Norges VM-helt ruset seg på heroin i mange år: «Skistjerner takker meg for at de ikke havnet i den samme fellen»

Torbjørn Løkken (53) skylder ikke på noen. Den tidligere verdensmesteren i kombinert tok de gale valgene selv.

Torbjørn Løkken i sitt rette miljø, på et skistadion som frembringer mange gode minner.  Foto: Mette Bugge

Saken oppdateres.

Torbjørn Løkken er tirsdag aktuell i TV 2-programmet «Mer enn gull». Der forteller han om sin fortid som heroinmisbruker. Dette Aftenposten-intervjuet ble først publisert 28. februar 2017.

LAHTI: 30 år etter at han feiret sitt livs største triumf som kombinertløper, med VM-gull-, sølv i lagkonkurransen og totalseier i verdenscupen, står han på tribunen under ski-VM i Lahti.

Mellom gulldagene i Oberstdorf i 1987 til i dag ligger både himmel og helvete. Det siste representert med mange år som tung rusmisbruker.

Torbjørn Løkken

  • Født: 28. juni 1963
  • Klubb: Biri IL
  • Idrett: Kombinert. La opp i 1990.
  • Meritter: VM-gull individuelt, sølv i lagkonkurransen, vinner av verdenscupen, fire verdenscupseire, to kongepokaler, vinner av Svenska Skidspelen.
  • Bakgrunn: Fortalte i 2007 at han hadde store problemer med alkohol og narkotika. Var ett år på avrusning. Fikk tilbakefall senere. Er nå rusfri.

Nå er han fri, glad og trygg. Årene som bød på skam, skyld og selvforakt, er blitt til innsikt og erfaring.

Løkken har en historie å fortelle, men det aller viktigste er at han har lagt de vanskelige årene bak seg. Han ser fremover.

Ble uventet kjendis

Det er en mannsalder siden han selv i en alder av 24 år ble feiret som «konge».

Alle visste plutselig hvem unggutten var, en fersk verdensmester fra Norge.

1987 ble året da alt skjedde. Torbjørn Løkken fikk hilse på kong Olav etter tredjeplassen i NM.   Foto: Morten Hvaal, NTB SCANPIX

Han fikk guttedrømmen oppfylt. Det føltes voldsomt.

– Jeg kom til VM i Oberstdorf som «underdog». Plutselig sto jeg der med gullmedaljen rundt halsen og fikk nasjonalsangen spilt. Det var fulle tribuner der som her, sier 53-åringen og ser ut over stadion i Lahti. Minnene vekkes.

I det mesterskapet der han ble frontfigur, startet han ut som nummer 19 i langrennet, 2.14 minutter bak teten. Han hadde troen på at han skulle avansere mange plasser mot medalje, men ikke at han skulle bli verdensmester fra en slik posisjon. Men det ble han.

Ga seg for tidlig, som 27-åring

Så skjedde alt som ikke skulle skje. Løkken ble dratt ifra alle kanter, mange ville ha en bit av toppidrettsutøveren som var liketil og omgjengelig.

Selv gikk han lei og ga seg etter rennene i Holmenkollen i 1990.

– Jeg mistet den ekte gleden, gnisten og den indre motivasjonen som må til for å bli god på ski. Det var så mange utenomsportslige greier som kom i veien for meg.

Torbjørn Løkken jubler etter kombinertgullet i Oberstdorf. Her fra premieutdelingen.  Foto: Bjørn Sigurdsøn, NTB scanpix

Tålte ikke alt trøkket

Løkken forklarer, mens han hører jubelbruset fra stadion, i et mesterskap som vil bringe nye stjerner til topps.

Selv tålte han ikke all viraken.

– Jeg lot meg drive med av all oppmerksomheten og evnet ikke å omstille meg og sette nye krav, forventninger og nye mål til meg selv. Jeg ble forstyrret i motivasjonen min.

Derfor gikk det så galt, men de valgene han tok, som førte til mange år som rusavhengig, må han stå for. Løkken er glad for at han fortalte omverdenen om problemene sine, at han sto frem i mediene.

– Jeg møter store skinavn fra 90-tallet som kommer bort og takker meg for at de ikke havnet i den sammen fellen som jeg. De tenker på at jeg lot meg rive med av all opmerksomheten....

Øverst på pallen. Torbjørn Løkken fikk med seg lagkamerat Trond Arne Bredesen på bronseplass. Sølvet gikk til Kerry Lynch, men han ble senere tatt for bloddoping. Da rykket Bredesen opp.  Foto: Bjørn Sigurdsøn, NTB scanpix

Hjelpen er nærmere nå

Når han ser unge mennesker som plutselig kommer i medienes lys i dag, håper han inderlig at det vil gå bedre med dem enn med ham. Han tror i alle fall de har et helt annet utgangspunkt.

– På min tid var det ikke et slikt støtteapparat som løperne har i dag. Fra de kommer over målstreken blir de beskyttet, skjermet og tatt vare på. Jeg hadde ikke den hjelpen, kompetansen og støtten rundt meg.

Han kom fra Biri mellom Gjøvik og Lillehammer, derav kallenavnet «Biri’n». Han var en positiv gutt og en sosial fyr som likte å lage liv rundt seg.

– Jeg er ikke lei meg for den egenskapen, det var bare det at det kom ut feil.

I ettertid ser han at det kunne blitt så mange gode år i idretten, hvis han ikke hadde surret det til.

– Det jeg erfarte med rus er en tung lærdom jeg skulle ønske jeg var foruten. Men jeg er stolt av at jeg ble verdensmester, har sjetteplass fra OL og to kongepokaler. Den karrièren er ikke så verst, selv om den ble kort.

– Var all oppmerksomheten årsaken at det havnet i kjelleren?

– Det at jeg fikk de tunge årene, hadde noe med det å gjøre, men ikke alt. Det var andre faktorer som spilte inn som var vanskelig og komplekse.

Han har for lengst snudd livet sitt. Løkken tar et godt tak rundt samboer Tone Lorentzen, og sier at han er lykkelig.

Torbjørn Løkken og Tone Lorentzen har det godt sammen, og stortrives i Lahti.  Foto: Mette Bugge

– Jeg har det godt nå og ser fremover, forteller den tidligere kombinertløperen, som er i fast engasjement i en matbutikk.

Han drømmer om å få en jobb som har med mennesker og idrett å gjøre.

– Det å gå på ski og trene er noe av det fineste jeg gjør. Jeg er på ingen måte ferdig. Jeg føler at jeg har så mye å bidra med både til mennesker generelt og innenfor skimiljøet. Jeg merker det i magen når jeg er her. Dette er sjelen min.

På forsiden nå