SOGNSVANN: Emil Hegle Svendsen tørket tårene og stotret frem de tre ordene:

– Det er over.

Sist tirsdag var det Ole Einar Bjørndalen som kjempet mot gråten og takket for seg.

Fredag annonserte Marit Bjørgen, tidenes mestvinnende vinterolympier, at hun ikke hadde motivasjon til å satse på en ny sesong.

Denne uken startet med en gråtkvalt Emil Hegle Svendsen fortelle at heller ikke han har motivasjon til å fortsette skiskytterkarrièren.

De tre er blant de fem mestvinnende norske vinterolympiere gjennom tidene.

– Det er kanskje et lite sjokk for mange at det blir så mange på samme tid. Men jeg føler i hvert fall at jeg er i godt selskap når jeg legger opp sammen med dem, sa Hegle Svendsen til Aftenposten etter at hans følelsesladde seanse i Olympiatoppens lokale var over.

– Vanskelig å legge opp

Skiskytteren med fire OL-gull og 12 VM-gull forteller at han har vært lei en god stund. Men at han har funnet noen lyspunkter som har klart å trigge frem motivasjon.

Men nå var det ikke noe mer å hente. 32-åringen har over en lengre periode følt på at det nærmet seg slutten.

Men å si de siste ordene – «det er slutt» – var likevel ikke lett.

– Det er nesten vanskeligere å legge opp enn å fortsette. Fordi jeg har alt det vante rundt meg som aktiv. Det er jo det eneste jeg kan. Det er nesten lettere å fortsette. Men samtidig er det mye lettere å gi seg når du kjenner at motivasjonen ikke er den samme, at du ikke har den gnisten som trengs på øverste plan. Når du er i så mye tvil er det ikke noe å tvile på. For da er du så langt over kanten, at du ikke klarer å gjøre det som skal til.

På litt under én uke har tre vinterutøvere med totalt 70 gullmedaljer i OL og VM kastet kortene.

Og fortsatt er det noen folkekjære utøvere, blant andre Aksel Lund Svindal og Petter Northug, som ikke har tatt en endelig avgjørelse på om de fortsetter.

– Ingen krise for norsk idrett

Idrettsekspert Johan Kaggestad mener det er naturlig at mange store idrettsutøvere gir seg etter en OL-sesong.

– Dette er ikke noe spesielt for Norge. Når det har vært et OL, er det mange som gir seg. De fleste tar ut det aller siste til et OL – og så er det nok. Dette er ingen krise for norsk idrett. Det gir rom for nye ungdommer med mye indre gnist og glød, mener Kaggestad.

Han mener etterveksten er god i norsk vinteridrett.

– Der det er gode miljøer, øker sannsynligheten for at du får nye topputøvere. Hvis du ser på langrenn, handler det om klubber og kretser. Det er ikke tilfeldig at det kommer frem gode skiløpere fra Trøndelag. Der er det kultur for å trene, og der får de unge nær kontakt med mesterne. Når du er i armlengdes avstand til verdens beste i sin idrett, er det lett å la seg inspirere. Der du etablerer et miljø og holder det ved like, kommer det alltid nye ungdommer. Jeg er ikke engstelig for langrenn og skiskyting, sier Kaggestad, som likevel erkjenner at det er litt trist når folkehelter gir seg.

– Det er vemodig. Men «Kongen er død, leve kongen!».

– Aksel Lund Svindal har fortsatt ikke sagt hva han gjør?

– Han bør jo få med seg VM i Åre neste vinter. Men dette må han jo få velge selv. Det er som Emil og Marit så tydelig sa: Når du ikke har 110 prosent indre motivasjon, er det like godt å gi seg. Det er også en utrolig egenskap det å gi seg på topp, i stedet for å holde på ett eller to år ekstra – som ofte bare blir surr. Idrettsresultater er ferskvare, vi husker det siste rennet best. Emil og Marit har vært smarte og sluttet mens leken har vært god, de gikk ut av det med flagget til topps.

Svendsen: Har flere ben å stå på

Etter en drøy time med norsk presse forlot Emil Hegle Svendsen og forloveden Samantha Skogrand lokalene til Olympiatoppen.

Trønderen har ingen store fremtidsplaner. Han starter på sitt nye liv med relativt blanke ark.

– Jeg tror det blir veldig bra. Jeg har flere bein å stå på utenfor idretten. Jeg liker å være sammen med mye folk, sier Hegle Svendsen, uten at han ønsker å være mer konkret på hva fremtiden kan bringe.

– Kan du bli trener en gang i fremtiden?

– I hvert fall ikke med én gang. Jeg synes fortsatt idrett er artig og jeg vil ikke utelukke det. Men ikke med én gang. Nå trenger jeg en pause fra miljøet.

– Fortell om ett øyeblikk du husker med glede.

– Det må være VM i Østersund (2008), det første gullet der. Å gå sammen med Ole (Bjørndalen) på sisterunden og ta han i spurten. Den hypen som var rundt skiskyting på den tiden var utrolig morsomt å være med på.

– Hva var karrièrens verste øyeblikk?

– OL-stafetten i Sotsji (skjøt seg bort fra gullet på siste stående). Det plager meg ikke veldig. Men når du første nevner det, må jeg svare det.

Svarte Emil Hegle Svendsen. Så forlot han rampelyset for aller siste gang.