Nygifte Størmer Steira sa ja til Aktiv mot kreft på heltid

Et møte med en ung gutt satte uslettelige spor.

Daglig leder Helle Aanesen mener at  Kristin Størmer Steira blir en perfekt ansatt, men all den erfaringen hun har fra årene som  toppløper i langrenn.   Foto: METTE BUGGE

Saken oppdateres.

Kristin Størmer Steira har ikke bare sagt ja til langrennsløper Devon Kershaw.

34-åringen takket nylig sa ja til sin første «ordentlige» jobb, på heltid i Stiftelsen Aktiv mot kreft.

— Det er helt klart en stor endring i livet mitt, sier langrennsløperen som både er olympisk mester og verdensmester.

Tøff overgang

Steira har ikke tenkt å havne blant gjengen av utøvere som opplever et tomrom etter at karrièren er over, utøvere som sliter med å komme inn i arbeidslivet. Mange gjør det.

— Flesteparten av dem jeg snakker med synes at overgangen er vanskelig sånn umiddelbart. Utøverne blir stort sett overlatt til seg selv etter at karrièren er over. Det er flere som går over i en fase der de finner omstilling vanskelig. De går fra en hverdag der fokus handler om å prestere og så gjør du plutselig ikke det på samme måten lenger. Er man ikke forberedt, kan selvfølelsen bli ganske lav, sier Joachim Walltin.

Kristin Størmer Steira var i verdenstoppen i 12 år. Etter VM i Falun sa hun at nok var nok. Hun la opp.   Foto: PETR DAVID JOSEK

Han er leder av NISO, interesseorganisasjonen for toppidrettsutøvere, som har 1100 medlemmer, av dem 150 tidligere topputøvere.— Det spesielle er at det ikke er så mange jobber som ligner på det å være toppidrettsutøver. Man kan bli trener, og det er kanskje det som ligner mest.

Utøvere må bevisstgjøres

NISOs forbundsleder mener at idretten i for dårlig grad makter å ta vare på dem som legger opp etter en lang karrière, selv om intensjonene er aldri så gode.

— Dette handler om bevisstgjøring. Det er vanskelig å si hvem som har ansvaret i ettertid, for man er ikke ansatt i noen klubb eller forbund. Vi har noen tiltak, også forebyggende, mens de er aktive. Vi ønsker også å være der med hjelp for dem som trenger det i ettertid. Vi har blant annet stipendordninger med Norges Fotballforbund og Norsk Toppfotball. Og vi har dialog med Olympiatoppen

Karrièren ble inngangsport

Kristin Størmer Steira visste ikke helt hva hun ville da hun sa takk for seg etter 12 år i det ypperste selskap. Gjennom Oslo Skishow hadde hun knyttet kontakten med Aktiv mot kreft som er veldedig samarbeidspartner til dette arrangementet.

— Aktiv mot kreft og deres arbeid med å fremme fysisk aktivitet for kreftpasienter likte jeg godt. Jeg var den gang også med til Rikshospitalet, der jeg møtte kreftrammede barn og unge som tegnet diplomene. Jeg fikk spesielt god kontakt med en ung gutt, som ble en inspirasjon for meg foran OL i Sotsji. Jeg tror også at jeg inspirerte ham, sier hun.

Under OL i Sotsji tok Kristin Størmer Steira sin første individuelle OL-medalje da hun ble nummer tre på 30 km etter Therese Johaug og Marit Bjørgen.  Foto: Lise Åserud - NTB Scanpix

Nå skal hun jobbe med inntektsbringende arbeid, herunder salg og oppfølging av avtaler med næringslivet, videreutvikle stiftelsens inntektsstrategi, motivere til økt fysisk aktivitet blant folk flest og kreftpasienter spesielt blant mye annet.

Les også om hvordan Størmer Steira ble møtt i butikken: "Skal du ha taco til middag? Kan du spise det da?"

