Verdensmesterne med dyster spådom: – Blir det ikke rustet opp her, dør det ut

Andreas Stjernen og Roar Ljøkelsøy har samlet 14 VM- og OL-medaljer. Nå er de redde for hva som vil skje om koronaregningen setter en stopper for et nytt hoppanlegg i Granåsen.

Roar Ljøkelsøy, Andreas Stjernen og Håvard Lie er klar i talen. Om det ikke blir ny bakke i Granåsen, dør hopp- og kombinertsporten ut i Trøndelag.

Roar Ljøkelsøy, Andreas Stjernen og Håvard Lie er klar i talen. Om det ikke blir ny bakke i Granåsen, dør hopp- og kombinertsporten ut i Trøndelag. Foto: Morten Antonsen

– Det er et argument som ikke henger på greip. Jeg kan skjønne at noen tenker sånn, men man må sette dette i et langtidsperspektiv. Bygger vi en ordentlig bakke, vil det kunne stå i 40 år. I tillegg har verdenscuprennet i Granåsen 8,5 millioner seere. Det er ingen andre arrangementer i Trondheim som har det utstillingsvinduet til resten av verden. Dessuten må man tenke på folkefesten vi vil få i VM, og det vil si også langrenn. Har vi ikke hopp og kombinert her, får vi ikke langrenn heller. Da er VM for nordiske grener borte.

Det svarer Trønderhopps daglige leder Håvard Lie på spørsmålet om hvorfor Trondheim kommune skal investere i et hoppanlegg som vil koste over 500 millioner kroner, og som han anslår rundt 70 utøvere vil bruke aktivt.

Håvard Lie mener man må se en investering i hoppanlegget i Granåsen i et langtidsperspektiv, og sier at en bakke kan brukes i 40 år, bare den bygges ordentlig fra starten av.

Håvard Lie mener man må se en investering i hoppanlegget i Granåsen i et langtidsperspektiv, og sier at en bakke kan brukes i 40 år, bare den bygges ordentlig fra starten av. Foto: Morten Antonsen

Grovt regnet betyr det at et nytt anlegg vil koste over 7,5 millioner kroner per aktive utøver.

Han har hørt argumentet før. Og det har aktualisert seg nå som man begynner å se konturene av hva koronakrisen kan koste Trondheim kommune.

623 millioner

Den regningen vil bli stor. Så stor at flere politiske partier allerede har varslet en ny debatt om ski-VM i Trondheim.

Et mesterskap byen i løpet av året vil bli tildelt, og som har en total prislapp på i overkant av én milliard kroner.

Selve hoppbakken er anslått til å koste 535 millioner kroner.

Korona-krisen er anslått til å koste 623 millioner kroner.

Da har veien til diskusjonen om Trondheim i det hele tatt har råd, blitt veldig kort.

– Det er klart at det vil være uansvarlig å prioritere en slik milliardinvestering hvis det må gjøres kutt på grunnleggende tjenester i Trondheim, sa gruppeleder i Høyre, Ingrid Skjøtskift, til Adresseavisen etter formannskapsmøtet 28. april.

Samtidig lanserte varaordfører Mona Berger (SV) et mulig VM-samarbeid med Lillehammer.

– Dette vil selvfølgelig gå ut over hoppmiljøet – men det kan være at det blir nødvendig, sa hun.

Forstår diskusjonen

– Jeg håper i det lengste at det ikke skjer, men en liten del av meg er redd for det, sier Andreas Stjernen, den siste trønderske hopperen med OL-gull på CV-en.

– Jeg skjønner jo at diskusjonen kommer, sier firedobbelt verdensmester i skiflygning, Roar Ljøkelsøy.

Hopptrioen skjønner at diskusjonen kommer, men vil få frem hva som er konsekvensen dersom hoppanlegget i Granåsen ikke rustes opp.

