Uten Northug er Norge dessverre sjanseløse

KOMMENTAR: Siden Petter Northug vant i Falun, har ikke en eneste norsk løper vært i nærheten av å vinne en mesterskapsfemmil.

OL-MESTER: Iivo Niskanen vant femmila i Pyeongchang etter å ha gått i front i store deler av løpet. Ingen nordmenn klarte å komme på seierspallen.   Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

PYEONGCHANG: Det høres litt merkelig ut, og jeg tror slett ikke Northug ville ha utgjort noen forskjell i dag, men norsk herrelangrenn har et problem på maratondistansen. I dag var samtlige fire norske løpere uten mulighet da de aller sterkeste utlendingene satte opp tempoet.

I VM i Lahti for ett år siden så seierspallen på femmila slik ut: 1. Alex Harvey, 2. Sergej Ustjugov, 3. Matti Heikkinen.

Vi må tilbake til VM i 2015 for å finne en norsk løper på seierspallen. Da var det Petter Northug som vant. Løpet er blitt legendarisk og noe vi nordmenn kommer til å huske i lang tid.

Det er naturligvis for enkelt å konkludere med at Petter Northugs fravær er årsak til at Norge ikke hevder seg på femmil, men det er en tankevekker at ingen av løperne på allroundlaget er i nærheten av å holde følge med teten.

I slutten av oktober satt jeg sammen med Iivo Niskanen på et av de få hotellene i Val Senales i Italia. 26-åringen hadde nettopp kommet inn fra en tre timers skitur oppe på isbreen. Han var godt opplagt og la villig ut om sitt syn på hva langrennssporten handler om.

Rene sprintere hadde han ikke særlig respekt for.

– Sprintkula betyr ingenting, lo han da det ble snakk om Johannes Høsflot Klæbo.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli.  Foto: HÅVARD HAUGSETH JENSEN

For ett år siden ble Niskanen folkehelt da han vant 15-kilometeren under VM på hjemmebane i Lahti. Han ble olympisk mester første gang på lagsprinten i Sotsji, sammen med Sami Jauhojärvi.

Men distansen over alle distanser for Iivo Niskanen er femmil. Det er den distansen han har trent for i lang tid. Da jeg pratet med ham i oktober, nevnte han ikke Johannes Høsflot Klæbo da han ramset opp sine tøffeste norske konkurrenter. Han trakk frem Martin Johnsrud Sundby, Niklas Dyrhaug og Didrik Tønseth.

Om Klæbo, som nylig landet på Værnes med tre OL-gull, sa han dette:

– Han er en interessant løper i klassisk, men for meg er det først når du vinner femmila du er en virkelig idrettsutøver.

I dag var det altså femmil, og Niskanen var på jakt etter gull. De norske løperne ble dessverre statister. Da Iivo Niskanen og Aleksej Poltoranin rykket, forsøkte Niklas Dyrhaug å bite seg fast. Det var både tøft og tappert, men det straffet seg. Farten ble for stor og Dyrhaug havnet bak i feltet.

BLE STATISTER: Emil Iversen (til høyre) Niklas Dyrhaug og resten av det norske laget havnet flere minutter bak Iivo Niskanen.   Foto: Rune Petter Ness

Slik løpsutviklingen ble, var det nok helt riktig av Johannes Høsflot Klæbo å gi fra seg plassen. Han hadde neppe hatt mulighet til å følge teten i dag.

Lenge før halvgått løp tok Niskanen kommandoen. Han dro til. Ingen ville hjelpe ham. Poltoranin hang på en god stund, uten å bidra. Da Poltoranin fikk merke kjøret, kom Aleksandr Bolsjunov i ryggen på Niskanen. Etter hvert godtok russeren å gå først.

Du skal ha enormt mot, sterk vilje og usedvanlig høy smerteterskel for å gjennomføre det løpet Iivo Niskanen gjorde i dag. Niskanens treningsfilosofi er litt ulik det som er vanlig i Norge. Han løper lite i myr og gjennomfører få intervalløkter om sommeren, men han legger ned veldig mange treningstimer med relativt rolig intensitet.

Ved 41,5 kilometer passerte Bolsjunov og Niskanen stadion. Niskanen byttet ski, mens Bolsjunov fortsatte. Russeren fikk en luke og finnen tok opp jakten. Han fikk raskt kontakt.

To timer og fem minutter ut i løpet smelte Niskanen til. I det gufne været, med tåke og kulde, dro han nytte av bedre glid. Han avgjorde OL-femmila. Da hadde han allerede gått i front i store deler av løpet, blitt tatt igjen av Bolsjunov, men hadde likevel krefter nok til å gjennomføre nok et rykk. Foran glisne tribuner på OLs nest siste dag gikk han over mål som olympisk mester.

TAPPERT FORSØK: Niklas Dyrhaug forsøkte å henge med teten, men fikk det for tøft. Han gikk inn til 13.-plass til slutt.  Foto: RUNE PETTER NESS

Niskanen hadde fått guttedrømmen oppfylt. 18 sekunder bak gikk Bolsjunov inn til sølv. Russeren Andrej Larkov tok bronsen. Martin Johnsrud Sundby ble beste nordmann på femteplass, nesten tre minutter bak Niskanen. Ellers plasserte de norske løperne seg slik: Hans Christer Holund på sjetteplass, Emil Iversen på tiendeplass, mens Niklas Dyrhaug ble nummer 13.

Jeg unner virkelig Niskanen denne triumfen. Han har arbeidet knallhardt mange år i forkant, og han strevde som bare det også i dag. Men samtidig er det grunn til bekymring i det norske laget.

For andre gang på rad er det ikke en eneste norsk løper på pallen i ei mesterskapsfemmil. Det kan være flere årsaker til at det er slik.

Er den tøffe kampen om plassene på laget en ulempe? Trener Niskanen rett og slett bedre for femmilsdistansen? Eller mangler dagens løpere litt av mentaliteten som førte til at Northug vant mesterskapsfemmiler gang etter gang? Er Niskanen tøffere i hodet enn de norske løperne?

De spørsmålene må både norske løpere og ledere ta opp når OL nå er over.

På forsiden nå