Nå ulmer det kraftig under overflaten

KOMMENTAR: Utspillet fra Johannes Høsflot Klæbos advokat beskriver forholdet mellom Norges nye skistjerne og hans eget forbund. Det er ikke bra.

STJERNE: Johannes Høsflot Klæbo er blant landets mest ettertraktede idrettsutøvere. Sist vinter dro han hjem fra OL med tre gull.  Foto: RICHARD SAGEN

Saken oppdateres.

Det er sterke paralleller mellom det Johannes Høsflot Klæbo nå opplever og det som til slutt førte Petter Northug ut av landslaget i 2013. Klæbo er blant landets mest ettertraktede utøvere. Som Northug er han klar over sin markedsverdi.

I starten av landslagskarrieren ble Northug beskyldt for å bidra for lite på samlingene. Senere måtte han stå skolerett for løpere og ledere etter at han droppet en evalueringssamling. Da Northug begynte å stille krav til forbundet, oppsto konfliktene. Verken Northug eller hans støttespillere anstrengte seg for å holde disse unna offentligheten.

Bråket rundt både Red Bull-avtalen og Northugs poker-aktivitet skapte enorm støy. Det som kjennetegnet stridighetene var at Northug utfordret et forbund som hele tiden var på etterskudd. Med den innovative og uortodokse stjernen dukket det opp problemstillinger forbundet aldri tidligere hadde tenkt over.

Derfor gikk det også ofte galt. Northug fikk et grådighetsstempel på seg da han gikk ut av landslaget, uten at jeg tror det var pengene som fristet ham mest. Trolig kunne han ha tjent minst like godt innenfor landslagssystemet, men for å kunne fortsette som skiløper måtte han ut.

Nå er det dagens landslagsløpere som får høre det samme. Under skitinget i Stavanger tidligere i sommer tegnet landslagssjef Vidar Løfshus et bilde av en løpergruppe som er i ferd med å ta et steg bort fra fellesskapsverdiene, som ikke klarer å se helheten i den norske landslagsmodellen, og om managere og foreldre som trekker i trådene og gjør dialogen med landslagsledelsen mer utfordrende.

Det er mulig å tenke seg at det siste punktet er rettet mot gullkalven Johannes Høsflot Klæbo, som har en managerpappa som nå arbeider bortimot på fulltid for å ivareta sønnens interesser. Også her er det likhetstrekk med Northug, hvor pappa John fungerte som manager i starten av karrieren. En forskjell er at Klæbo-teamet til nå har klart å skjule interessekonfliktene for offentligheten. Kronikken fra Klæbo-advokat Pål Kleven viser hva som kan være i vente.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli.  Foto: GLEN MUSK

Hvis det er slik at Johannes Høsflot Klæbo opplever at skiforbundet nå setter et grådighetsstempel på ham, er det til å forstå om han opplever det blodig urettferdig. Dette er en løper som selv de siste par årene har deltatt aktivt i lokalmiljøet, og som fortsatt reiser rundt på lokale skirenn for å inspirere unge trøndere. Et stempel som grådig, slik Northug fikk, er vanskelig både å forsvare seg mot og kvitte seg med.

Som Northug er Klæbo blant dem sponsorene gjerne vil benytte seg av på hvert eneste oppdrag. Da er det også naturlig at han får betalt for den jobben han gjør. Mangel på samsvar mellom innsats og honorar kan virke demotiverende.

Kronikk: Hvem eier Klæbos navn?

I stedet for ukritisk å bla til siste side og signere, hentet Klæbo-teamet inn eksperthjelp før Johannes i vår underskrev avtalen med landslaget. Klæbos rådgivere stiller spørsmål rundt dagens praksis og løpernes rettigheter. Hvem eier utøvernes markedsrettigheter? Når kan Klæbo eksempelvis profilere moderklubben Byåsens sponsorer og i hvor stor grad kan han profilere sine egne samarbeidspartnere?

SER MOT VM-GULL: Ski-VM i Seefeld er vinterens store mål for Johannes Høsflot Klæbo. Her sammen med landslagssjef Vidar Løfshus (til høyre).  Foto: NTB SCANPIX

Er det denne fremgangsmåten skiforbundet ser på som utfordrende, og er det på bakgrunn av dette den ferske toppsjefen i norsk langrenn, Espen Bjervig, trekker frem at det er «mer meg og mindre fellesskap som står i fokus»? Ønsker skiforbundet stilltiende utøvere som ukritisk godtar det regelverket og de tolkningene forbundet har kommet frem til?

Northug har vært en mester til å skape fiendebilder og bruke dem som motivasjon for å slå tilbake i sporet. Klæbo er en annen type, og jeg er i tvil om en vedvarende dårlig kjemi med ledelsen vil gi positiv effekt for hans karriere. Det kan skape energilekkasje, hvor Klæbo føler at han ikke blir tilstrekkelig verdsatt. For en fotballspiller er klubbytte løsningen i slike tilfeller. For langrennsløpere er det ingen valgmuligheter. Sier du nei til landslaget, får du heller ikke gå verdenscup og VM, slik regelverket praktiseres i dag.

Dersom Klæbo over tid føler seg urimelig behandlet, kan det bidra til å forkorte karrieren til landets nye skiyndling. Mer dramatisk er det at dagens landslagsmodell står i fare hvis skiforbundet ikke evner å fornye seg og forbedre dialogen med sine stjerner. Da kan Klæbo gjøre som Northug, bryte ut og danne sitt eget lag, og få følge av flere.

I så fall er tiden med den landslagsmodellen vi kjenner i dag forbi.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå