Nasjonalidretten evner ikke å samle hele folket

KOMMENTAR: En skiløper fra Oslo som skal delta i junior-NM i Steinkjer i mars må betale 8500 kroner. Det er problematisk.

SJEFEN: Skipresident Erik Røste var på plass på NM-arenaen og delte ut medaljer til Marit Bjørgen, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Ragnhild Haga etter fredagens 10-kilometer.  Foto: RUNE PETTER NESS

Saken oppdateres.

GÅSBU: Blar du gjennom resultatlista fra 10- og 15-kilometeren i NM i langrenn, er det ett aspekt som gir grunn til bekymring. Det handler ikke om antall deltagere, som rett og slett er imponerende. Det dreier seg heller ikke om prestasjonene, som er i verdensklasse, og det gjelder ikke nivåspredningen, som viser at NM er et fantastisk arrangement som makter å samle både topp og bredde.

Saken er at resultatlistene så tydelig viser at nasjonalsporten har mislyktes med inkludering.

Noen vil kanskje kalle akkurat det en utfordring. Jeg mener det er et problem.

Der fotballen fungerer som en integreringsarena, er startlista i ski-NM et tegn på det motsatte. Jeg tror de enorme kostnadene er en årsak til at nasjonalsporten sliter med å rekruttere løpere fra familier uten tradisjoner for å gå på ski.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli.  Foto: HÅVARD HAUGSETH JENSEN

Da jeg pratet med Vegard Ulvang kort tid før kvinnene gikk ut på sin NM-distanse fredag formiddag, sa han det slik:

- Hvis du ser på resultatlista fra slutten av 1980-tallet og sammenligner det med ei liste fra 2017, så ser du at langrenn er arvelig. Den voldsomme rekrutteringen vi har nå er en kopi av bølgen vi hadde på 80-tallet.

Mye handler om kultur. De tre medaljevinnerne i kvinneklassen, Marit Bjørgen, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Ragnhild Haga, trakk alle under fredagens pressekonferanse frem foreldrene som viktige for at de har lyktes. Jacobsen sa samtidig noe viktig som toppene i skiforbundet bør være bevisste på:

- Jeg var i en klubb der alle ble tatt vare på. Vi var ikke avhengige av foreldre, men var i en klubb der vi fikk lære av dyktige foreldre. Man må ikke ha foreldre som kan alt som må kunnes om langrenn for å ta steget, men man er avhengig av et miljø som har den kunnskapen, og som er villig til å dele den.

Uten et slikt miljø er du nesten avhengig av ressurssterke foreldre som er genuint opptatt av langrenn.

En oversikt viser hva det koster for en juniorløper fra en Oslo-klubb å delta i junior-NM, som arrangeres i Steinkjer senere i vinter. Kostnadene bare til smurning beregnes til 2350 kroner per løper. Dette inkluderer 450 kroner for skismurning, 700 som bidrag til leie av smøretelt, samt 1200 for å betale reise og overnatting for smørere. I tillegg til dette kommer overnatting og reise for utøveren. Totalt er prisen 8500 kroner for en reise som varer fra torsdag til søndag.

KOSTBAR IDRETT: Sindre Finne fra Kolvereid studerer på halvtid ved NTNU. Resten går med til langrennssatsingen. Fredag ble han nummer 91.   Foto: RUNE PETTER NESS

En familie som har to utøvere i juniorklassen må dermed ut med 17 000 kroner for ei langhelg. Med flere norgescuprenn i sesongen, treningssamlinger, flere skiskopar og flere stav- og skipar kan du begynne å summere.

En av de mange som satser hardt på å nærme seg toppen i norsk langrenn er Sindre Finne fra Kolvereid. Førsteårssenioren, som gikk inn til 91. plass på 15-kilometeren, snaut fire minutter bak vinner Simen Hegstad Krüger, studerer på halvtid ved NTNU. Resten går med til langrennssatsingen. Han er fullstendig avhengig av at mor Unni Berit og far Knut Inge bidrar økonomisk.

- Uten dem hadde det ikke vært mulig å satse. Det koster veldig mye penger. Ett skipar koster 7500 – 8000 kroner. Jeg har ikke telling på hvor mange par jeg har, sier kretslagsløperen.

Langrenn er svindyrt, og det gjenspeiles i hvem som driver idretten.

NORGESMESTER: Simen Hegstad Krüger sammen med skipresident Erik Røste på Gåsbu fredag ettermiddag.   Foto: RUNE PETTER NESS

Sjefen for det hele er Erik Røste, presidenten som har vært i hardt vær de siste to årene på grunn av dopingsakene og den kraftige debatten rundt bruken av astmamedisiner. Han legger ikke skjul på at langrenn har en vei å gå når det gjelder å rekruttere utøvere fra alle samfunnslag, uavhengig av bakgrunn, økonomi og foreldrenes interesser.

- Det starter med kostnader og tilgjengelighet på utstyr, sier Røste og trekker frem byttehelga, et initiativ til kjøp og salg av brukt skiutstyr før sesongstart.

Det er vel og bra, men spørsmålet er hvilken betydning det har i den store sammenhengen. Hvilke signaler sender Røste og hans menn ut når landslagets digre smøretrailer er plassert midt på serviceområdet ved NM-arenaen? Rundt den flokker det seg løpere, ledere og smørere i uniformert utstyr fra skiforbundet. Også Røste innrømmer at det er de små marginene som teller når eliteutøverne skal konkurrere på toppnivå.

Jeg tror disse signalene overskygger budskapet om å kjøpe billig og brukt. Dermed fortsetter karusellen, hvor unge langrennsløpere er avhengig av foreldre som har ressurser, som er genuint opptatt av langrenn, og som er villige til å bruke penger på barnas idrettskarriere.

Dermed blir det enklere å velge fotball for dem som ikke har skitradisjoner i familien.

Og nettopp derfor er det ikke usannsynlig at de samme etternavnene vil dominere resultatlistene i Norgesmesterskapet også om nye 30 år.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå