Ungdoms-OL kritiseres i ny doktorgradstudie: - Hadde ingen plan

Idrettsforbundet lovet ungdomsløft. Men ifølge en ny doktorgrad hadde de ingen plan for ungdomsløftet.

Vellykket? Var Ungdoms-OL med på å gi ungdom en større plass i idretten? Nei, mener forsker. Ja, mener Idrettsforbundet.  Foto: Olsen, Geir / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Da Norges Idrettsforbund (NIF) søkte om ungdoms-OL på Lillehammer, var et av argumentene at de skulle gjøre noe for- og med idrettsungdommen.

Fredag disputerer Anna-Maria Strittmatter (28) med sin doktorgrad på Norges idrettshøgskole. Hun har sett på om NIF faktisk gjennomførte det de sa de skulle, og er forundret over hva som ble gjort for ungdommene under lekene på Lillehammer.

– Det første jeg fant var at Idrettsforbundet ikke hadde noen særlig plan for hvordan de ville bruke ungdoms-OL til å utvikle ungdomsidrett. De hadde ingen tiltak for å få flere unge ledere og trenere, bare et lederkurs for ungdom, sier Strittmatter.

Forskeren var selv på Lillehammer under lekene. Hun understreker at uttalelsene hennes baserer seg på hva hun har grunnlag for å si i dataene hun har samlet inn.

– Jeg tror at de faktisk ville gjøre noe bra for ungdomsidrett, men de har ikke prioritert det. Hvis ungdomsidretten var i fokus, hvorfor ble den da aldri prioritert? spør hun.

– Det er helt feil å påstå at ungdomsidrett ikke ble prioritert. Det var ungdommen selv som i stor grad ledet og gjennomførte arrangementet. Vi ønsket å bruke det som en katalysator for prosesser i organisasjonen, svarer Kathrine Godager i Norges Idrettsforbund.

En unnskyldning?

I 2012 startet NIF et prosjekt kalt «Ungdomsløftet». Målet er å få flere unge til å bli i idretten lenger. Da ungdomsløftet ble startet opp var ungdoms-OL allerede tildelt. Fire år ut i det ti år lange prosjektet arrangerte altså idrettsforbundet Ungdoms-OL.

– Søknadskomiteen (av OL, red anm.) svarte at de gjorde dette for ungdom, forteller Strittmatter.

Ungdoms-OL fikk i utgangspunktet et tilskudd fra staten på 232 millioner kroner. I juni 2015 fikk arrangøren et ekstratilskudd på 20 millioner kroner fra Kulturdepartementet på grunn av sponsortørke.

Da regnskapene var gjort opp i fjor sommer, var det 31 millioner kroner igjen på konto. 11 millioner gikk til et såkalt «Lillehammer Olympic Legacy Center», mens 20 millioner kroner skal brukes til ulike idrettstiltak for ungdom.

IOC-president Thomas Bach var på ungdoms-OL på Lillehammer. Han var tydelig på at han likte det han så.  Foto: Olsen, Geir / NTB scanpix

– Mener du at ungdomsløftet ble brukt som en unnskyldning for å få penger til å arrangere ungdoms-OL?

– Ja, selvfølgelig. Det var et veldig sterkt og slående argument. Det er ingen som sier nei til å arrangere noe for ungdom, sier forskeren.

Idrettsforbundet er helt enige i at langsiktig utvikling av ungdomsidretten var et sterkt argument for arrangementet. Stortinget ga, ifølge NIF, enstemmig statsgaranti til ungdoms-OL i 2011. NIF er uenige i at de ikke gjorde noe for å styrke ungdomsidretten.

– Vi trenger unge ledere til å vise vei. Ungdom motiveres best av andre unge og 1700 av 3000 frivillige var under 30 år, 800 var under 20 år. Ungdoms-OL handlet også om å motivere ungdom til å fortsette i idretten, også utenom å være aktive selv, sier Godager i NIF.

Unge ledere følte seg lurt

I forbindelse med ungdoms-OL ble rundt 220 unge ledere utdannet av idrettsforbundet og organisasjonskomiteen for Ungdoms-OL. Ifølge forskeren var disse blitt forespeilet lederstillinger i gjennomføringen av lekene. Men da det hele braket løs i februar i fjor, følte ungdommene at de måtte ta til takke med andre stillinger, opplyser forskeren.

– Kanskje ble det lovet noe som var vanskelig å oppfylle for lederne. Arbeidet med de unge lederne var nybrottsarbeid, og en viktig lærdom er at en tydeligere forventningsstyring er viktig. Det har nok vært en litt uavklart forventning. Samtidig viser Strittmatters egen undersøkelse at deltagerne scorer svært høyt på at programmet har inspirert dem til å være frivillige i norsk idrett. Dette er et direkte resultat av Ungdoms-OL og en nøkkel i arbeidet med å skape bedre ungdomsidrett landet rundt fremover, sier Godager.

Konklusjonen i doktorgraden var blant annet at NIF ikke hadde lykkes i å gjennomføre ungdomsløftet i forbindelse med lekene på Lillehammer. Godager stiller seg uforstående til dette.

– Denne konklusjonen støtter jeg ikke. Ungdomsløftet er en langsiktig strategi over ti år, hvor Ungdoms-OL var en viktig milepæl og katalysator for arbeidet fremover, sier hun.

Blant annet opplyser NIF at ungdomsløftet er tredelt: Flere ungdom skal ha bedre tilbud til å fortsette lenger, fremtidige toppidrettsutøvere skal få muligheter til å utvikle seg i tråd med egne ambisjoner, og gjennom utdanning og ungt lederskap skal ungdom få større eierskap til egen aktivitet. NIF mener at Ungdoms-OL leverte viktige bidrag på alle disse områdene.

Strittmatter vektlegger at man ikke kan tro at toppidrettsarrangementer automatisk kan løfte deltagelse.

– Deltagelse kan sikkert løftes gjennom arrangementer, men da må de gjøre noen tiltak for det. Det jeg ikke liker er å bruke ungdomsløftet som argument. Det ble sagt at det ble av og for ungdomsidrett. Jeg er kritisk til hva som blir lovet og ikke holdt, sier Strittmatter.

NIF på sin side understreker at Ungdoms-OL ikke først og fremst er et rent toppidrettsarrangement. Helt fra første søknad ble sendt i 2008 har fokuset vært at dette er et arrangement av, med og for ungdom, med særlig vekt på unge frivillige. Ifølge NIF er det ingen andre store idrettsarrangement i Norge som kan vise til tilsvarende involvering av ungdom i alle deler av arrangementet.

På forsiden nå