Tre år etter Tsjernobyl-ulykken ble Oksana Masters født med 12 tær: – «Ingen vil noensinne adoptere deg», sa de andre barna

Paralympics-stjernen er evig takknemlig: – Moren min reddet bokstavelig talt livet mitt.

Paralympics-stjernen Oksana Masters kan se tilbake på et utrolig liv. Til høyre blir hun avbildet det første året etter at hun kom til USA.  Foto: Vegard Wivestad Grøtt, Bildbyrån/Instagram (@oksanamasters)

Saken oppdateres.

April, 1986: Hele verdens øyne er rettet mot en by vest i Sovjetunionen. Tsjernobyl. Natt til 26. april sprenger en av de fire reaktorene i byens atomkraftverk. En rutinesjekk har gått fryktelig galt. Offisielle kilder oppgir at 32 mennesker døde som en direkte konsekvens av ulykken. Men den fører også til tusenvis av ytterligere dødsfall, som følge av radioaktivt støv som ble sluppet ut i atmosfæren. De neste årene kommer dessuten en dramatisk økning av andelen barn født med fosterskader i området.

Tre år senere kom én av de største stjernene i Paralympics til verden. Oksana Masters ble født i Khmelnytskyj en junidag i 1989 – med alvorlige fosterskader. Den vesle jentungen ble adoptert bort ved fødselen.

– Jeg brukte mesteparten av dagene mine til å be til Gud om å bli adoptert og at jeg ville få min egen mamma, men andre barn sa til meg: «Du kommer aldri til å få en familie. Ingen vil noensinne adoptere deg», fortalte Masters til Cosmopolitan i februar.

LES OGSÅ: Den norske kjelkehockeymålvakten har også en helt spesiell historie. Les hvordan Kissinger Deng lurte døden – to ganger – i denne artikkelen.

– Hvis de slo meg, lo jeg bare

Masters ble født med seks sammenvokste tær på hver fot, fem sammenvokste fingre på hver hånd og uten tomler. Dessuten manglet hun en nyre og emalje i tennene.

sin hjemmeside kobler Masters fosterskadene til Tsjernobyl-ulykken.

– Ingen kunne visst at en rutinesjekk på atomkraftverket ville få enorme konsekvenser for meg og min biologiske mor, skriver hun.

Tsjernobyl-ulykken rystet en hel verden i 1986. Her kan man se skadene på atomkraftverket.  Foto: AP

Masters tilbrakte de første syv og et halvt årene av livet sitt på tre forskjellige barnehjem i Ukraina.

Barnehjemmene i landet var på dette tidspunktet under enormt press. Barna var ofte underernært, og de ble jevnlig fysisk avstraffet.

– Jeg var en bråkmaker. Jeg havnet i mye trøbbel og lærte aldri av det. Hvis de slo meg, lo jeg bare. Det er det eneste de ikke kan ta fra deg, forteller Masters til New York Times.

Kvelden da livet forandret seg

Denne drivkraften, denne utømmelige energien, skulle Masters etter hvert kanalisere – til å ta medaljer i tre forskjellige Paralympiske idretter.

Men først kom øyeblikket som forandret livet hennes. Om lag 7.500 kilometer unna barnehjemmet – i Buffalo, New York – bladde en logoped i en ukrainsk adopsjonsbok. Da Gay Masters så fem år gamle Oksana – gikk bildet rett til hjertet hennes. Jentungen fikk også et bilde av amerikaneren som ville adoptere henne. Det ble det kjæreste hun eide.

Prosessen tok to og et halvt lange år, men Gay Masters klarte ikke å få den vesle jenta ut av hodet.

– Moren min reddet bokstavelig talt livet mitt, sa Masters i 2016, ifølge USA Today.

Hun husker fortsatt klart kvelden da hennes nye mamma kom og hentet henne. Oksana lå og sov da hun kjente et klapp på skulderen. Hun snudde seg – og stirret rett inn i øynene til kvinnen hun i dag er evig takknemlig til.

– Jeg sa «Jeg kjenner deg. Du er moren min. Jeg har et bilde av deg». Jeg husker at hun smilte og at hånden hennes rørte meg. Hun sa: «Jeg kjenner deg. Du er datteren min».

