Ti grep skiforbundet tar etter den omfattende granskningen

Skiforbundet ble frikjent fra de alvorligste anklagene i «den store astmadebatten». Det er likevel mye å ta tak i.

Ola Rønsen i samtale med Reidun Førde, professor i medisinsk etikk.  Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Granskningsutvalget som torsdag la frem sin rapport slår fast at de ikke fant kritikkverdige forhold rundt diagnostiseringen av astma eller behandlingen av sykdommen hos norske løpere.

Utøvere uten symptomer på luftveisplager får ikke medisiner, og utvalget slo også fast at det er greit å bruke det omstridte forstøverapparatet til saltvannsoppløsning.

De fire legene (fra Norge, Sverige, Danmark og Finland) og den ene juristen pekte likevel på en rekke områder hvor praksisen kan bli bedre, noe medisinsk ansvarlig i Skiforbundet, Ola Rønsen setter pris på.

Slik ble granskningen gjennomført: 40 løpere dybdeintervjuet

De 40 utøverne som har deltatt i utvalgets arbeid har svart på en rekke direkte og detaljerte spørsmål om medisinering og egen helse.

Granskningsutvalget består av fire leger og en jurist, og det ble hentet inn ekspertise fra både Danmark, Sverige og Finland.

I tillegg har professor i medisinsk etikk, Reidun Førde, sittet i utvalget. Både professor emeritus, Kjell Larsson fra Sverige og overlege Lars Pedersen i Danmark har doktorgrad på astma, henholdsvis anstrengelsesutløst astma og astma hos svømmere.

Utvalget har dybdeintervjuet 23 eliteutøvere og 17 junior- og rekruttutøvere i tillegg til helsepersonell, trenere og administrativt ansatte. Også helsepersonell fra Danmark, Finland og Sverige er intervjuet.

Det har alltid vært to medlemmer fra utvalget under intervjuet. Utøverne ble stilt en rekke konkrete spørsmål om utøvers helseforhold av relevans for utvalgets arbeid.

Granskningsutvalget ble oppnevnt i fjor høst av Norges skiforbund v / Langrennskomiteen for å se på rutinene for undersøkelse, diagnostisering, behandling og medisinering av astma og lignende luftveislidelser hos norske landslagsutøvere i langrenn.

De fleste intervjuene har foregått ved direkte møter, enten på Ullevål eller på samling. Noen få samtaler har foregått vie Skype.

Selv om det har vært spørsmål som ellers er underlagt taushetsplikt presiserer den norske legen i utvalget, Reidun Førde, at utøverne i stor grad svart på det de spurte om. Det gjelder også alle de andre.

Dette er blant spørsmålene de 40 langrennsutøverne har svart på:

Har du noen sinne brukt lungemedisiner før du ble tatt ut på ett av NSF sine landslag?

Hvem har stillet allergidiagnosen?

Har du astma?

Dersom du har hatt, men ikke lenger har astmadiagnose, hva er forklaringen?

Hva er det som utløser dine symptomer?

Hvilke symptomer får du ved astma?

Hvilken undersøkelse ble gjort før du fikk diagnosen?

Har du noen gang tatt legemiddel for behandling av symptomer eller sykdom i lunge/ luftveier?

Følger du alltid legens råd?

Kjenner du til forhold der du selv mener er i gråsonen?

– Vi har nå en utmerket anledning til å forbedre oss. Vi er blitt sett på veldig grundig, og det hjelper oss å ta tak i de rette tingene. Nå kan vi styre etter dette, istedenfor etter hva «folkeopinionen» måtte mene på et grunnlag som ikke alltid er så godt tuftet på virkeligheten, sier Rønsen.

Han fikk rapporten onsdag kveld, og har foreløpig rukket å sette opp en ikke-prioritert liste på ti punkter over hva han vil ta tak i fremover:

1. Journalføringen

Sikre journalføringen og systemet for journaldokumentasjon. Vi har et nytt system som skal være på plass i løpet av våren og klart til neste sesong.

2. Antidopingopplæring

Lage bedre rutiner for antidopingundervisningen for utøverne i samarbeid med Antidoping Norge.

3. Medisinhåndtering i felt

Bedre rutinene for medisinhåndtering ute i felt, det vil si bruken av medisinkoffertene. Vi har innført signeringsprotokoller for hva som går inn og ut av kofferten, og sikre føring og dobbeltsignering av medisiner som blir kjøpt i utlandet.

Katharina Rise ledet utvalget som har gransket Norges Skiforbund.  Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

4. Forstøverapparat

Diskutere behovet for forstøverapparat og lage rutiner for bruken av det. Utvalget peker på etiske spørsmål som er veldig relevante. Vi må være enige om hvordan vi skal bruke apparatet og ha god informasjon til nye og unge utøvere. Vi må si at dette er et tiltak for topputøvere, og vi ønsker ikke at det skal være i bruk i breddeidretten. Det er heller ikke noe breddeutøvere blir bedre av å bruke.