Hun er glad for å kunne videreføre mye av det hun har lært på landslaget.

— Jeg har tenkt at jeg ville jobbe med noe som har med fysisk aktivitet å gjøre, men synes også det er spennende å se på overføringsverdien mellom toppidrett og næringsliv. Nå får jeg jobbe med begge deler. Jeg har lært mye fra årene som skiløper, og tar med meg det i jobben. Ikke bare når det gjelder fysisk aktivitet og sponsorarbeid, men også hvordan det er å jobbe i team, hvordan fungere sammen og hvordan gjøre hverandre gode.

Steiras nye sjef er storfornøyd

Daglig leder Helle Aanesen er svært godt fornøyd over å ha fått Størmer Steira på laget.

— Vi tror Kristin vil bli en kjemperessurs for oss. Hun er utadvendt og positiv og vil få ansvar med å bygge relasjoner med nåværende og fremtidige samarbeidspartnere, blant annet.

Steira innrømmer at det er en stor overgang å gå fra livet som toppidrettsutøver etter så mange år på landslaget.

— Jeg har hørt om flere som synes overgangen er tøff. Selv har jeg forsøkt å forberede meg på livet etter skikarrièren ved å studere underveis, men det er helt klart en stor endring i hverdagen.

ta3684f3.jpg  Foto: DIETHER ENDLICHER

Størmer Steira kommer til å fortsette med egenaktivitet, men ikke som før med to økter om dagen.— Jeg er glad i å trene, og kommer til å fortsette med det. Det blir nok mest løping, men takker ikke nei til en rulleskitur heller.

- Planlegg for livet etterpå

— Min erfaring er at de utøverne som planlegger for et liv etter toppidretten, føler et mindre tomrom.

Det sier Frank Abrahamsen, som i nærmere ti år var idrettspsykologisk rådgiver i Olympiatoppen. Nå er han 1.-amanuensis ved Norges idrettshøgskole.

Abrahamsen har møtt utøvere som ikke helt har fikset overgangen til det sivile livet.

— For noen blir overgangen stor. De har ikke noe konkret å gjøre videre, og plutselig blir alt annerledes og stille. Derfor er det viktig at man har en plan for det som skal skje etter siste mesterskap. Det er derfor vi anbefaler utøvere å planlegge for livet etterpå.

Abrahamsen mener at mange trenere innser viktigheten i at utøverne har litt studier ved siden av. Han fremhever Marit Breivik, tidligere mangeårig landslagstrener i håndball, som en av dem som ville at spillerne skulle ha flere ben å stå på. Hennes «arvtager» Thorir Hergeirsson har videreført den tankegangen. Det gjør at de som enten blir langvarig skadet eller gir seg, har noe å falle tilbake på.

— Nøkkel for en god overgang til det sivile liv er å være forberedt på det som måtte komme, sier Abrahamsen.

Begynn å tenke!

— Mange vet ikke hva de skal drive med etterpå, men det generelle er at hvis du har er gjennomtenkt og reflektert over hva du skal drive med videre, stiller du bedre rustet enn dem som ikke har tenkt på noe som helst, mener Erling Rimeslåtten i Olympiatoppen.

Han har jobbet som veileder i mange år, og blant annet fått avtale med 17–18 studiesteder, slik at ikke utøverne blir kasteballer i systemet

— Det generelle er at hvis du har en plan, går det bra. Det vanskelige for mange er å gjøre noe parallelt ved siden av utøverkarrièren. Men likevel er det viktig å ha noe å falle tilbake på, ikke minst hvis man blir skadet eller ikke kommer på lag.

Rimeslåtten har også opplevd at utøvere sliter.

— Det er enkeltskjebner du hører om, men de fleste sier at det er blir et tomrom når man gir seg. Mye av nettverket kan bli borte. Men de aller fleste går det likevel bra med.

Dersom du er interessert i norske langrennsløpere, her er historien om en langrennsløper som ikke har tenkt å legge opp med det første:

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå