ANNONSØRINNHOLD
ANNONSØRINNHOLD
Slik kan du sikre deg og dine mot svindelforsøk.
Profesjonelle svindlere går målrettet til verks for å finne sitt neste offer, og svindlingen kan pågå i årevis.
Nesten 80 prosent av dem som blir utsatt for økonomisk svindel i dag er 60 år eller eldre.
Tom har jobbet med kriminalitet i 15 år:
Denne aldersgruppen er mest svindelutsatt
Økonomisk svindel av privatpersoner er stadig et aktuelt problem. Banker og politi jobber hver dag for å finne nye, smarte løsninger for å stoppe denne typen kriminalitet. Men enn så lenge er det aller viktigste de kan gjøre, å informere og lære privatpersoner å være obs på hvilke svindelformer som er der ute, og hvordan man oppdager det.
Tom Espen Weie jobber i dag som fagansvarlig for svindel i SpareBank 1 SMN. Tidligere har han hatt 13 år i politiet hvor han jobbet tett med blant annet økonomisk kriminalitet og organisert kriminalitet.
Test deg selv:
– Til daglig har vi flest saker som vi kategoriserer som små svindelsaker. Dette er typisk «phishing»-svindel via SMS, e-post eller gjennom falske tilbud og konkurranser på Facebook.
Flere ulike svindelformer
Som fagansvarlig for bankens svindel-avdeling har Tom det daglige ansvaret for svindelsaker som rammer bankens kunder.
I disse sakene «fisker» svindlerne vanligvis etter kortopplysningene dine. De lurer deg til å følge linker som tar deg inn i falske betalingsløyper. Disse er rene kopier eller imitasjoner av kjente nettsider svindleren har satt opp til dette formålet.
Tom forklarer at mange av disse sakene handler om relativt små beløp i svindelsammenheng, fra 20 kroner til et femsifret antall kroner. Denne typen svindel er basert på masseutsending av SMS-er, eposter og konkurranser som er ment å skaffe flest mulig potensielle ofre.
– I disse sakene blir du enten lurt til å betale frakt eller forsikring på en vare du skal selge – eller at du blir lurt til å forhåndsbetale for en vare du aldri mottar, forklarer han.
– Blant de «mindre» svindelsakene ser vi også daglige salgssvindler på digitale bruktmarkeder som Finn.no, Facebook Marketplace eller Tise, forteller Tom.
– I disse sakene blir du enten lurt til å betale frakt eller forsikring på en vare du skal selge – eller at du blir lurt til å forhåndsbetale for en vare du aldri mottar, forklarer han.
Tom ser tydelige skiller i bankens statistikk over hvem som rammes av ulike typer av svindel. Mens de yngste ofte utsettes for salgssvindel og nettfisking, rammes kunder over 50 år ofte av langt mer alvorlige former for svindel. I disse sakene kan ofrene bli lurt for store summer.
– Denne type svindel er ofte målrettet mot aldersgruppen og er mer kynisk. Det som rammer denne kundegruppen hardest er telefonsvindel, kjærlighetssvindel og investeringssvindel, sier Tom.
– For mange kan svindelen
foregå over mange år
Svindlerne er svært tålmodige. Med dagens teknologi blir det bare enklere og enklere å forfalske bilder og stemmer, slik at historiene gir mening for ofrene.
Les mer om kjærlighets- og investeringssvindel her:
Ulike svindelformer
- Phishing – Mindre svindelbeløp hvor den som blir svindlet blir lurt til å fylle inn kortopplysninger via en link i SMS eller e-post. Det kan for eksempel være noen som utgir seg for å være Skatteetaten. I SMSen får du beskjed om å trykke på en link for å lese om skattemeldingen, hvorpå du må fylle inn kortopplysninger for å få utbetalt skatten.
- Telefonsvindel/ Olgasvindel – Svindler ringer direkte til sine ofre, og leter gjerne etter de med typisk eldre navn (derfor kalles denne svindelformen ofte Olgasvindel). Svindleren utgir seg for å ringe fra kjente samfunnsinstitusjoner som eksempelvis økokrim, en bank eller politiet. Videre lurer de offeret til å gi fra seg fødselsnummer, personnummer, samt og godkjenne innlogginger med engangskode i BankID mens de snakker på telefon. Offeret får inntrykk av at det er en stor krise på gang, og at de skal avverge denne krisen over telefon.
