ANNONSØRINNHOLD
ANNONSØRINNHOLD
Slik kan du sikre deg og dine mot svindelforsøk.
I dag er nesten 80 prosent av svindelrammede 60 år eller eldre, og svindlingen kan pågå i årevis.
Økonomisk svindel av privatpersoner er et stadig økende problem.
Tom er ekspert på svindelsaker i SpareBank 1 SMN:
– For mange kan svindelen
foregå over mange år
Tom Espen Weie jobber i dag som fagansvarlig for svindel i SpareBank 1 SMN. Tidligere har han hatt 13 år i politiet hvor han jobbet med økonomisk kriminalitet og organisert kriminalitet.
I bankens statistikk kan han se tydelige skiller over hvem som rammes av ulike typer av svindel. Mens de yngste ofte utsettes for salgssvindel og nettfisking, rammes kunder over 50 år ofte av langt mer alvorlige former for svindel. I disse sakene kan ofrene bli lurt for store summer.
– Disse svindlerne er ofte mer kynisk og målrettet mot aldersgruppen. Det som rammer denne kundegruppen hardest er telefonsvindel, kjærlighetssvindel og investeringssvindel, sier Tom.
Denne aldersgruppen er mest svindelutsatt
Profesjonelle svindlere går målrettet til verks for å finne sitt neste offer, og svindlingen kan pågå i årevis.
Les mer om phising og telefonsvindel her:
Den falske kjærligheten
Kjærlighetssvindel er en spesielt utspekulert og kalkulert form for svindel av privatpersoner. Den rammer oftest eldre enslige, og da gjerne kvinner. Denne svindelformen kan være vanskelig å oppdage, for ofrene tror ofte ikke at de blir lurt, og prat om penger kommer først etter at man over lang tid har bygget en relasjon til svindleren.
– Den første kontakten gjøres gjerne på datingtjenester, eller via melding på Facebook eller Instagram, forteller Tom.
Den fremmede virker spennende og sjarmerende, og det hele utvikler seg raskt til et vennskap eller kjærlighetsforhold over nett.
– Vedkommende utgir seg for å være for eksempel lege, soldat, diplomat, advokat eller ingeniør, og har gjerne et «spesielt» eller «hemmelig» oppdrag i utlandet. Historien fenger, og svindleren kommer under huden på deg, forklarer han.
Etter hvert forteller nettkjæresten at det har oppstått et «problem», som bare kan løses med dine penger. Du må hjelpe kjæresten med dine egne penger, eller bidra med å ta imot penger fra fremmede og videresende de for kjæresten.
Det første faretegnet er ifølge Tom når den du snakker med ønsker å føre samtalen ut av den opprinnelige plattformen, og over til mail, sms eller krypterte meldingstjenester som Whatsapp.
Ulike svindelformer
- Phishing – Mindre svindelbeløp hvor den som blir svindlet blir lurt til å fylle inn kortopplysninger via en link i SMS eller e-post. Det kan for eksempel være noen som utgir seg for å være Skatteetaten. I SMSen får du beskjed om å trykke på en link for å lese om skattemeldingen, hvorpå du må fylle inn kortopplysninger for å få utbetalt skatten.
- Telefonsvindel/ Olgasvindel – Svindler ringer direkte til sine ofre, og leter gjerne etter de med typisk eldre navn (derfor kalles denne svindelformen ofte Olgasvindel). Svindleren utgir seg for å ringe fra kjente samfunnsinstitusjoner som eksempelvis økokrim, en bank eller politiet. Videre lurer de offeret til å gi fra seg fødselsnummer, personnummer, samt og godkjenne innlogginger med engangskode i BankID mens de snakker på telefon. Offeret får inntrykk av at det er en stor krise på gang, og at de skal avverge denne krisen over telefon.
- Kjærlighetssvindel – En svindelform hvor eldre er spesielt utsatt. Svindleren finner sine offer over nett, enten via datingsider eller sosiale medier, og utgir seg for å ville bli venn eller kjæreste med ofret. Svindelen kan foregå over mange år, og offeret kan få dype følelser for svindleren. Med tiden vil svindleren dikte opp falske hendelser som krever at offeret overfører penger til svindleren for å «redde dem». Dette er en av de mest alvorlige svindelformene som rammer privatpersoner, og tapene kan være katastrofale.