5. Tettere samarbeid med Olympiatoppen

Bedre samarbeidsrutinene med Olympiatoppen. Journalnotatene derfra må sendes våre lagleger når utøverne våre får hjelp av spesialisttjenesten der.

6. Revidere utøverkontrakten

I den står det fortsatt at utøverne er pliktige til å informere trener om sykdom og medisinske forhold. Det må bort. Punktum. Det er kun legen som skal ha den informasjonen, og jeg ser ikke hvordan dette med treneren har sneket seg inn der.

7. Etikkdiskusjon

Vi må sikre etikkdiskusjonen i helseteamene og se på hvordan vi håndterer rollene våre når vi er så tett på utøverne. Vi må diskutere hvor langt vennskapet og legerollen kan kombineres. Det er naturlig at vennskap utvikler seg når man jobber så tett i mange sammenhenger, men vi må kjenne til faresignalene den dagen det dukker opp medisinske problemer som krever at man må ha større avstand.

Forstøverapparatet ble for alvor kjent under pressekonferansen hvor det ble kjent at Martin Johnsrud Sundby var dømt for å ha brutt dopingreglementet.  Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

8. Konkurranseprogrammet

Vi må innlede en dialog med Det internasjonale skiforbundet om hvordan vi kan begrense belastningen på utøverne. Enten det gjelder å konkurrere i kulden eller hvilke konkurranseformer som utfordrer utøverne for mye på luftveiene. Det er flott at granskningskommisjonen tar dette opp og gir oss legitimitet fra et helsestandpunkt til å diskutere det videre.

9. Kompetansebygging

Kvalitetssikre legeansettelsene og sikre kompetansebyggingen av helsepersonellet i Skiforbundet. Vi må bli mer aktive på å kurse folk og gjøre dem bedre mens de jobber hos oss.

10. Astmabehandlingen

10.Sørge for at behandlingspraksisen for astma og luftveisplager er i tråd med internasjonale og nordiske anbefalinger. Samtidig må vi også tørre å divergere når vi mener at vårt behandlingsvalgt for den enkelte utøveren er bedre. Men vi skal stå på trygg faglig grunn så vi ikke blir oppfattet som at vi driver med vårt eget opplegg.

Slik ble granskningen gjennomført: 40 løpere dybdeintervjuet

De 40 utøverne som har deltatt i utvalgets arbeid har svart på en rekke direkte og detaljerte spørsmål om medisinering og egen helse.

Granskningsutvalget består av fire leger og en jurist, og det ble hentet inn ekspertise fra både Danmark, Sverige og Finland.

I tillegg har professor i medisinsk etikk, Reidun Førde, sittet i utvalget. Både professor emeritus, Kjell Larsson fra Sverige og overlege Lars Pedersen i Danmark har doktorgrad på astma, henholdsvis anstrengelsesutløst astma og astma hos svømmere.

Utvalget har dybdeintervjuet 23 eliteutøvere og 17 junior- og rekruttutøvere i tillegg til helsepersonell, trenere og administrativt ansatte. Også helsepersonell fra Danmark, Finland og Sverige er intervjuet.

Det har alltid vært to medlemmer fra utvalget under intervjuet. Utøverne ble stilt en rekke konkrete spørsmål om utøvers helseforhold av relevans for utvalgets arbeid.

Granskningsutvalget ble oppnevnt i fjor høst av Norges skiforbund v / Langrennskomiteen for å se på rutinene for undersøkelse, diagnostisering, behandling og medisinering av astma og lignende luftveislidelser hos norske landslagsutøvere i langrenn.

De fleste intervjuene har foregått ved direkte møter, enten på Ullevål eller på samling. Noen få samtaler har foregått vie Skype.

Selv om det har vært spørsmål som ellers er underlagt taushetsplikt presiserer den norske legen i utvalget, Reidun Førde, at utøverne i stor grad svart på det de spurte om. Det gjelder også alle de andre.

Dette er blant spørsmålene de 40 langrennsutøverne har svart på:

Har du noen sinne brukt lungemedisiner før du ble tatt ut på ett av NSF sine landslag?

Hvem har stillet allergidiagnosen?

Har du astma?

Dersom du har hatt, men ikke lenger har astmadiagnose, hva er forklaringen?

Hva er det som utløser dine symptomer?

Hvilke symptomer får du ved astma?

Hvilken undersøkelse ble gjort før du fikk diagnosen?

 Har du noen gang tatt legemiddel for behandling av symptomer eller sykdom i lunge/ luftveier?

Følger du alltid legens råd?

Kjenner du til forhold der du selv mener er i gråsonen?

Hør Nils-Ingar Aadne fortelle om hvorfor han la komikerrollen på is og satset som profesjonell langrennsløper i ukens Aftenpodden Sport:

På forsiden nå