OL-vinden er så heftig og iskald at den biter

KOMMENTAR: Det føles som å gå rundt i et fryselager der viftene blåser deg rett i ansiktet, skriver Bertil Valderhaug.

Løypemannskaper i digre bobledresser måtte slite for å holde seg oppreist da det blåste som friskest i forbindelse med kvinnenes storslalåmrenn.  Foto: LEONHARD FOEGER / X00360

Saken oppdateres.

PYEONGCHANG: Silje Norendal er ikke den eneste som har fått kjenne det: De iskalde OL-dagene på Lillehammer blir nesten som en fin vår sammenlignet med været her i Pyeongchang.

Da det ble norsk storeslem på 30 km langrenn, var det 17 minusgrader i luften. De effektive kuldegradene var mye verre. Natt til mandag norsk tid var det Silje Norendal og de andre snowboardernes tur etter at rennet først ble utsatt.

Såpass heftige var vindkastene at jeg skjønner godt at det norske håpet var redd. Når arrangørene strekker det så langt at det går utover utøvernes sikkerhet, har pendelen blåst for langt i feil retning.

Vi får virkelig håpe at OL slipper skandaler og skader som følge av litt for freidige juryavgjørelser. Da er det bare å smøre seg med tålmodighet og vente de ekstra timene og dagene som skal til for at lekene skal rulle videre.

Nesten som Stadt

Vinden uler konstant i vinduene her, ute står flaggene rett ut. Hadde vi ikke gått med luer så fort vi drister oss utendørs, ville vi ha fått ørebetennelse alle i hop. Lag på lag med ull er det eneste som muligens hjelper. Så bikkjekaldt er det.

Utsettelser på utsettelser og så sterke, iskalde vindkuler at det verker langt inn i beinmargen, kan fort føre til at disse olympiske lekene i ettertid vil huskes for det sure været.

Bertil Valderhaug, redaktør i 100 % Sport. 

Utfor for menn og storslalåm for kvinner er allerede tatt av vinden. Slopestyle for kvinner burde ha blitt det. Hopprennet lørdag hadde også forsinkelser, og slik må vi nok bare bli vant til så lenge IOC valgte å gi lekene til et sted tydeligvis like værutsatt som Stadt.

Flaggene står stort sett rett ut hele tiden i den sørkoreanske OL-byen. Dette er fra mennenes utforløype.  Foto: LEONHARD FOEGER / X00360

Heldigvis er det meldt litt mildere vær de nærmeste dagene. Spørsmålet er om vinden vil løye nok til at konkurranseprogrammet går som planlagt. Jeg er ikke Kristen Gislefoss, men tviler på om det vil gå knirkefritt.

På Lillehammer i 1994 var det mellom 10 og 20 minusgrader hver eneste dag. Folk kunne fryse tærne av seg hvis de ikke kledde på seg flere lag med ull under bobleklærne.

Likevel opplevde vi som var der Lillehammer-OL som et vinterparadis. Solen skinte fra skyfri himmel hver eneste dag. Det var knapt et vindpust og bare brede smil å se i et inferno av rødt, hvitt og blått.

Bitende og iskald

Her i Pyeongchang er det omtrent samme temperatur, kanskje litt varmere til og med. Den store forskjellen er vinden. Den er så bitende, så sur og det føles som om den blåser fra alle kanter.

Bare på de ti meterne fra leilighetshotellet vårt frem til matsalen kan du rekke å få frosten i deg om du ikke kler på deg flere lag. Selv inne på pressesenteret på skistadion oppe i fjellet i Alpensia var det lørdag så guffent at du nesten måtte sitte i full utrustning for ikke å hakke tenner.

Når vi står og venter så altfor lenge på busser på vei hjem fra konkurransene, er det mange som blir blåfrosne. Oddsen for at pressefolk skal bli slått ut av sykdom er 1 til 1.

Surt på bommen

Tenk da på hvordan alpinistene, snowboarderne, langrennsløperne, skiløperne, hopperne og alle de andre som skal konkurrere har det.

Ikke bare må de tåle utsettelser og fokus på ting de ikke får gjort noe med. Da hopperen Anders Stjernen ble kalt tilbake fra bommen lørdag kveld, må det ha føltes som om han ble trukket fra en iskald vindtunnel til en annen.

De skal ikke sitte mange minuttene ute rett ved tårnet i de tynne dressene sine disse hopperne før de blir stivfrosne og ikke i stand til å prestere sitt aller beste.

De driver på med utendørsidrett, og da er vel dette bare noe de må bli vant til. Dessuten sies det at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær.

Nja, de to neste ukene vil vise om noen må omskrive det uttrykket.

På forsiden nå