Toppidrettsutøveren fant igjen gleden hos de hjemløse

Birgit Skarstein hadde aldri trodd at det var hjemløse transvestitter som skulle få bort den tomheten som hun følte etter deltagelsen i Rio.

Birgit Skarstein ble omfavnet av de hjemløse da hun hjalp dem etter Paralympics.  Foto: Angelo Dal Bó

Saken oppdateres.

Den funksjonshemmede roeren, som er en integrert del av landslaget der blant andre Olaf Tufte, Are Strandli, Kristoffer Brun og Nils Jakob Skulstad Hoff er med, endte på fjerdeplass i Paralympics.

Det var ikke som planlagt.

Pallen hadde vært målet i fire år og med to-tre treningsøkter daglig.

Våknet med tristhet

Dagen etter finalen våknet hun med en følelse hun ikke har kjent etter å ha konkurrert internasjonalt i noen år.

– Innsatsen var sterk, men 4.-plassen var en skuffelse, sier en ærlig toppidrettsutøver.

– Ja, det kom noen tårer, ja, det var skuffelse over at vi ikke greide å nå målet. Men for meg var det helt nødvendig å tro på at det var mulig, sier Skarstein, før hun legger til:

– Man må åpne for at det er følelser knyttet til resultatet i etterkant, når det bare er arbeidsoppgaver i hodet frem til konkurransene er over.

Hadde håpet på mye mer

Levangerjenta hadde sett for seg mer, hun som tidligere hadde blitt verdensmester i pararoing, som vant første verdenscup så sent som i juni og slo gjeldende verdensrekord.

Men slik gikk det ikke.

– Jeg følte meg helt tom, kommer det fra 27-åringen, som har fått god tid til å tenke siden den gangen.

– Finaleheatet er så skarpt, og er du der, kan alt skje. Når jeg nå ser tilbake, var jeg i mitt livs form da de andre på landslaget dro til OL.

– Jeg har aldri rodd så fort som jeg gjorde da jeg var på precamp, men fire uker senere i Rio gikk det ikke like raskt.

Møtet i Davos ga en idé

Skarstein, som har flere mesterskapsmedaljer og sterke resultater i verdenscupen, måtte bare innse at alt ikke alltid går etter planen. Men det som skjedde de neste dagene i Brasil, så hun ikke komme.

– Jeg hadde tidligere blitt kjent med en stjernekokk som bor i Rio, sier Skarstein.

Hun sikter til at hun var noen dager i sveitsiske Davos i januar, på World Economic Forum. Der hadde hun holdt et populært innlegg og blitt kjent med kokken som lager mat og serverer de hjemløse på et senter i Rio. Og hun ble invitert til å ta opplegget nærmere i øyesyn.

– Jeg var så heldig å få være sammen med de hjemløse en uke. De ga meg så mye, perspektivene derifra var virkelig verdifulle. De hjemløse er nederst på rangstigen, og disse var transvestitter.

Vartet opp med god mat

Prosjektet gikk ut på å lage smakfulle retter av overskuddsmat fra lokale butikker.

– Vi som jobbet der kokkelerte og serverte. Etterpå spiste vi sammen. Hver dag fikk 70 nye mennesker mat. Jeg fikk en gave av en av gjestene. Han reiste seg opp spontant og bare leste et dikt for meg. Det var stort, sier Skarstein.

Hun hadde allerede, i januar i Davos, fått en idé på det nevnte møtet i Sveits, der finans- og sponsormakten har sin årlige samling.

Matservering  Foto: Angelo Dal Bó

Mennesker kan bidra til fellesskapet

Hun tenkte på å finne et bindeledd mellom mennesker som har penger og makt og koble dem med IOC og IPC. Sistnevnte er Den internasjonale paralympiske komiteen.

– Tenk om alle utøvere kunne få tilbud om å bidra tilbake til vertsbyen. De som er på toppen av næringskjeden og eliteutøverne, kunne hjelpe dem som ikke er like privilegerte. Det kunne blitt en veldig fin kobling mellom mennesker.

