Tro på ingen måte at Northug er tilbake

KOMMENTAR: Det er nå jobben starter, og det er slett ingen garanti for at 32-åringen vil lykkes.

TILBAKE: Her er Petter Northug tilbake som fullverdig landslagsløper, fem år etter at han sa takk for seg for å satse på egen hånd.  Foto: NTB SCANPIX

Saken oppdateres.

Det er tre år siden Petter Northug sist var verdens beste skiløper. Det er over to år siden sist gang han vant et verdenscuprenn, sprinten i Drammen i 2016.

De to siste sesongene har det stort sett bare vært skuffelser og bråk. Rundt nyttår tydet mye på at Northugs karriere var over, men deltakelsen i forskjellige skirenn de siste ukene har skapt en viss optimisme. Samtidig er det ingen grunn til å ta av. Løpene Northug har prestert i er langt unna verdenscupstandard. Konkurrentene han slo hadde stort sett vært mentalt ferdige med den seriøse delen av skisesongen i flere uker.

Uansett er det noen spekulasjoner som nå kan avsluttes: Northug fortsetter som skiløper, heldigvis. Han vender tilbake til landslaget, noe som i seg selv er en sensasjon. Det viser at Northug er villig til å legge prestisjen et slikt valg medfører til side.

Det er en bra start. Men også bare det.

Det var ingen sprudlende skistjerne som snakket til pressen i Holmenkollen mandag ettermiddag. Spørsmålet jeg sitter igjen med etter å ha hørt ham snakke er dette: Vil Northug dette nok? Er han villig til å ofre alt som ofres må for å kunne nå verdenstoppen nok en gang. Det vet forhåpentlig Northug. Vi andre kan bare håpe.

For det er nå veien tilbake begynner. På de tre årene som er gått siden han var best i verden, har langrennssporten utviklet seg. I front for utviklingen står Johannes Høsflot Klæbo, som nå blir Northugs lagkamerat.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli.  Foto: GLEN MUSK

Der Northug har hatt tilbakegang i denne perioden, har Klæbo hatt konstant fremgang. Ingenting tyder på at den vil stoppe. Northugs utfordring blir derfor ikke bare å komme tilbake på toppnivået fra 2015. Han må ta nok et steg for å kunne matche Klæbo. Om han er i stand til det er høyst uvisst. Sett bort fra det eventyrlige verdensmesterskapet i Sverige har Northug hatt liten utvikling på de fem årene han har satset alene.

Skal han lykkes, kreves en ekstrem dedikasjon, slik Northug i sine beste perioder har vist bedre enn noen. Aller mest imponerende er måten han la alt annet til side og beholdt fokuset på trening de ni siste månedene før VM i Falun. Da hadde han kniven på strupen. Etter fyllekjøringen så karrieren ut til å ligge i grus.

Northug har gang på gang snakket om motivasjon som det helt vesentlige for om han velger å fortsette som langrennsløper. Det mest interessante nå er hvor dyp den indre motivasjonen er. Et selvsagt moment er at han må være motivert for over tid å gjennomføre all den tidvis ensformige og smertefulle treningen som kreves. Han må få kontinuitet i dette arbeidet, og dermed er han også helt avhengig av å holde seg frisk. Det siste er en stadig større utfordring jo eldre en utøver er.

Et annet spørsmål når det kommer til motivasjon, er om den stikker så dypt at Northug er villig til å gi avkall på alle fristelser livet har å by på, dem som ikke nødvendigvis gjør ham til en bedre skiløper.

SPRINTLAGET: Landslagssjef Vidar Løfshus prestenterte neste sesongs sprintlandslag på Holmenkollen mandag ettermiddag.  Foto: NTB SCANPIX

Utover dette blir det spennende å se om Northug klarer å innordne seg et system. Etter fem år hvor han har styrt alt selv, må han ta hensyn både til lagkamerater og et trenerapparat han ikke har valgt ut selv.

Det er ikke selvsagt at det vil skje uten konflikter.

Slik jeg ser det, er det nå to viktige skritt Northug må ta på veien tilbake. Det første steget er igjen å hevde seg helt i toppen på sprint. Det er det ikke urealistisk at han lykkes med. Langt tøffere blir det å kjempe i verdenstoppen på distanse. Skulle han klare det, å komme tilbake fra Seefeld-VM til vinteren med et gull på distanse, vil jeg se på prestasjonen som en enda større bragd enn comebacket i 2015.

Han klarte å reise seg før VM i Falun. Jeg tror veien tilbake er enda tøffere nå.

På forsiden nå