Hopptrioen skjønner at diskusjonen kommer, men vil få frem hva som er konsekvensen dersom hoppanlegget i Granåsen ikke rustes opp. Foto: Morten Antonsen

Håvard Lie har ikke det minste tro på et VM delt mellom Trondheim og Lillehammer.

– Jeg tror ikke Fis (Det internasjonale skiforbundet, journ.anm.) går med på det, og at det blir for dyrt med TV-produksjon fra to steder. Om det skjer, vil uansett hoppmiljøet nord for Dovre være tapt, sier han.

Tror kutt kveler rekrutteringen

Adresseavisen møter de tre hopp-profilene i Sparebankhytta i Granåsen.

De har fått med seg at debatten har blusset opp. Dersom det står mellom befolkningens ve og vel og hoppsportens ve og vel, forstår de hva som prioriteres.

Men de er også klare på at et nytt hoppanlegg i Granåsen betyr alt for idretten.

– Ellers har vi ikke noe anlegg for dem som er 15 år og eldre. Det vil gå utover bredden. Og da frykter og tror jeg at hoppsporten dør ut nord for Dovre. Om hopp og kombinertsporten blir gravlagt, mister i tillegg Heimdal videregående, som er en landslinje, mye, sier Lie.

– For hoppsporten er dette viktig. Blir det ikke rustet opp her, dør det ut. Da blir det ikke mer hopp og kombinert her. Det hadde vært trist, sier Stjernen.

Og er langt på vei enig med Adresseavisens Birger Løfaldli, som i en kommentar konkluderte med at «et nei vil være dødsstøtet» for hopp- og kombinertsporten i Trøndelag.

Det handler om at de beste skal ha et sted å utøve idretten sin på. Og det handler om at de yngste skal ha noen å se opp til, og noe å strekke seg etter.

Uten Granåsen hadde han spilt breddefotball

Stjernen, som la opp med en knallsterk andreplass i verdenscuprennet i Granåsen i fjorårssesongen, sier det rett ut:

– Granåsen har betydd idrettskarrieren min. Jeg flyttet hit da jeg var 17. Siden har jeg bodd her, sier 31-åringen fra Sprova.

Kort forklart: Hadde det ikke vært et hoppanlegg med store bakker i Granåsen, hadde han aldri blitt skihopper.

Andreas Stjernens siste hopprenn endte med en andreplass i verdenscuprennet i Granåsen i 2019.

Andreas Stjernens siste hopprenn endte med en andreplass i verdenscuprennet i Granåsen i 2019. Foto: Mariann Dybdahl

– Da hadde jeg spilt fotball i sjettedivisjon i stedet, sier han.

Det hadde aldri vært aktuelt å flytte til Lillehammer eller andre steder for å forfølge en hoppkarriere.

– Nei, jeg er for glad i Trøndelag til å flytte herfra.

Arrangerer verdenscup på nåde

For Ljøkelsøy er det likt.

– Jeg bestemte meg for å satse på hopp da jeg var 14. Hadde vi ikke hatt Granåsen, hadde jeg ikke valgt det, sier han.

Ljøkelsøy jobber i dag som trener i Trønderhopp, og har tre år bak seg som assistenttrener for det tyske landslaget. Der er det hoppsporten som er stor. Langrenn får en brøkdel av oppmerksomheten.

Roar Ljøkelsøy er firedobbelt verdensmester i skiflygning, og var en rimelig populær mann i Planica da han avsluttet karrieren i 2010.

Roar Ljøkelsøy er firedobbelt verdensmester i skiflygning, og var en rimelig populær mann i Planica da han avsluttet karrieren i 2010. Foto: Bent Ramberg

I flere år er det gjort enkelt lappearbeid for å kunne arrangere de årlige verdenscuprennene, men nå holder ikke VM-anlegget fra 1997 lenger.

– Grunnforholdene er for dårlig. Vi har fått dispensasjon fra HMS-krav for at prepareringsmaskinene kan kjøres i unnarennet. Det vil snart ta slutt. Kanskje allerede etter verdenscuprennet til neste år, sier Lie.