Den lille jenta som nektet å gi seg

Et nytt liv i USA ventet. Fortiden preget henne i begynnelsen – spesielt de stadig vondere beina hennes.

Masters fikk det ene benet amputert som niåring, det andre som 14-åring. Hensikten var at bevegeligheten ville bli bedre med proteser.

Gay Masters minnes en vilter liten jente – som hadde et sjeldent pågangsmot.

Én dag så Oksana en annen jente som svingte med armene på et huskestativ. Da Oksana prøvde å etterligne, klarte hun det ikke. «Dette er én av tingene du trenger tomler for», fortalte moren.

Men Oksana nektet å gi seg. Hun prøvde og prøvde – og etter to uker fikk hun det til. Den innstillingen har etter hvert blitt gull verdt.

Medaljen som overveldet moren

Masters har nå Paralympics-medaljer i roing, langrenn og skiskyting. Hun har også konkurrert i parasykkel.

Her i Pyeongchang – hvor hun konkurrerer i langrenn og skiskyting – er hun den største stjernen. Hun er sponset av en håndfull store, internasjonale selskaper.

Masters har også blitt en kjent skikkelse i USA. Henvendelsene strømmer inn. Hun har blant annet posert naken for ESPN.

Den aller første Paralympics-medaljen kom helt tilbake i 2012. Da vant hun bronse sammen med krigsveteranen Rob Jones.

I finalen hadde de en replika av en OL-medalje i båten. Lykkebringeren var en gave fra moren.

Bronsesuksessen overveldet Gay Masters.

– Jeg bare gjentok «Er dette sant? Er dette virkelig sant?» Det er bare ubeskrivelig hvor utrolig det var, har Gay Masters fortalt til USA Today.

Skarstein: – Hun blir lynende forbannet

Den medaljen bare foret Oksana Masters vinnervilje.

– Hun blir lynende forbannet hvis det ikke går hennes vei, forteller Birgit Skarstein til Aftenposten med et smil.

Hun har utkjempet mange dueller med Masters i skisporet. Selv om de stiller i samme klasse, er de også ulike som typer.

– Hun er kjempesterk, absolutt én av de sterkeste i feltet. Det som er spennende med henne, er at hun er 30 kilo lettere enn meg. Det er en ting jeg må jobbe med. Hun er kjempelett og spretter opp bakkene. Da er det viktig at jeg jobber med å være sterkere.

Birgit Skarstein – her avbildet i deltagerlandsbyen i Pyeongchang – er én av Oksana Masters’ største konkurrenter.  Foto: Geir Owe Fredheim/Idrettsforbundet

– Jeg kan ikke tro det

Før Pyeongchang-lekene ble Masters satt på nye prøver. Hun skled på en parkeringsplass i Bozeman, Montana, og fikk høyre skulder ut av ledd.

Derfor har mesterskapet tidvis vært en smertefull opplevelse. «Men jeg har jobbet fire år for dette. Jeg skulle ikke la det ødelegge for meg», forteller Masters.

Hun innledet mesterskapet med sølv i skiskyting og bronse i langrenn. Så, på langrennssprinten onsdag, hadde hun virkelig bestemt seg. Masters gikk som besatt – og sikret sitt første gull i Paralympics.

Her innser Oksana Masters at hun har vunnet sin første gullmedalje i Paralympics. Triumfen kom på langrennssprinten i Pyeongchang. Bak kjemper sølvvinner Andrea Eskau og bronsevinner Marta Zainullina.  Foto: CARL RECINE, REUTERS

– Dette er den mest utrolige medaljen i karrièren min. Jeg kan ikke tro det. Jeg kan ikke vente på å få den rundt halsen min, sa Masters til Aftenposten og horden av medier rundt henne i pressesonen.

Noen timer senere sto hun der på Medal Plaza – og smilte fra øre til øre mens den amerikanske nasjonalsangen ljomet over anlegget. Kanskje gikk tankene da til barnehjemmet i Ukraina.

– Jeg tror på at erfaringene du opplever, skaper deg som person. Jeg er så glad for at jeg har klart å kanalisere det jeg opplevde i barndommen til positive ting – og til å komme hit for å representere USA og vinne en gullmedalje.

På forsiden nå