Lorentzen etter OL-suksessen: Allerede neste helg er planen å bli verdensmester

– Gjør jeg det jeg har gjort i OL, blir jeg det, sier Håvard Lorentzen.

VIL VÆRE NUMMER ÉN: Håvard Holmefjord Lorentzen har tenkt å revansjere seg allerede neste helg og klatre helt opp på pallen.  Foto: Rune Sævig

Saken oppdateres.

PYEONGCHANG: Han hadde mål om medalje. Han drømte om gull. Etter OL står Håvard Holmefjord Lorentzen igjen med én gullmedalje og én sølvmedalje.

– Dette er bedre enn det jeg drømte om, konkluderer Lorentzen overfor BT.

Mandag ble han den første bergenser med individuelt OL-gull da han vant 500-meteren. Fredag var det ny gullsjanse for Lorentzen, og han leverte en kanontid på lavlandsbanen i Gangneung i OL på 1000-meteren. 1.07,99 gjorde at den koreanske jubelen stilnet fullstendig.

Tapte med en halv meter

Lorentzen satte seg ned på indre bane for å vente. Bergenseren gikk i tredje siste par, og han visste at hans hardeste rival, nederlandske Kjeld Nuis, kom i siste par.

Storskjermen i hallen viste et hundredelsdrama uten like. Lorentzen holdt hender med trener Jeremy Wotherspoon for å holde ut spenningen. Han kikket ned i isen. Han så opp på storskjermen. GPS-målingen fortalte at nederlenderen lå og vaket akkurat rundt Lorentzens tid. Noen hundredeler foran, noen hundredeler bak. Likt!

Men i mål, fire hundredeler foran.

Dermed gikk gullet til Nuis på 1.07,95, sølvet til Lorentzen og bronsen til koreanske Kim Tae-yun.

– Det var enormt spennende å sitte og følge med på tiden til Nuis som byttet mellom å være på grønn eller rød side i forhold til meg, sier Lorentzen.

Sprint er lunefullt. Tilfeldigheter spiller inn. Alt er marginalt. Om man er litt for treg i starten eller ikke setter svingen opp helt perfekt, kan det være forskjellen på farge på medaljen.

– På 500-meteren vant jeg med et hundredel. Nå tapte jeg med fire hundredeler. Det utgjør kanskje en halv meter. Slik er sprint, sier Lorentzen avslappet. Mens han trekker på skuldrene, på sitt sedvanlige vis.

Trener Jeremy Wotherspoon identifiserte underveis i 1000-meteren årsaken til at det ikke ble gull. Den tredje svingen var ikke optimalt satt opp.

– Da tenkte jeg: «Det skulle han gjort bedre». Det forsvant garantert fire hundredeler der, sier Wotherspoon, som er klar i sin dom over resultatet.

– Det er kjempebra å ta sølv, men han kunne vunnet, og han skulle vunnet.

– Litt skuffelse

Da løperne begynte på æresrunden etter 1000-meteren var slutt, fikk BT øyekontakt med Lorentzen fra posisjonen på tribunen. Ingen tvil om at førstereaksjonen var en anelse skuffelse. Lorentzen viste med pekefingeren og tommelen hvor lite han følte han var bak Nuis. Grimasen i ansiktet bar preg av at han følte det kunne gått litt bedre.

Stjernen fra Fyllingsdalen er bygget slik at ikke er 100 prosent fornøyd med noe annet enn 1. plass. Da Lorentzen møtte pressen hadde han bestemt seg for å være fornøyd, og det var han nok også, men:

– Litt skuffelse, det var det, men når jeg ser tilbake på det er jeg superfornøyd.

De som venter på at Lorentzen snart skal komme på Flesland for å bli tatt imot som den bergenshelten han er, må vente litt til. Mandag reiser han til Changchun i Kina for å gå verdensmesterskap i sprint. Det er allerede første helgen etter OL.

– Jeg vil gjerne bli sprintverdensmester. Jeg skal ta turen bort og ...(Lorentzen tenker seg litt om) ... bli det!

I sprint-VM er det sammenlagtprestasjonen på 500-meter og 1000-meter som teller.

– Gjør jeg det samme jeg har gjort her i OL, så er ingen i nærheten. Da blir jeg verdensmester, sier Lorentzen.

Drømmesesong og drømme-OL

Landslagssjef Sondre Skarli sier han hadde mål om tre medaljer i OL. Før fellesstarten med Sverre Lunde Pedersen lørdag, har Norge to gull, ett sølv og én bronse.

– Det har vært en drømmesesong, som nå er blitt kronet av et drømme-OL, sier Skarli.

På forsiden nå