Lund Svindal nektet å bli «litt mer fornuftig». Som et lite medisinsk under fortsetter han å vinne.

Aksel Lund Svindal så slutten på karrieren, og takker lagkameratene for at han orker å fortsette.

Aksel Lund Svindal deler seierschampagne med Christof Innerhofer. Italieneren på annenplass var full av lovord om det norske laget.   Foto: ALESSANDRO GAROFALO, Reuters/NTB scanpix

Saken oppdateres.

Kalenderen viste 11. oktober. På Fornebu skinte solen, inne hos Norway Design var det promotering av VM-genser og antrekk til de norske alpingutta som går under navnet «Attacking Vikings». Aksel Lund Svindal var der. Sikkert hans noen og tredevte sponsoroppdrag denne høsten.

Men de angripende vikingene betyr noe helt spesielt for 35-åringen fra Lillestrøm. Da han på en utrolig norsk dag sto som vinner av super-G-rennet i Val Gardena fredag ettermiddag, var det nettopp vikingkompiser han lovpriste. De er en av grunnene til at han fortsatt kjører fort på ski.

Nesten som i langrenn

– Det er gøy å være med tur, sa han til NRK etter at det ikke lenger var noen tvil om at dette var hans seier. Når intervjuer ville snakke om hans egen triumf, var han rask til å dra frem innsatsen til de andre norske løperne.

– Vi er fire blant de syv beste. Nesten som i langrenn det, sa han og gliste.

Nå ble det fire nordmenn blant de åtte beste til slutt. Johan Clarey kjørte med et sent startnummer inn til 4. plass. Kjetil Jansrud ble nummer tre, Aleksander Aamodt Kilde nummer fem og Adrian Smiseth Sejersted nummer åtte. Laget hadde prestert. Uten laget innrømmer vinneren at det ville vært tungt å være med.

Med den ene staven teipet fast til hansken kjørte Aksel Lund Svindal ned til sin 35. seier i verdenscupen. Han sa før sesongen at han på ett eller annet tidspunkt skulle bli litt mer fornuftig. Tiden er fortsatt ikke inne for det.   Foto: Marco Trovati, AP/NTB scanpix

– Det er ikke noen vits å reise ut alene hvis du ikke må, sa han etterpå.

Da det norske alpinlandslaget dro til Nord-Amerika før de første fartsrennene i verdenscupen kunne Svindal reist alene fra Innsbruck hvor han bor. Han dro først til Oslo for å reise sammen med sine lagkamerater til renn og treningsleir.

En periode som skulle avgjøre om han skulle fortsette som alpinist i verdensklasse.

50 prosent sjanse

Den oktoberdagen på Fornebu visste han ikke om han i det hele tatt skulle fortsette som alpinist.

– Jeg er heldig som har såpass lang tid på å kunne ta et valg. Om det blir i år eller neste år, så skal jeg vite at det var en god avgjørelse. Jeg skal ikke sitte i sofaen og angre på at jeg ga meg.

Han har en karriere som har handlet om suksess i årevis. Men den har også vært preget av utallige skader. Slik var det i høst, som det hadde vært 12 måneder tidligere. Hele forsesongen måtte han svare på utallige spørsmål om egen helse. I oktober mente han at det var 50 prosent mulighet for at han kom til å kjøre verdenscup på ski og VM i Åre.

– På ett eller annet tidspunkt må man bli litt mer fornuftig.

Han hadde fått advarsel fra legene for lenge siden. De kom med sine formaninger.

Sterk norsk laginnsats. Norge hadde fire løpere blant de åtte beste i super-G rennet i Val Gardena. Her er hele laget på pallen.   Foto: ALESSANDRO GAROFALO, Reuters

– Legene er strengere med meg i år, enn de var i fjor. De ga meg mer slakk i fjor, sa han den gang før han hadde tatt beslutningen.

Med legens mange formaninger dro han uansett til Nord-Amerika. Det kunne ha endt med julefeiring som alpinpensjonist.

Tommel-trøbbel

Men det gikk bedre enn han hadde forventet. Et lite ekstra fysisk hinder må selvfølgelig 35-åringen over. Han slet av et leddbånd i tommelen under oppholdet i USA. Dermed måtte han operere inn et par skinner i tommelen.

Derfor kjørte han ned bakken i Val Gardena med en tommel som ikke fungerte. Staven var teipet til hansken der han suste ned med en fart på 120 kilometer i timen. Svingene var vakre, skjæret riktig, linjevalget elegant og han tok risiko, akkurat så mye risiko at han så grønne tall på resultattavlen etterpå.

Dermed sto mannen som ikke hadde blitt «litt mer fornuftig» med firedagers skjeggstubb og et skjevt glis på toppen av pallen i Val Gardena.

Vinner for 35. gang. Aksel Lund Svindal rekker skiene i været og jubler for seier.   Foto: Giovanni Auletta / TT NYHETSBYRÅN

Sammen med seg på pallen hadde han romkompis gjennom utallige turer, Kjetil Jansrud. Han, som alle andre, var imponert over prestasjonen.

Det var også italienske Christof Innerhofer, 33-åringen som med sin annenplass var nærmest den norske 35-åringen med ni alpinliv.

– Jeg er bare lykkelig for å være mellom de to norske karene på pallen, sa han til NRK etter at det hele var over.

Også han hadde en forklaring på både Aksel Lund Svindal og hele det norske lagets suksess.

– Du legger merke til det hele tiden. De er de første i bakken om morgenen. De starter oppvarmingen før sola har stått opp. Det er et lag som alltid jobber best og mest. Det er ingen overraskelse at de er så sterke i dag.

På forsiden nå