- Kjærlighetssvindel – En svindelform hvor eldre er spesielt utsatt. Svindleren finner sine offer over nett, enten via datingsider eller sosiale medier, og utgir seg for å ville bli venn eller kjæreste med offeret. Svindelen kan foregå over mange år, og offeret kan få dype følelser for svindleren. Med tiden vil svindleren dikte opp falske hendelser som krever at offeret overfører penger til svindleren for å «redde dem». Dette er en av de mest alvorlige svindelformene som rammer privatpersoner, og tapene kan være katastrofale.
- Investeringssvindel – Det som kjennetegner denne typen svindel er at offeret kommer over et tilbud om å investere i noe, gjerne kryptovaluta, som lover helt utrolige avkastninger. Som «garanti» for at tilbudet ikke er for godt til å være sant, sender svindlerne ut målrettede annonser på sosiale medier, og har flere telefonsamtaler med offeret for å forsikre dem om at tilbudet er ekte. Så snart offeret har slått til på tilbudet, sender svindlerne falske bilder som skal bevise at offeret har sikret god avkastning. Denne svindelformen kan også foregå over en tid, og store summer går tapt.
Ulike svindelformer
- Phishing – Mindre svindelbeløp hvor den som blir svindlet blir lurt til å fylle inn kortopplysninger via en link i SMS eller e-post. Det kan for eksempel være noen som utgir seg for å være Skatteetaten. I SMSen får du beskjed om å trykke på en link for å lese om skattemeldingen, hvorpå du må fylle inn kortopplysninger for å få utbetalt skatten.
- Telefonsvindel/ Olgasvindel – Svindler ringer direkte til sine ofre, og leter gjerne etter de med typisk eldre navn (derfor kalles denne svindelformen ofte Olgasvindel). Svindleren utgir seg for å ringe fra kjente samfunnsinstitusjoner som eksempelvis økokrim, en bank eller politiet. Videre lurer de offeret til å gi fra seg fødselsnummer, personnummer, samt og godkjenne innlogginger med engangskode i BankID mens de snakker på telefon. Offeret får inntrykk av at det er en stor krise på gang, og at de skal avverge denne krisen over telefon.
- Kjærlighetssvindel – En svindelform hvor eldre er spesielt utsatt. Svindleren finner sine offer over nett, enten via datingsider eller sosiale medier, og utgir seg for å ville bli venn eller kjæreste med ofret. Svindelen kan foregå over mange år, og offeret kan få dype følelser for svindleren. Med tiden vil svindleren dikte opp falske hendelser som krever at offeret overfører penger til svindleren for å «redde dem». Dette er en av de mest alvorlige svindelformene som rammer privatpersoner, og tapene kan være katastrofale.
- Investeringssvindel – Det som kjennetegner denne typen svindel er at offeret kommer over et tilbud om å investere i noe, gjerne kryptovaluta, som lover helt utrolige avkastninger. Som «garanti» for at tilbudet ikke er for godt til å være sant, sender svindlerne ut målrettede annonser på sosiale medier, og har flere telefonsamtaler med offeret for å forsikre dem om at tilbudet er ekte. Så snart offeret har slått til på tilbudet, sender svindlerne falske bilder som skal bevise at offeret har sikret god avkastning. Denne svindelformen kan også foregå over en tid, og store summer går tapt.
Rammer eldre hardest
Tom forteller at nesten 80 prosent av de svindeltapene SpareBank 1 SMN jobber med er registrert på kunder over 60 år, og av dem utgjør aldersgruppen 70-79 år hele 30 prosent av ofrene.
– Det er de eldre jeg er mest bekymret for. De har mye tillit til fremmede, og høy respekt for samfunnsinstitusjoner som politi og bank. I tillegg er de hjelpsomme, snille og godtroende, forteller Tom, og fortsetter:
– Dette er på ingen måte dårlige egenskaper, men dessverre gjør det dem til enkle ofre for profesjonelle svindlere som utnytter den høye tilliten eldre har.
Det er den første av de tre svindelformene som oftest rammer eldre, den er kjent som telefonsvindel. Tom forklarer at svindlerne har metoder for å finne eldre ofre de kan ringe, enten ved hjelp av telefonnumre som ligger ute på nettet eller gjennom store datasett som er lekket ut på nettet.
