Skiforbundet vraker Tromsø – får ikke NM

Tromsø får ikke stor-NM i 2020. Årsak: Manglende hoppbakker.

KOMMER IKKE: Her er skistjerne Johannes Høsflot Klæbo og hoppstjerne Johann Forfang.  Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Det kunngjør Norges Skiforbund på sin hjemmeside. I stedet går man videre med et felles NM for alle grener i 2020 i Lillehammer.

– I tillegg til Lillehammer viste også Tromsø interesse for et felles NM i 2020, men i nord mangler det storbakke i hopp. Norges Skiforbund oppfordrer Tromsø derfor til å søke mesterskapet på ny ved neste anledning, sannsynligvis i 2024, når en hoppbakke er på plass, skriver Skiforbundet på sin hjemmeside.

– Det er synd

I Tromsø har man per i dag kun Grønnåsen som er en 70-metersbakke, men til et NM er det behov for K90- og K120-bakke. Det er planer om få bygd disse bakkene på Storelva.

– Det er selvsagt synd at Tromsø ikke når opp når det gjelder nasjonale mesterskap. Men jeg har forståelse for at NSF, når de skal samle så mange grener, ønsker at alle anlegg, og for Tromsøs del konkret hoppbakkene, skal holde en viss kvalitet og standard, sier gruppeleder for Arbeiderpartiet i Tromsø kommune, Jarle Heitmann.

Det var skistyret som ga grønt lys for å fortsette arbeidet for et felles NM under tirsdagens styremøte på Gardermoen. Et slikt nytt konsept anses mest aktuelt å gjennomføre i sesonger hvor det ikke gjennomføres VM eller OL, og da er 2020 første mulighet.

– Skiforbundet vil da eventuelt for første gang samle samtlige mesterskap. Sammen med NRK ser forbundet på muligheten til å gjøre mer ut av mesterskapet, som er planlagt helgen eller et par helger etter verdenscupfinalen i 2020, med NRK-sendinger også på kveldstid, skriver skiforbundet på sin hjemmeside.

– Kjempespennende

Alle de seks grenene i Norges Skiforbund – langrenn, hopp, kombinert, alpint, telemark og freestyle – vil være involvert i et slikt mesterskap.

Videre skriver skiforbundet at det i utgangspunktet er flere plasser i landet som kan arrangere et NM med seks grener, men behovet for rundt 2.500 sengeplasser gjør noen steder uaktuelle.

– Dette er kjempespennende for oss, og noe som vi har snakket om i mange år. Det er fortsatt mye arbeid igjen før dette er i boks, men vi er positive. Frem til høsten må vi gjøre et betydelig utredningsarbeid, sammen med både lokal arrangør og NRK, før vi kan konkludere at et felles NM i 2020 vil være økonomisk forsvarlig gjennomførbart. Dette arbeidet pågår allerede for fullt, og en endelig konklusjon vil bli tatt innen 1. oktober, sier arrangementssjef i Norges Skiforbund, Terje Lund.

– Har gode forhold

Hugo Forfang, pappa til Johann, er en av dem som har engasjert seg for et hoppanlegg på Storelva.

Det har lenge vært tvilsomt at bakkene ville stå ferdig i 2020.

– Det blir nok vanskelig, men det blir ikke noe stor-NM uten hoppbakker. Vi er i gang med dette og et stor-NM blir neppe noen «engangssak». Stor-NM kommer nok til å bli fordelt mellom noen faste arrangørsteder etter at verdenscupsesongen er ferdig i mars-april. Da er det ikke så mange steder som har gode forhold å tilby, men det har Tromsø, sa Forfang til iTromsø i begynnelsen av mars.

Hallflater

Vi spurte Jarle Heitmann følgende:

– Skiforbundet oppfordrer jo Tromsø til å søke i 2024 «når hoppbakke er på plass». Forsterkes jobbingen med hoppanlegg (K90 og K120) på Storelva?

– Det er veldig viktig at arbeidet med anlegg følger prioriteringer som også er initiert av idretten selv. Dette skjer konkret i arbeidet med kommunedelplanen for idrett og friluftsliv for de neste fire årene, som kommer til politisk behandling denne våren, svarer Heitmann.

GRUPPELEDER: Jarle Heitmann er gruppeleder for Arbeiderpartiet i Tromsø.  Foto: Ronald Johansen

Og fortsetter:

– Dersom idretten klart prioriterer disse anleggene, så må kommunen selvsagt fokusere på dette arbeidet. For øyeblikket mener jeg den saken som må prioriteres øverst, er byggingen av flere hallflater for inneidretter som håndball, basketball, volleyball osv. Der står det hundrevis av unger i kø i klubbene. Samtidig er det ikke nødvendigvis slik at anlegg trenger å settes opp mot hverandre.

– Er det realistisk at hoppanlegget står ferdig til 2024?

– Så lenge idretten og kommunen prioriterer dette i kommunedelplanen for idrett, så kan det være mulig. Det gir økonomisk fundament, blant annet for å søke spillemidler. Ofte er det reguleringsarbeid og prosjektering som tar mange år, men her jobber miljøet rundt hopp og Storelva veldig bra, slik at jeg har tro på at de vil ha dette på plass. Således er det økonomien i et såpass stort prosjekt som vil være problemet, svarer Heitmann.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå