Finsk storavis fryder seg over høye norske dopingtall

«Knuser myten om ren idrettsnasjon», skriver avisen.

Den finske avisen Ilta-Sanomat skriver at Norges rykte som antidopingens høyborg er urettferdig. - Antidopingstatistikk knuser myten om at norske utøvere ikke har brukt dopingmidler, skriver avisen. 

Saken oppdateres.

I Norge liker vi å tro at skiløperne våre er rene. Og gjennom historien har norske løpere holdt seg unna dopingskandaler.

I andre skinasjoner har man selvsagt lagt merke til Norges gode rykte. Nå skriver imidlertid den finske avisen Ilta-Sanomat at Norges rykte er urettferdig.

— Antidopingstatistikk knuser myten om at norske utøvere ikke har brukt dopingmidler, skriver avisen.

Ilta-Sanomat skriver om norsk dopingstatistikk.  Foto: Skjermdump

Tallene Ilta-Sanomat baserer seg på er Antidoping Norges tall for antallet dopingsaker i 2014.I 2014 ble 3042 tester av norske utøvere gjennomført. Samme år ble 19 norske utøvere dømt for dopingbruk.

Den finske avisen påpeker at omtrent like mange finske utøvere ble testet (3020), men at kun åtte utøvere ble tatt for doping.

— Utøvere på lavere nivå

Halvor Byfuglien, avdelingsleder i kommunikasjon- og samfunnsavdelingen i Antidoping Norge, forteller at Ilta-Sanomats sammenligning er misvisende.

— Antall dopingdommer svinger en del fra år til år. Det høye antallet dommer i norsk idrett i 2014, skyldes delvis at det var en del saker som stammet fra 2013, men som først fikk sin dom i 2014, sier Byfuglien til Aftenposten.

- Er det en myte at Norge er dopingfritt?

— Det forekommer doping i Norge. Det er i gjennomsnitt 10-15 dopingsaker i norsk idrett per år. I all hovedsak er det utøvere på et lavere nivå.

At utøverne ikke konkurrerer på høyt nivå er et faktum som ikke blir belyst i den finske artikkelen.

En liste over antall dopingsaker i Norge siden 2008 kan du lese her.

Dopingskandale i 2001

Dette er ikke første gang finske medier tar et oppgjør med Norges rykte som antidopingens høyborg.

I 2012 raste debatten i Norge etter at et finsk TV-team hevdet å ha gode kilder på at det var en utbredt dopingkultur blant norske landslagsløpere på 90-tallet.

Finland hadde hatt et drømmemesterskap på hjemmebane i 2001, men det viste seg at det var takket være juks. Her møter skistjernen Jari Isometsä (til høyre) presset etter avsløringene. Til venstre for Isometsä sitter landslagstrener Kari-Pekka Kyrö.  Foto: NTB SCANPIX

TV-teamets kilde var anonym, og norske skiprofiler som Thomas Alsgaard og Bjørn Dæhli avviste påstandene.Finnenes rykte i internasjonal langrenn fikk et kraftig tilbakeslag under Lahti-VM i 2001. Da avga seks finske langrennsløpere positive dopingprøver. Dermed lå finsk langrennsport med brukket rygg.

De siste årene har finsk langrenn vært preget av svake resultater, men til gjengjeld ingen positive dopingprøver.

Byfuglien i Antidoping Norge har inntrykk av at ting har endret seg i finsk idrett.

— Vi har jevnlig kontakt med det finske antidopingbyrået gjennom det nordiske samarbeidet vi har. Mye har skjedd i antidopingarbeidet i Finland og i resten av verden siden Lahti-VM i 2001. ## Her er noen av de mest kjente dopingsakene i norsk idrett:

Steffen Kjærgaard: Den tidligere toppsyklisten nektet for dopingbruk i alle år. Men i 2012 innrømmet han å ha dopet seg systematisk på EPO og kortison fra 1998 til 2003. Erik Tysse: I 2010 ble det kjent at kappgjengeren hadde avlagt positiv prøve for bloddopingspreaparatet CERA. Tysse nektet for bevisst å ha dopet seg, men ble utestengt i to år.

Stian Grimseth: Styrkeløfteren avla en dopingprøve med spor av det anabole steroidet nandrolon i 2000. Saken ble kjent på åpningsdagen til OL i Sydney, og utøveren ble sendt hjem fra lekene. Grimseth forklarte seg med at han hadde fått i seg et forurenset kosttilskudd. Formildende omstendigheter gjorde at dommen fra domsutvalget i Norges Idrettsforbund ble på seks måneder, Dommen fra det internasjonale vektløfterforbundet ble redusert fra 24 til 15 måneder. Grimseth gikk til søksmål mot produsenten av kosttilskuddet, og i 2006 inngikk partene forlik.

Fritz Aanes: Bryteren ble tatt for doping under OL i 2000. Han ble utestengt i seks måneder Han hevdet at han hadde fått i seg stoffet uvitende gjennom et kosttilskudd, og klarte etter hvert å bevise dette.

Aham Okeke: Sprinteren ble utestengt for forhøyde verdier av pseudoefedrin og testosteron to ganger. I 2006 ble han utestengt av all idrett for livstid.

Trine Hattestad: I august 1989 testet hun positivt for nandrolon etter en feilaktig analyse ved et nederlandsk laboratorium. I januar 1990 ble den kjente spydkasteren frikjent.

Kilder: Wikipedia, Aftenpostens arkiv, NRK, Antidoping Norge

FAKTA

Norske dopingsaker i 2014Styrkeløft, mann: Anabole steroider - 2 års utestengelse

Sykkel, mann: Innførsel (Anabole stoffer / Prasterone) - 2 års utestengelse

Sykkel, mann: Innførsel (Peptidhormoner, vekstfaktorer og relaterte substanser / EPO ) - 2 års utestengelse

Basketball, mann: Nektelse - 2 års utestengelse

Basketball, mann: Kokain - 2 års utestengelse

Bryting, mann: Anabole steroider - 2 års utestengelse

Bryting, mann: Anabole steorider - 2 års utestengelse

Boksing, mann: Anabole steroider - 2 års utestengelse

Ishockey, mann: Positiv prøve (kokain) - 2 års utestengelse

Styrkeløft, mann: Anabole steroider - 2 års utestengelse

Sykkel, mann: Innførsel (Peptidhormoner, vekstfaktorer og relaterte substanser / EPO) - 2 års utestengelse

Styrkeløft, mann: Positiv prøve (anabole stoffer) - 4 års utestengelse

Kickboksing, mann: Cannabis - 8 måneders utestengelse

Styrkeøft, mann: Cannabis - 4 måneders utestengelse

Ishockey, mann: Methylheksanamin - 1 års utestengelse

Sykkel, kvinne: Testosteron - 2 års utestengelse

Fotball, mann: Anabole steroider - 2 års utestengelse

Amerikanske idretter, mann: Anabole steroider - 2 års utestengelse

Fotball, mann: Anabole steroider - 2 års utestengelse

Kilde: Antidoping Norge. Se oversikt over alle norske dopingsaker siden 2008 og mer informasjon om hver sak her.

På forsiden nå