De lurer offeret til å tro at det er i henhold til rutinen å ringe rundt til kunder for å stanse «mistenkelig aktivitet» på konto.
– Du blir forskrekket og stresset, og tenker «ja dette må vi jo få stanset» og tenker ikke over at du underveis blir bedt om å gi fra deg bankID, passord og engangskoder til en svindler som bruker dette til å logge inn i nettbanken din, og til å stjele pengene dine. I slike saker kan svindleren dessverre komme unna med store verdier fra kundens konto, forklarer Tom.
– De er svært dristige, og presenterer seg som ansatte i for eksempel Økokrim, politiet eller banken, og forteller offeret at en «krise» eller alvorlig situasjon med hens konto har oppstått.
– Bankene eller politiet vil aldri ringe deg for å be om innloggingsopplysninger for å løse problemet - det skjer aldri, understreker han.
– Opplever du dette, har du en svindler på telefonen og det er bare å legge på.
Tom legger til at pengene til bankens kunder er trygge, og at det sjelden er «mistenkelig aktivitet» på eldre kunders kontoer, slik svindlerne vil ha deg til å tro.
– Skulle det oppstå problemer som du må vite om, vil vi sende en beskjed til deg i nettbanken din, og en SMS hvor vi ber deg om å logge inn i nettbanken for å lese meldingen vi har sendt.
– Og det må sies; dersom vi eller våre systemer oppdager at du er i ferd med å bli utsatt for svindel, sperrer vi konto og kort for utgående betalinger automatisk på sekundet. Vi starter da saken derifra, utdyper han.
Ina hjelper deg med alt
SpareBank 1 SMNs rådgivere jobber hver dag for å gjøre din bankhverdag så trygg som mulig.
Hva kan rådgiverne hjelpe deg med?
Bankene eller politiet vil aldri ringe deg for å be om innloggingsopplysninger for å løse problemet - det skjer aldri, understreker han.
Tom espen weie, fagansvarlig for svindel, sparebank 1 smn
Tom forteller at denne typen svindel tok fart under pandemien, og er fortsatt svært utbredt. I dag er denne typen svindel en av de største inntektskildene til kriminelle miljø i Norge og Europa. Heldigvis blir mange forsøk oppdaget av banken, og pengene kan reddes.
– Mange ofre føler også på seg at noe var galt så snart samtalen er over. Da er det viktig at man kontakter banken sin med én gang. Jo raskere vi varsles, jo mer sannsynlig er det at vi kan få tilbake pengene, råder han.
– Vi har systemer og nettverk som i noen tilfeller kan stanse penger på avveie, men tid er en kritisk faktor, sier han avslutningsvis.
Hva skal du gjøre dersom du mistenker svindel:
- Kontakt banken: Med én gang du får en mistanke om at du kanskje kan ha blitt utsatt for svindel skal banken kontaktes. Kundesenteret til SpareBank 1 SMN er åpent alle dager hele året, og kan raskt ta en vurdering av situasjonen. Jo raskere banken kontaktes, jo mer sannsynlig er det at noe eller alle pengene kan reddes tilbake.
- Anmeld: Alle svindelsaker skal anmeldes til politiet. På den måten kan politiet spore opp svindlerne, og få satt en stopper for at flere kan bli utsatt for det samme.
- Stopp og tenk: Har du blitt kontaktet av en fremmed som på et eller annet tidspunkt har begynt å be om betalingsmidler, innlogging i nettbank eller bankoverføringer, stopp opp. Ta et steg tilbake fra situasjonen, og gjerne rådfør deg med en venn eller nær familie. Hva tenker de? Høres det rett ut, eller burde bank/ politi varsles?
- Send reklamasjon: Dersom du vet at kortet ditt eller kontoen din har blitt misbrukt kan du sende en reklamasjon til banken via skjema. Dette gjelder i hovedsak mindre svindelbeløp, slik som eksempelvis phishing-saker.
Kontakt oss
Om artiklene fra Brandstudio
Innholdet i denne artikkelen er ikke skrevet av redaksjonen, men av Brandstudio som er en del av mediehusets annonseavdeling.
Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Annonsørinnholdet fra Brandstudio merkes tydelig, så leseren kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert i samarbeid med en annonsør.
© Copyright Polaris Media