Eksempel til etterfølgelse

Skarstein vil at OL- og Paralympicsdeltagere skal kunne gitt noen tilbake til samfunnet der de konkurrerer under lekene.

– Ja, til dem som ikke har så mye, og som ikke får nytte av OL-anleggene. Det ville blitt et godt eksempel på hvordan deltagerne kan ta samfunnsansvar, og vil kunne få stor effekt utover selve lekene. Tenk om en slik plan kunne vært en del av de kommende OL og Paralympics?

Likevel en solid debut

Skarstein brukte også tiden i Rio sammen med samboer, familie og venner.

Hun fikk pratet med landslagstrener Johan Flodin, som er opptatt av at svært få roere drar til sitt første OL og Paralympics og tar medalje. Nivået er høyt.

Skarstein er den første norske roeren som noensinne har kvalifisert seg til Paralympics, og en fjerdeplass er en solid debut.

– Jeg hører folk som avfeier paraidrett som enkelt, men den 4.-plassen er et bevis på at det ikke stemmer. Før jeg dro dit hadde jeg en rekke knallprestasjoner, sier Skarstein og tenker på gull i verdenscupen, sølv totalt og verdensrekord på vannet i juni.

Følger Tufte & co.

Hun hadde hatt sin beste sesong noensinne og vært gjennom samme treningsplan og sesongoppkjøring som de olympiske roerne. – Jeg hadde aldri vært så sterk eller hatt så høyt oksygenopptak.

Hun heller aldri vært så god teknisk før. Likevel holdt det ikke.

– I en slik finale må man treffe med alt, gjøre alt riktig, ellers går det ikke. Når en så stødig jobb som vi hadde gjort ikke holder til pallplass, sier det i alle fall at det ikke er enkelt, mener trønderen.

Nytt glød mot flere Paralympics

Snart begynte den norske roeren å se fremover, helt til Paralympics i Tokyo i 2020.

Birgit Skarstein er i gang med vintersesongen, som allerede har gitt en stor triumf.  Foto: Mette Bugge

Men først kan det bli et nytt Paralympics på vinterstid for utøveren som er bosatt i Oslo. Hun deltok i Sotsji i 2014, i langrennspigging.

– Jeg måtte bruke litt tid på å finne ut om jeg skulle fortsette å konkurrere i vinteridrett. Det er krevende, men lysten og gleden var der.

Har allerede vunnet i verdenscupen

Så nå er Skarstein i full gang med sesongen, der det er blitt en verdenscupseier allerede.

– Det er tøft å satse på to idretter. For at kroppen skal klare treningsmengden som kreves med kun armer og overkropp er vi nødt til å være gode på belastningsvariasjon, sier Skarstein.

Hvis man er bevisst der, er det mulig på sikt å beherske to bevegelsesformer.

- I roing er det først og fremst biceps og mye rygg, i langrenn mest bryst og triceps, sier utøveren, som snart skal ut i ny konkurranse på kjelken. I januar er det verdenscup i Ukraina, VM i

Tyskland skal foregå fra 8. til 18. februar. Senere kommer prøve-Paralympics i Sør-Korea og deretter verdenscupavslutning i Japan i mars. Det er mer enn nok å gjøre for trønderen, som liker å være i gang.

Rullestolen ser hun ikke på som noe hinder.

Birgit Skarstein

Født: 10. februar 1989

Kommer fra: Levanger

Bosatt: Oslo

Sivilsand: Samboer

Resultater: Roing:

4. plass Paralympics i Rio 2016, gull VM i Amsterdam 2014, sølv VM Chungju 2013, bronse VM i Aiguebelette 2015, verdensrekord romaskin februar 2016, gull, to sølv og bronse i verdenscupen.

Langrenn: Sølv verdenscup og bronse i verdenscup 2016. 8. plass sprint Paralympics i Sotsji. Vinner av Norgescupen i 2014 og 2015

Hør siste episode av Aftenpodden Sport hvor vi kårer oss gjennom idrettsåret 2016:

På forsiden nå