- Investeringssvindel – Det som kjennetegner denne typen svindel er at offeret kommer over et tilbud om å investere i noe, gjerne kryptovaluta, som lover helt utrolige avkastninger. Som «garanti» for at tilbudet ikke er for godt til å være sant, sender svindlerne ut målrettede annonser på sosiale medier, og har flere telefonsamtaler med offeret for å forsikre dem om at tilbudet er ekte. Så snart offeret har slått til på tilbudet, sender svindlerne falske bilder som skal bevise at offeret har sikret god avkastning. Denne svindelformen kan også foregå over en tid, og store summer går tapt.
– Vi mennesker kan ha vanskelig for å endre oppfatning av en person vi har sterke følelser for. Mange benekter det vi prøver å fortelle dem, og forklarer at kjæresten deres skal besøke dem til neste år, eller at de har lovet å flytte til Norge. Det er dessverre en oppdiktet drøm som aldri skjer, ifølge Tom.
Han sier at den første samtalen banken har med disse ofrene, oppleves som at «virkeligheten banker på».
– Vi ser ofre som er dypt forelsket. Mange avviser oss, og nekter først å høre på rådgiverne når de blir kontaktet. De er 100 prosent sikre på at det er en ekte person som de har funnet den store kjærligheten sammen med, forteller Tom.
Svindlerne er svært tålmodige, og bygger en grundig historie for offeret. Med dagens teknologi blir det bare enklere og enklere å forfalske bilder og stemmer, slik at historiene gir mening for ofrene. Tom har et tydelig råd for hvordan man kan oppdage slik svindel før det er for sent:
– Hvis du kommer i kontakt med noen over nett, vil jeg råde deg til å diskutere det med en du stoler på. De kan kanskje stille noen kritiske spørsmål rundt intensjonene til vedkommende. Kanskje har du allerede fått følelser for den fiktive personen, som gjør at vurderingsevnen din er blitt svakere.
– Og så klart: Aldri send penger til noen du aldri fysisk har møtt. Selv om man har snakket på telefon og fått flere bilder, er det på ingen måte sikkert dette er et ekte menneske. Og skulle du bli lurt, ta kontakt med banken raskt, råder han.
Figuren viser prosentvis tap i svindelsaker pr aldersgruppe for SpareBank 1 SMN sine kunder.
Investeringer: For godt til å være sant?
En annen form for alvorlig svindel som rammer privatpersoner, er investeringssvindel. Tom forteller at det oftest er godt voksne menn som blir utsatt for denne typen svindel. Han forteller også at det dessverre er svært få som ender med å rapportere inn svindelen når det omsider går opp for dem at de har blitt lurt, og at det nok er snakk om store mørketall.
– Det er fryktelig synd, for det er snakk om svært store tap for dem. Uten at det rapporteres til bank og politi, er det så og si ingenting vi får gjort for å hindre at det skjer igjen, forteller han.
Eksempel på svindel forkledd som vg.no
Han forteller at disse sidene, annonsene og samtalene over telefon lover ofrene avkastninger som er helt hinsides.
– Noen har også søkt seg til et forum som snakker om slike typer investeringer. Videre blir de vist til en nettside som er veldig lik kjente internasjonale børs- og børsmeglersider, forklarer Tom.
Svindelen starter gjerne med at man blir presentert for et tilbud om en investering som skal garantere høy avkastning. Tilbudet kan komme via annonser på sosiale medier, eller direkte over telefon.
– De kan gjerne love 20 000 prosent i profitt gjennom ett år, og viser til falske kundeuttalelser som anbefaler andre å investere. Det kan også være kjendiser som går god for investeringene, forteller Tom, og utdyper:
– Det er et sikkert tegn på at det er noe som ikke stemmer. Ingen kjente personer har noen gang, så vidt vi kjenner til, gått god for å markedsføre slik type investeringer.
Tom ser også at investeringssvindlere ofte ber offeret om å installere ulike fjernstyringsverktøy på PC, som Anydesk eller Teamviewer.
