Publikums fortvilte rop tente Norges stafetthelt: – Da skiftet jeg strategi

Tiril Eckhoff hadde gått strafferunde, Ingrid Landmark Tandrevold gjemte seg i en underjordisk tunnel, Marte Olsbu Røiseland holdt hodet kaldt.

Marte Olsbu blir møtte av gledestrålende lagvenninner. Hun har gått Norge til stafettgull. Det hadde de norske jentene ikke trodd skulle være mulig. Men det var det likevel.   Foto: PETTER ARVIDSON / BILDBYRÅN

Saken oppdateres.

ÖSTERSUND: Fire norske jenter satt på den internasjonale pressekonferansen i VM-byen. De spøkte, lo, fortalte dårlige vitser og leste gratulasjonsmeldingen fra statsminister Erna Solberg høyt.

De som hadde vært outsidere, hadde slått til. For første gang siden VM på hjemmebane hadde Norge tatt medalje i VM eller OL.

– Trodde du at dere skulle ta gull i dag?

– Helt ærlig? Nei! Jeg hadde tro på at vi kunne ta en medalje, men gull mente jeg ville bli for vanskelig. Dette var en overraskelse, ikke bare for dere, men også for oss på laget, sier Marte Olsbu Røiseland til Aftenposten.

Hoppet for fotografene. De norske gulljentene like etter målgang. Fra venstre Synnøve Solemdal, Ingrid Landmark Tandrevold, Tiril Eckhoff og ankerkvinne Marte Olsbu Røiseland.   Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Hørte bommene

Hun trodde hun skjøt for sølvet, eller en medalje da hun kom inn til den siste skytingen. Men så hørte hun de fortvilte ropene fra hjemmepublikum.

«Neeeeej! Neeeej!»

Da skjønte hun at det skjedde noe med Hanna Öberg som sto til høyre for henne på standplass. Den svenske gullhelten fra sist tirsdag skulle inn til siste skyting bare for å sikre nasjonen nok en seier. Men Öberg bommet og bommet. Olsbu turte ikke å la blikket dra seg mot de svenske blinkene for å se hva som skjedde. Men hun skjønte godt hva det var likevel. Lyden fra publikum fortalte alt.

– Da skiftet jeg strategi. Da jeg hørte at det var mulighet for gull, måtte jeg bare gå for det, fortalte Olsbu etterpå.

Det var et strategiskifte som virket. Hun som elsker dueller i løypa og på skytebanen skjøt fort og sikkert. Fem blinker rett ned. Ut i ledelse. På vei mot gull.

– Jeg måtte overprestere. Det er verdt å ta sjansen, og i dag lykkes det.

Med seg i støtteapparatet har hun mannen Sverre Røiseland. Han var med hele veien, og etter at de andre jentene på laget hadde gitt slipp på sin ankerkvinne, var det mannen som fikk en god og lang og litt tårevåt klem.

VM har ikke bare gått på skinner for Marte Olsbu, men uansett hvordan det måtte gå på søndagens fellesstart, reiser hun fra Östersund med tre gull.

En tårevåt klem og et kyss til Marte Olsbu Røiselands mann Sverre T. Røiseland.   Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

– Vi vant sølvet

Da Sverige mistet gullet på denne måten, skulle en tro at svenskene syntes det hele var bittert. Men Wolfgang Pichler, tyskeren som har brakt svensk skiskyting tilbake til verdenstoppen, var ingen slagen mann.

– Vi vant sølvet. Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg er superfornøyd med det som skjedde. Norge var bedre. De er gode naboer og gode kolleger og konkurrenter. Tenk på det, vi har verdens nest beste skiskytterlag på stafett. Jeg synes det er bra det, sa den svenske treneren.

Han ville ikke høre snakk om at det hadde vært bittert å se gullet glippe på den siste skytingen.

Bitter var heller ikke Hanna Øberg, som mener at våpentrøbbel var medvirkende til at det gikk som det gikk.

– Sølv er veldig bra. Jeg er virkelig stolt over de andre jentene. Skal jeg være ærlig, så er jeg jo ikke fornøyd med min siste skyting. Men selv solen har flekker, sa hun med et smil. Det er klart jeg skulle ha ønsket meg et annet resultat, men det er fortsatt sølv. Det er veldig, veldig bra, sa Sveriges beste skiskytter.

Norge i OL- og VM-stafetter

Her er de norsk skiskytterjentenes prestasjoner de siste 10 årene:

2019 Östersund: Gull

2018 Pyeongchang-OL: 4. plass

2017 Hochfilzen: 11. plass

2016 Oslo: Gull

2015 Kontiolahti: 4. plass

2014 Sotsji-OL: Bronse

2013 Nove Mesto: Gull

2012 Ruhpolding: Bronse

2011 Khanty Mansijsk: 5. plass

2010 Vancouver OL: 4. plass

2009 Pyeongchang: 11. plass

Som alltid på stafett ble det en dramatisk dag. Synnøve Solemdal hadde gjort jobben på første etappe. Norge var ikke helt der fremme, men heller ikke skremmende langt bak. Ingrid Landmark Tandrevold skjøt perfekt. Norge hadde los på pallen.

Det var Tiril Eckhoffs tur. Hun som er lynende rask i sporet, men kan slite på skytebanen. Begge disse egenskapene viste hun frem. Eckhoff bommet og bommet på sin stående serie. Det ble strafferunde.

Hanne Öberg hadde gullet i lommen da hun gikk inn til siste skyting. Men etter hvert som ekstraskuddene kom, ble Marte Olsbu Røiseland farlig nær. Til slutt var hun forbi og så seg aldri tilbake.   Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Alle på stadion regnet Norge som ute av medaljekampen. Men ikke Eckhoff, og slett ikke Marte Olsbu Røiseland.

Eckhoff knappet inn på forspranget og gikk inn på siste skyting mens ledende svenske sto og bommet.

Måtte gjemme seg

Den siste etappen ble nesten for spennende for Ingrid Landmark Tandrevold.

– Jeg turte jo ikke se på noen av de siste etappene. Jeg hang nede i den ene tunnelen under her. Da hørte jeg ingenting heller. Jeg var helt nervevrak. Men så hørte jeg på publikum at Hanna Öberg bommet. Da listet jeg meg opp og fikk se at Tiril og Synnøve jublet vilt da Marte traff på sisteskuddet.

Tiril Eckhoff var i en periode langt nede etter sin etappe.

– Etter at jeg hadde pådratt meg strafferunden trodde jeg at medaljen glapp. Jeg satt i skifteboden og tenkte at dette var noe dritt. Men Marte gjorde en fenomenal etappe. Det var rått. Jeg er glad for å være på lag med disse jentene.

Ingrid Landmark Tandrevold konkluderte før jentene forsvant ut i Östersund-ettermiddagen.

– Det er digg at vi er så gode at ikke alle trenger å ha en perfekt dag for at vi skal vinne.

På forsiden nå