Norge bruker 14 millioner kroner for å unngå ny smørefiasko

— Det blir mye medaljer ut av det. Rett og slett valuta for pengene, sier toppidrettssjefen.

JOBBER HARDT: Smøresjef Knut Nystad (til h.) forteller at de norske smørerne jobber svært hardt for å skaffe løperne gode ski hver helg. Dette bildet ble tatt like etter den mislykkede kvinnestafetten i Sotsji-OL. Langrennstrener Trond Nystad spenner på seg skiene (til v.).   Foto: NTB Scanpix

Saken oppdateres.

Norge tok mange medaljer i Sotsji, men smørebommen som blant annet kostet nasjonen både dame— og herrestafetten i langrenn, ønsker ingen å gjenta.

Olympiatoppen, Norges Skiforbund og Norges Skiskytterforbund satser derfor 14 millioner kroner frem mot OL i Pyeongchang, Sør-Korea i 2018 på å ha verdens beste ski.

— Det er en solid satsing, og vi er takknemlige for at det er så stor interesse for vintersport at vi kan gjøre dette. Men kravene til oss er svært høye, og skal vi få resultater, så må vi satse, sier Knut Nystad. Han leder prosjektet kalt "Ski 2018", i tillegg til at han er smøresjef i Norges Skiforbund.

Flest medaljer

Det målrettede arbeidet med å skaffe norske utøvere superski har eksistert siden fiaskoen i Calgary-OL i 1988. Frem mot OL i Sotsji i fjor, het prosjektet "Ski 2014". Det ble det brukt ni millioner kroner på det mellom Vancouver-OL og Sotsji-OL. Nå gires satsingen opp. Mellom Sotsji-OL og Pyeongchang-OL skal det legges ned 3,5 millioner kroner årlig, eller 14 millioner kroner totalt, i søken etter kunnskapen som kan gi optimalt feste og super gli. Totalt fem personer er involvert i forskningsprosjektet.

Dette kommer i tillegg til det daglige arbeidet med å smøre ski som skjer i de ulike landslagene. For eksempel har Norges Skiforbund en smørestab på 11 ansatte.

— Langrenn, skiskyting og etter hvert kombinert er de grenene som gir oss flest medaljer. Dette er et målrettet tiltak for å forsterke sjansene våre, sier toppidrettssjef Tore Øvrebø.

Olympiatoppen finansierer størstedelen av prosjektet, og Øvrebør karakteriserer arbeidet som et forskningsprosjekt som også gir effekter for andre idretter, deriblant medaljesjansene i Paralympics.

— Arbeidet som er blitt gjort på dette området (med forskning på gli og feste) har kanskje hatt større betydning enn mange er klare over. Dette har gitt oss medaljer, sier Øvrebø, som leder Olympiatoppen.

Langrennsløper Sjur Røthe sier han setter stor pris på arbeidet som blir gjort.

— Vi er veldig heldige som bor i Norge der dette blir satset på. Alle nasjoner prøver å ha best mulig ski, og da er det viktig at dette blir jobbet med. Forskjellen på gode og dårlige ski er som natt og dag. Står du på startstreken og vet at konkurrentene har bedre ski enn deg, vet du at du ikke har noen sjanse, sier Røthe.

Forsvarer prioriteringen

For å sikre best mulig ski under VM i Falun droppet smøresjef Nystad Tour de Ski til fordel for testing i den svenske VM-byen.

— Vi har tro på å forberede oss best mulig. Men det å få best mulig ski kommer an på svært mange momenter. Du kan teste, men så har snøen endret seg 10 minutter etter. I tillegg spiller flaks og tilfeldigheter inn. Vi vet at vi kommer til å bomme også i fremtiden. Håpet er at det ikke skjer i et mesterskap, sier Nystad.

Sjur Røthe er glad for at det brukes penger på å sikre gode ski.  Foto: NTB Scanpix

Olympiatoppen har ansvar for å bidra til å utvikle alle olympiske idretter. Mange av dem, som for eksempel skøyter og roing, har mye mindre ressurser enn langrenn og skiskyting.— Vi jobber med de idrettene også, og prøver å hjelpe dem. Problemet er ikke at smøreprosjektet får for mye penger, men at vi har for lite penger til å støtte de idrettene som ikke får det til å fungere på markedssiden, sier Øvrebø.

Han mener det er fornuftig å prioritere penger på å få maksimalt gode ski.

— Det blir mye medaljer ut av det. Rett og slett valuta for pengene, sier toppidrettssjefen.

Sotsji-fiaskoen fikk ikke konsekvenser

Det var ikke langt mellom norske utøvere som følte seg snytt for medaljer i Sotsji på grunn av dårlige ski. Norge hadde vært i Sotsji for å teste flere ganger i forkant av de olympiske lekene, men likevel endte nordmenn i flere konkurranser både i skiskyting og langrenn opp med ski som nesten sto i ro i forhold til konkurrentenes.

— Det fikk ikke andre konsekvenser enn at vi måtte si at vi ikke var dyktige nok. Vi var ikke best i klassen i Sotsji, og det var ikke smøreteamet fornøyde med heller, sier Per Arne Botnan, sportssjef i Norges Skiskytterforbund.

Smøresjef Nystad, som er landslagstrener Trond Nystads tvillingbror, bekrefter at bommen i Sotsji ikke har fått noen konkrete konsekvenser.

— Det ble en storm i media, og løperne hadde rett til å være skuffet. Vi er klare på at det ikke var godt nok, men vi har jobbet med dette i flere år, og er fortsatt like rake i ryggen som vi var. Hadde vi ikke jobbet hardt nok, kunne jeg ha endret på det, men ettersom døgnet ikke har flere timer enn det har, har jeg vanskelig for å si at vi skal jobbe mer, sier Nystad.

Sjur Røthe sier løperne ikke er bitre på smørerne på grunn av det som skjedde i OL.

— Det var ikke noe kjekt, men de som jubler mest når det går bra er smørerne, og de som gråter mest når det går dårlig er smørerne. Jeg vet at dette betyr uendelig mye for dem, og at de yter maks for at vi skal ha best mulig ski, sier vossingen.

På 1990-tallet var Norge overlegne når det gjaldt ski. En slik periode kommer aldri til å komme igjen, tror Botnan.

— Det har jevnet seg ut veldig mye. Det er så mange nasjoner nå som bruker mye tid og ressurser på ski. Før kunne vi vinne med to strafferunder, men nå er det andre som er minst like gode som oss, sier Botnan.

Skimesterskap frem mot neste OL

På veien mot Pyeongchang er det flere viktige delmål for smørerne:

Ski-VM i Falun 2015. Skiskytter-VM i Kontiolahti 2015. Skiskytter-VM i Holmenkollen 2016. Ski-VM i Lahti 2017. Skiskytter-VM i Hochfilzen 2017. Vinter-OL i Pyeongchang 2018.

På forsiden nå