– Dette er verktøy som kan ta over PC, og vise en speiling av din skjerm på svindlerens skjerm. Når spørsmål om å installere slike apper oppstår, må du bryte kontakten med vedkommende umiddelbart, råder han.
Nettside som lover avkastning
Toms beste tips dersom du kommer over et investeringstilbud som høres nesten for bra ut, er å få noen andre til å ta en vurdering sammen med deg.
– Ring gjerne en rådgiver i banken. Vi tar en uforpliktende prat for å finne smarte måter for deg å forvalte sparepengene på, og våre rådgivere har god kunnskap rundt hva som kan være svindel og ikke, forteller Tom.
SpareBank 1 SMN jobber hver dag for å sikre kunders konti fra svindel og svindelforsøk. Tom forteller at de har gode rutiner for å fange opp unormale kontotransaksjoner, men at de fortsatt er avhengig av at de som mistenker svindel tar kontakt med banken raskt.
– Dette er et samfunnsfenomen som er kommet for å bli, og den viktigste jobben vi kan gjøre er å informere og gjøre folk kjent med risikoene og faresignalene.
– Dersom du tror du er utsatt for svindel, ta kontakt med én gang, råder Tom avslutningsvis.
Hva skal du gjøre dersom du mistenker svindel:
- Kontakt banken: Med én gang du får en mistanke om at du kanskje kan ha blitt utsatt for svindel skal banken kontaktes. Kundesenteret til SpareBank 1 SMN er åpent alle dager hele året, og kan raskt ta en vurdering av situasjonen. Jo raskere banken kontaktes, jo mer sannsynlig er det at noe eller alle pengene kan reddes tilbake.
- Anmeld: Alle svindelsaker skal anmeldes til politiet. På den måten kan politiet spore opp svindlerne, og få satt en stopper for at flere kan bli utsatt for det samme.
- Stopp og tenk: Har du blitt kontaktet av en fremmed som på et eller annet tidspunkt har begynt å be om betalingsmidler, innlogging i nettbank eller bankoverføringer, stopp opp. Ta et steg tilbake fra situasjonen, og gjerne rådfør deg med en venn eller nær familie. Hva tenker de? Høres det rett ut, eller burde bank/ politi varsles?
- Send reklamasjon: Dersom du vet at kortet ditt eller kontoen din har blitt misbrukt kan du sende en reklamasjon til banken via skjema. Dette gjelder i hovedsak mindre svindelbeløp, slik som eksempelvis phishing-saker.
Hva skal du gjøre dersom du mistenker svindel:
- Kontakt banken: Med én gang du får en mistanke om at du kanskje kan ha blitt utsatt for svindel skal banken kontaktes. Kundesenteret til SpareBank 1 SMN er åpent alle dager hele året, og kan raskt ta en vurdering av situasjonen. Jo raskere banken kontaktes, jo mer sannsynlig er det at noe eller alle pengene kan reddes tilbake.
- Anmeld: Alle svindelsaker skal anmeldes til politiet. På den måten kan politiet spore opp svindlerne, og få satt en stopper for at flere kan bli utsatt for det samme.
- Stopp og tenk: Har du blitt kontaktet av en fremmed som på et eller annet tidspunkt har begynt å be om betalingsmidler, innlogging i nettbank eller bankoverføringer, stopp opp. Ta et steg tilbake fra situasjonen, og gjerne rådfør deg med en venn eller nær familie. Hva tenker de? Høres det rett ut, eller burde bank/ politi varsles?
- Send reklamasjon: Dersom du vet at kortet ditt eller kontoen din har blitt misbrukt kan du sende en reklamasjon til banken via skjema. Dette gjelder i hovedsak mindre svindelbeløp, slik som eksempelvis phishing-saker.
Om artiklene fra Brandstudio
Innholdet i denne artikkelen er ikke skrevet av redaksjonen, men av Brandstudio som er en del av mediehusets annonseavdeling.
Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Annonsørinnholdet fra Brandstudio merkes tydelig, så leseren kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert i samarbeid med en annonsør.
© Copyright Polaris Media
