Dette skjer inne i hodene til de norske skiskytterstjernene: – Hender jeg skriker til meg selv

Tarjei Bø roper til seg selv, Vetle Sjåstad Christiansen snakker for å skremme motstanderne, Tiril Eckhoff vil ha et tomt hode på standplass og Ingrid Landmark Tandrevold vil ikke være «en sånn tiger som skal angripe».

Tiril Eckhoff sier at det handler om å tenke minst mulig underveis i konkurransene. Hun har prøvd det meste. Noen ganger fungerer det, andre ganger er det litt verre.   Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

Saken oppdateres.

ÖSTERSUND: Du ser det ikke på TV.

Bakken er bratt, melkesyren sliter i muskulaturen. I kjeften kjenner de blodsmaken, de hiver etter pusten.

Imens snakker de til seg selv. Inne i hodet på skiskytterne foregår det en kontinuerlig samtale underveis i løpet. En monolog, eller som Marte Olsbu Røiseland sier: En dialog med seg selv.

Skiskyting handler mye om det som skjer i hodet på en utøver. Det er snakk om en millimeter mellom medalje og skuffelse. Da er det lett at tanker om triumf og tragedie tar overhånd.

– Jeg har prøvd alt mulig i boken. Jeg har prøvd sånn: Jeg kan. Men jeg har mange ganger tenkt: Å fy faen, nå er jeg redd, sier Tiril Eckhoff.

Hun er en skiskytter som ofte er høyt oppe, men også mange ganger langt nede.

VM-øvelsene denne helgen

Lørdag 16. mars:

Kl. 13.15, stafett, kvinner

Kl. 16.30, Stafett, menn

17. mars:

Kl. 13.15, fellesstart, kvinner

Kl. 16.00, fellesstart, menn

Roper til seg selv

De fleste lar det bli med stille tankesnakk. Men noen ganger så flyter munnen over med det hodet er fullt av.

– På sisterunden hender det at jeg skriker til meg selv for få opp farten eller bare holde farten oppe. Spesielt mellom sekunderingspostene. Da hjelper det å rope litt til seg selv, forteller Tarjei Bø.

Tarjei Bø må pushe seg selv til å holde farten oppe på slutten av et renn.  Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

Det var nettopp det han måtte gjøre på den siste runden da han tok bronse på normaldistansen torsdag ettermiddag.

Denne øvelsen har de lengste rundene ute i skogen, og en periode er løperne alene i de jämtlandske skoger. Da sørger den eldste Bø for å mane seg selv til å ta ut de siste kreftene.

Tarjei Bø kan finne på å rope høyt til seg selv underveis i et renn. Det er på sisterunden han oftest bruker kjeft for å holde opp farten.   Foto: Anders Wicklund, Reuters/NTB scanpix

Vetle Sjåstad Christiansen har et eget mål med hvordan han skal takle det indre småkaotiske underveis.

– Det beste er å gå inn i en slags nirvana-tilstand. En tilstand hvor man har helt tom hjerne og bare går.

Samtidig innrømmer han at han er langt fra nirvana når han sliter seg frem på en jaktstart eller fellesstart.

– Da liker jeg å mane meg selv opp i andres rygger. Og da sier jeg høyt til meg selv: Ikke gå forbi! Ikke gå forbi eller La ham dra, la ham dra. Jeg har opplevd at konkurrentene, småredde, har lurt på hva jeg holder på meg, sier 26-åringen som har slått gjennom denne sesongen.

Vetle Sjåstad Christiansen roper underveis i løpet.  Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

Tiril Eckhoff lytter til sine indre stemmer når hun går.

– Jeg bruker all energi til å puste. Kan ikke drive på å snakke høyt da. Men jeg har jo en indre stemme som ofte sier: Et skyv av gangen, ett skyv av gangen. Hvis jeg fortsetter slik, får det nesten en sånn meditativ virkning, forteller Fossum-løperen.

Men helst vil hun ikke ha så mye å tenke på underveis i et løp.

– Dersom du på forhånd lager disse monologene for avansert, blir det bare tull. Jeg har jobbet mye med å gjøre det så enkelt som mulig.

Psykolog eller ikke

Alle skiskytterne har individuelle metoder for å håndtere den indre samtalen og å takle presset.

28-åringen fra Bærum er en av dem som får hjelp av en idrettspsykolog til å sortere tanker og samtaler som pågår underveis i et løp. Brit Tajet Foxell, som også hjelper Therese Johaug og var en sentral støttespiller for Marit Bjørgen, står i Eckhoffs telefonliste.

En som ikke vil ha hjelp utenfra, er Johannes Thingnes Bø. Sesongens suksess kan jo tyde på at han ikke trenger ekstern hjelp.

– Jeg ordner opp i dette selv og sammen med trenerne, sier han.

Johannes Thingnes Bø mener han ikke trenger psykologhjelp.  Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

Den fordømte skytingen

Lars Helge Birkeland er en skiskytter som ikke gjør mye av seg utenfor løypa. Men når han er ute for å prestere, kan det fort hende at du kan høre ham snakke til seg selv.

– Jeg kan si høyt: Offensiv nå, kom igjen!

Mens det ropes og snakkes til seg selv i løypa, er det stille på standplass. Strengt tatt er det ikke lov til å si noe. I hvert fall ikke hvis du vil si noe til en konkurrent eller til skytetrenerne som står bak.

Ingrid Landmark Tandrevold har ett hovedfokus når hun går inn på standplass. Det handler om å puste og gjenvinne kontrollen på en kropp med høy puls.   Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

Under skyting handler det om å rense hodet. Det er ikke alltid lett å håndtere et skytevåpen mens pulsen dundrer i brystet. Derfor skyter mange best når de ikke tenker på noe som helst.

– Jeg tenker egentlig bare på å puste. Puste så mye jeg klarer med magen. Jeg har ikke slike utrop som Jeg er en tiger, angrip! Sånn holder ikke jeg på, sier Ingrid Landmark Tandrevold.

Ingrid Landmark Tandrevold under skyting.  Foto: Matthias Schrader / TT NYHETSBYRÅN / NTB scanpix

Legger planer underveis

Alle har de sin egen metode for å takle skytingen.

– Ute i løypa når det er litt lettere parti eller når du er nede i hocke, tenker jeg på hvordan jeg skal skyte. Slik at jeg er forberedt når jeg kommer inn til skyting. Da sier jeg til meg selv: OK, Tarjei, nå er det inn til siste skyting. Det er tøft, men det er dette du har gledet deg til, forteller Bø.

Erlend Bjøntegaard har også fokus på å få kontroll på pusten. Det er avgjørende for om han klarer å holde børsa så stødig at svarte blinker går i hvitt.

– Jeg tenker lite – det er i hvert fall målet. Det er ikke rom for noen lange tankerekker. Det eneste man tenker på, er å puste. Fylle kroppen og hjernen med oksygen. Minne meg selv på om at jeg skal gjøre det. Akkurat passe oksygen, ikke for mye, ikke for lite.

Marte Olsbu Røiseland har en enkel oppskrift.

– Jeg prøver å ikke tenke på resultat. Det blir alltid vanskeligere å skyte fullt dersom man tenker slik. Jeg prøver å tenke på at dette er trening, at jeg tenker på arbeidsoppgaver og ikke på konsekvenser.

Men som hun sier og som det ofte er bevist:

– Det er lettere sagt enn gjort.

På forsiden nå