bli lettere med årene.

Ingvild Flugstad Østberg skal gå tremil i VM lørdag. Med seg i tankene har hun sin fetter som døde på Utøya i 2011.  Foto: JON OLAV NESVOLD / BILDBYRÅN

Saken oppdateres.

SEEFELD: Ingvild Flugstad Østberg husker det så godt. Hun var hjemme da hun hørte meldingene om bomben ved regjeringskvartalet 22. juli 2011. Så kom nyhetene om at det skjedde noe på Utøya.

Hun visste at fetteren var på sommerleiren. Hun sendte meldinger. «Hvor er du?»

Men familien fikk ikke noe svar på noen dager.

Skal gå tremil lørdag

Ingvild Flugstad Østberg skal gå tremilen lørdag. Under VM har hun vært konsentrert om langrenn, lagvenninnene og gode prestasjoner. Det å få medaljer foran et folkehav er alltid stort.

Østberg i mål etter 10-kilometeren, tidligere denne uken.  Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

Løperen fra Gjøvik har opplevd det mange ganger, både i OL og VM. Nå senest i Seefeld med fire medaljer: Sølv på skiathlon, bronse på lagsprint, bronse på 10 km og sølv i stafett. I Østerrike har hun fått sine første individuelle VM-medaljer.

I sitt femte VM kan det bli like mange medaljer å ta med hjem dersom avslutningsdistansen sitter.

Det har så langt blitt mange medaljer på Østberg. Lørdag går hun for å ta én til.  Foto: HARALD STEINER / BILDBYRÅN

28-åringen har hatt stor suksess i karrieren, men livet som sådan har også ført til hendelser som for alltid vil prege henne.

Får de samme tankene

Fetteren var nylig innmeldt i AUF i 2011. Han var på sin første sommerleir.

Etter hvert fikk familien vite at 18-åringen hadde mistet livet på Utøya.

Hans søster var Østbergs beste venninne, og de tre var ofte sammen.

– De siste årene har jeg hatt mange tanker om hvordan han hadde vært i dag. Det som skjedde var så brutalt. Ingenting kan gjøre at dette noen gang blir greit. Det er så vondt.

Da hun var ute og trente i etterkant av den grusomme hendelsen, føltes det som frihet. Men Østbergs hjerne var et annet sted.

– Tar jeg den samme ruten hjemme i dag, kommer alle tankene tilbake, sier hun.

Senere merket hun at innstillingen til ski forandret seg. Gleden ved å gjøre det bra var der, men samtidig fikk hun et helt annet perspektiv på hva som er viktig. Ofte var hun i strid med seg selv: Er dette viktig eller er det bagateller?

Ingvild Flugstad Østberg

Født: 9. november 1990

Klubb: Gjøvik

Kommer fra: Gjøvik

Bosatt: Oslo

Sivilstand: Samboer

Meritter: OL: 2 gull (4 x 5 km stafett 2018 og lagsprint 2014), 1 sølv (sprint 2014). VM: 1 gull (lagsprint 2015), 1 sølv (15 km skiathlon 2019), 2 bronse (lagsprint, 10 km klassisk 2019, sølv stafett 2019. 16 enkeltseire i verdenscupen. Vant Tour de Ski 2018/19.

Hadde nære bånd

I familiesammenkomster og på ferier hadde Ingvild, han og søsteren vært mye sammen.

– Jeg var nesten like mye der som hjemme, forteller Østberg, oppvokst på Gjøvik.

Hun kunne ta på seg skiene utenfor huset og gå få meter til stadion. Der skulle hun komme til å drive både med langrenn og fotball fra hun var liten, og etter hvert ble hun like god i begge.

Ingvild Flugstad Østberg vokste opp med mye idrett i barndommen. Til slutt ble hun skiløper.  Foto: JOEL MARKLUND / BILDBYRÅN

Det var et kvarter med bil til huset til tante, onkel og barna deres. Jentene, med ett års aldersforskjell, ble bestevenninner og er det fortsatt.

Fetteren hang alltid med dem. Han var to år yngre enn Ingvild.

– Han var som en bror for meg. Jeg kommer aldri til å komme over det. Med årene hadde jeg trodd at det skulle bli lettere.

Måtte tillate seg å føle både glede og sorg

Fetteren pleide å heie på henne, han ville at hun skulle gå fort. Nettopp slike påminnelser fra foreldrene hans hjalp henne videre. Hun skjønte at det var lov til å være skuffet etter et renn. Tidligere måtte hun gi seg selv tillatelse til det.

– Både familien og jeg har funnet ut at det er lov til å føle glede, sorg og irritasjon. Vi vet likevel så godt at det viktigste i livet er familie og venner. De nærmeste. Jeg har alle deler av skalaen på følelser på de fleste områder etter det, men er samtidig bevisst på hva som betyr noe.

– Fikk du tilbake den samme følelsen da det skjedde to dødsfall i sommer, med Vibeke Skofterud og Ida Eide?

– Ja, det gjorde jeg. Jeg føler på det ofte uansett og kjenner det igjen, men det er en annen type sorg.

Ingvild Flugstad Østberg setter familie og venner først.  Foto: JON OLAV NESVOLD / BILDBYRÅN

– Ble du plutselig voksen den gangen?

– Om jeg ble mer voksen og reflekter er vanskelig å si, men det ble en wake up call. Jeg har alltid visst at venner og familie er viktig for meg, nå ble det enda viktigere.

Vil aldri glemme

Ingvild Flugstad Østberg har med vennen sin i hjertet, uansett hvor hun er. Han var så god mot alle og satte aldri seg selv først.

– Han drev med ski og fotball, og var ivrig som fotballdommer. Han kunne blitt virkelig god.

Når Ingvild Flugstad Østberg jager av sted på tremila lørdag, i håp om å komme på pallen, er all fokus der. Hun drømmer om en gang å vinne et individuelt VM- eller OL-gull.

Det er som om hun hører fetteren heie på henne og ber henne aldri gi opp.

Ingvild Flugstad Østberg har en jobb å gjøre.

På forsiden nå