Snowboardtrikset til Morten Værnes endte med et liv i rullestol. Så endret én samtale livet hans for alltid.

– Jeg er takknemlig, sier Paralympics-veteranen.

Morten Værnes er på plass i sitt fjerde Paralympics. Her står han i deltagerlandsbyen i Pyeongchang.  Foto: Geir Owe Fredheim/Idrettsforbundet

Saken oppdateres.

St. Olavs Hospital, 1999: Morten Værnes er 17 år gammel. Han prøvde på baklengs salto – og kom bare halvveis. Nå ligger han på sykehuset, lam fra livet ned. Så ruller en mann inn på rullestol. Og livet forandrer seg for alltid.

Pyeongchang, 2018: I dag er 36-åringen fra Trondheim på plass i sitt fjerde Paralympics som kjelkehockeyspiller. Værnes er fortsatt takknemlig overfor mennene som hjalp ham inn i sporten.

Mannen som dukket opp den dagen i 1999 var nemlig daværende landslagsspiller i kjelkehockey Geir Arne Skogstad.

– Jeg tror det møtet var med på å snu tankesettet til Morten, fra å se litt mørkt på livet til å se litt lysere på livet, forteller Skogstad.

LES MER: Morten Værnes er ikke den eneste på kjelkehockeylandslaget som har en inspirerende livshistorie: - Jeg mistet alt. Unntatt et par sokker.

Ble overtalt

For snowboardulykken hadde vært en stor omveltning. Helt siden barndommen hadde han elsket idrett.

Så – over natten – kunne han ikke bruke benene lenger.

Hensikten med Geir Arne Skogstads besøk var en såkalt «likemannssamtale» – gjennom foreningen for ryggmargsskadede. Da temaet kjelkehockey kom opp, var ikke begeistringen umiddelbar.

– Han kom og spurte om jeg ville være med på trening. Jeg var litt nølende i starten, forteller Værnes når vi møter ham i deltagerlandsbyen i Pyeongchang.

– Han overtalte deg?

– Ja. Jeg var fotballspiller fra tidlig av. Jeg hadde ikke noe forhold til hockey. Jeg skjønte ikke helt hva det gikk ut på.

Her overtar Morten Værnes kontroll over pucken etter et kaotisk sammenstøt på isen under Norges kamp mot Canada. Norge tapte 0–8.  Foto: BILDBYRÅN

– Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort

Men til slutt prøvde Værnes seg – heldigvis for både ham selv og norsk kjelkehockey.

I starten var han imidlertid ikke frelst av spillet.

– Det er ikke lett å mestre kjelkehockey i starten. Så det tar alltid litt tid før nye utøvere er «overbevist og overtalt». Man må trene seg litt inn i det, forteller Skogstad – som fortsatt er trener i Rosenborg kjelkehockey.

Skogstad – sammen med tidligere landslagskaptein Stig Tore Svee – fortsatte å oppmuntre Værnes.

«De var motorene som dro meg ut i ishallen», minnes Værnes. Til slutt trengte han ikke noen som dro i ham. Kjelkehockey ble artigere og artigere.

Til slutt har det blitt den store lidenskapen i Værnes’ liv. I dag satser han som kjelkehockeyspiller på fulltid.

– Jeg er takknemlig overfor begge (Svee og Skogstad, journ.anm.) den dag i dag. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten kjelkehockeyen. Jeg har fått oppleve mye.

– Det var ikke vits å sutre

Det er blitt to medaljer i Paralympics – bronse fra 2006 og sølv i 2010.

Værnes er stadig en viktig brikke i det norske laget. Mest sannsynlig satser han mot Beijing i 2022. Men én dag vil imidlertid den lange karrièren ta slutt.

I Pyeongchang har ikke Norge lenger medaljesjanser. I stedet blir det plasseringskamp på fredag.

Her er Morten Værnes i en duell med canadiske Derek Whitson under Vancouver-Paralympics i 2010. Værnes er nå én av veteranene på landslaget og føler nå et større ansvar for å bidra til stemningen i gruppen.  Foto: REUTERS

Kanskje klarer aldri Værnes å ta Paralympics-gullet. Uansett er han mannen som aldri lot en brutal snowboardulykke stoppe ham.

– Det var tungt de første månedene. Det er vanskelig å tilpasse seg ny situasjon. Jeg var 17 år, ung og naiv. Jeg fant fort ut at det ikke er noe vits å sutre eller sture inne. Det er bare å smile og være glad, så går det av seg selv.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå