Mistet sønnen i trafikken: - Alle tenker at «det skjer ikke oss», men det kan jo det.

Dette er de vanligste dødsulykkene på norske veier. Det mest effektive tiltaket mot møteulykker er for dyrt å ta i bruk på eldre veier.

Inger og Gunnar Holmen besøker ofte graven til Einar. – Det er fint å stelle her, selv om vi jo skulle ønske at vi slapp, forteller de.  Foto: Jan T. Espedal

Saken oppdateres.

– Det var kaos. Man føler seg så hjelpeløs. Vi visste at én var skadet og at én var død, men vi visste ikke hvem.

Gunnar og Inger Holmen sitter i stuen hjemme i Sylling i Buskerud og ser utover Tyrifjorden mens de snakker om den skjebnesvangre sommerdagen i 2013. De glemmer aldri beskjeden om at sønnens bil var involvert i en alvorlig trafikkulykke.

Få uker tidligere fylte Einar 18 år. Samme dag fikk han det etterlengtede førerkortet i hånden. Gleden var stor for en gutt som elsket biler og som hadde brukt flere måneder på å øvelseskjøre med faren. Bilen, en grå Volvo stasjonsvogn, var allerede kjøpt. Nå kunne han endelig kjøre alene.

Havnet i motsatt kjørefelt

Denne dagen kjører Einar en barndomskompis hjem etter et besøk hos felles venner. I bakken opp til Konnerud fra Drammen sentrum mister Einar kontroll på bilen. Den sneier først en bil i motsatt kjørefelt, før den kolliderer med en annen. Begge bilene smadres. Passasjerene i motgående bil blir skadet, men overlever. Einars venn dør momentant, mens Einar fraktes til Ullevål sykehus. Tilstanden er kritisk.

Samtidig er Inger på jobbtur på en hytte uten mobildekning. Gunnar er på familiehytta og har akkurat kvittet seg med søppel når en politimann ringer og ber ham om å stoppe bilen han kjører.

– Han fortalte at det hadde skjedd en ulykke med bilen jeg var eier av. Han kunne ikke si mer enn at to gutter var involvert og at den ene var død.

En familievenn kjørte Gunnar til Oslo.

– Hele veien satt jeg og skreik og banna. Jeg var så fortvila og helt i sjokk. Det var en forferdelig tur, minnes han.

Inger får vite om ulykken først et par timer senere. Også hun blir kjørt til Ullevål sykehus. Der var store deler av familien allerede samlet. De ble raskt informert om at Einar var den som fortsatt levde.

– Jeg tenkte hele tiden at han kom til å klare det. At det kom til å gå bra. Einar var så sta og egen, en skikkelig fighter. Man vil ikke tro at det er så galt, sier Inger.

– Samtidig raste tusen tanker gjennom hodet på meg da vi fikk vite at han var såpass hardt skadet. Hva slags liv kom han til å få dersom han overlevde?

Begge bilene ble totalvrak i den kraftige kollisjonen.  Foto: Hans O. Torgersen

  Foto: Hans O. Torgersen

Møteulykker har oftest dødelig utgang

I 2013 var det 170 dødsulykker på norske veier. 187 mennesker omkom. Einar ble én av dem. Få timer etter ulykken, døde han på sykehuset.

I likhet med 70 andre det året, mistet Einar livet i en møteulykke.

Helt siden 2005 har møteulykker og utforkjøringer dominert ulykkesbildet, viser tall fra Statens vegvesen. Disse to gruppene utgjør 70 prosent av alle ulykker og antall omkomne. Fotgjengerulykker utgjør den tredje største gruppen.

For dyrt med midtdeler

Midtdelere reduserer antall drepte på høyt trafikkerte veier med 71 prosent, anslår Trafikkøkonomisk institutt i sin rapport Potensialet for å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken fram til 2030 fra 2018.

Det er 800 kilometer motorvei med midtdeler og 305 kilometer vei med midtrekkverk på riks-og fylkesveinettet, viser Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei fra 2018.

Og det er langt igjen: Det behøves slikt midtrekkverk på ytterligere 1455 kilometer vei og 305 kilometer motorvei.

– Når nye veier med mye trafikk bygges, er det som motorvei med midtdeler eller vanlig vei med forbikjøringsfelt og midtrekkverk. Dette hindrer alvorlige møteulykker, forteller avdelingsdirektør i Vegdirektoratet, Guro Ranes.

Ofte settes det ikke opp midtrekkverk på eksisterende veier. Årsaken er kostnadene det innebærer.

På veier med mindre trafikk og ved utbedring av eksisterende veier, legger man i stedet forsterket midtoppmerking, såkalt rumlefelt. Dette er vesentlig billigere.

Ranes legger til at veivesenet gjør jevnlige inspeksjoner for å fjerne ting langs veien som kan være farlige ved utforkjøring. Det vil imidlertid ta flere år før man har rukket å gå gjennom og utbedret alle de utsatte veiene. Hvor lang tid det vil ta, avhenger av prioriteringene i Nasjonal transportplan og bevilgningene over statsbudsjettet.

– Intensjonen er å prioritere de strekningene som er farligst. Noen steder er det en enkel jobb, andre plasser er det omfattende arbeid som krever tid, ressurser og penger, sier hun.

Tiltak for å hindre møteulykker og utforkjøringer

Møteulykker: midtdeler (areal/gress og rekkverk mellom to kjørefelt i hver retning), midtrekkverk, forsterket midtoppmerking (bredt rumlefelt), riktige fartsgrenser

Utforkjøringer: utbedring av sideterrenget (f.eks. fjerne knauser, trær, stolper og lignende i sikkerhetssonen), profilert sideoppmerking, riktige fartsgrenser

Tre typer vei som bidrar til færre møteulykker:

  1. Motorvei med midtdeler
  2. Landevei med to felt og vekselsvis forbikjøringsfelt i hver retning med midtrekkverk
  3. Landevei med to felt og forsterket midtoppmerking (uten midtrekkverk)

Kilde: Statens vegvesen

Dette bildet ble tatt av Einar bare uker før han omkom. I dag står det på hedersplass i huset hjemme i Lier i Buskerud. – Daglig har vi ham i tankene, sier foreldrene.  Foto: Jan T. Espedal

Gunnar og Inger Holmen slet lenge med å komme tilbake i arbeid etter trafikkulykken som tok livet av sønnen deres. De var hundre prosent sykmeldt i ett år før de gradvis begynte å jobbe igjen. Underveis fikk de god hjelp av psykolog og sorggruppe.   Foto: Jan T. Espedal

– Vet hvordan det føles

For Inger og Gunnar gjør det ekstra vondt å lese og høre om trafikkulykker som ender med døden. De vet så altfor godt hvordan det oppleves å miste noen man er glad i. Kun to måneder etter at sønnen omkom, døde Gunnars far i en utforkjøringsulykke.

– Hver gang vi hører om en dødsulykke i trafikken, kommer alt tilbake. Vi vet akkurat hvor grusomt de pårørende har det og hva de er nødt til å gå gjennom. Har man ikke opplevd det selv, kan man ikke engang forestille seg hvordan det er, sier Inger.

– Det er lett å føle med dem som sitter igjen. Man kjenner seg igjen i akkurat den situasjonen. Det er vondt, legger Gunnar til.

Fakta om dødsulykkene på norske veier i 2018

I 2018 var det 100 dødsulykker på veiene i Norge. Det er det laveste antall dødsulykker i moderne tid, ifølge Statens vegvesen.

108 personer mistet livet, noe som er det nest laveste tallet de siste fem årene. 83 av de omkomne var menn, 25 var kvinner.

På landsbasis inntraff 39 prosent av dødsulykkene på riksvei, mens 44 prosent inntraff på fylkesveier. 12 prosent skjedde på kommunal vei og 5 prosent på privat vei.

Region øst hadde høyest antall dødsulykker i 2018 (28), etterfulgt av region sør (25), region vest (21) og region midt (16). Færrest dødsulykker hadde region nord (10). Det var også region øst og region sør som hadde høyest antall omkomne, med henholdsvis 28 og 29 personer.

Person- og varebiler utgjorde den største gruppen av trafikkenheter som var involvert i dødsulykker i fjor med 74 prosent. Tunge kjøretøy som buss, lastebil og vogntog utgjorde 31 prosent.

Kilde: Statens vegvesen

Trygg Trafikk: – Hastigheten bør ned på norske veier

Mens vi venter på rekkverksløsninger og på at kjøretøyene selv skal hindre bilføreren i å frontkollidere eller kjøre av veien, finnes det ett tiltak som er viktigere enn alt annet, ifølge Trygg Trafikk: Å holde farten nede på et nivå som gjør at det skjer færre ulykker og at skadene blir mindre alvorlige.

– Mange strekninger med fartsgrense på 80 km/t bør derfor skiltes ned til 70 km/t, mener kommunikasjonssjef Ingrid Trømborg.

Manglende oppmerksomhet er også en utløsende faktor i møte- og utforkjøringsulykkene.

– Dette kan bare reguleres gjennom opplæring, førerstøtte i bilen og overvåking. Konsekvensen av ulovlig mobilbruk og annen uoppmerksomhet må gi like strenge reaksjoner som andre regelbrudd der konsekvensene kan bli like alvorlige, sier Trømborg.

Ulike årsaker til dødsulykkene

Oversikten under viser sannsynlige medvirkende faktorer i dødsulykkene de siste fem årene. Hver enkeltulykke har som regel flere medvirkende faktorer.

De viktigste faktorene til dødsulykkene på norske veier er knyttet til trafikant. Manglende førerdyktighet vurderes å ha vært en medvirkende faktor i omtrent halvparten av alle dødsulykkene, etterfulgt av høy fart etter forholdene eller hastighet over fartsgrensen.

Medvirkende faktorer til at skadeomfanget

Følgende er de viktigste faktorene til at ulykkene fikk dødelig utgang i 2018:

Manglende eller feil bruk av bilbelte (33 prosent)

Manglende eller feil bruk av motorsykkelhjelm (25 prosent)

Manglende eller feil bruk av sykkelhjelm (29 prosent)

Høy fart (39 prosent)

Stor forskjell i vekt og energimengde mellom involverte kjøretøy (personbil mot tunge kjøretøy, motorsykkel mot personbil/tunge kjøretøy) (23 prosent)

Utilstrekkelig innebygget passiv sikkerhet i kjøretøy (29 prosent)

Farlig sideterreng og farlige objekter i sikkerhetssonen (21 prosent)

Gunnar og Inger takker et stort nettverk for hjelpen og støtten de har fått i tiden etter ulykken som tok livet av sønnen. De råder andre i samme situasjon til å ta imot hjelpen man blir tilbudt og være åpen om det som er vanskelig. – Det er lettere bære sorgen når man deler den med andre, sier Gunnar.  Foto: Jan T. Espedal

– Han er med oss i alt

I dag, seks år etter ulykken, går det fremdeles ikke en dag uten at Inger og Gunnar tenker på sønnen.

Einar var nyutdannet elektriker, men vitnemålet måtte foreldrene ta imot på hans vegne. Etter planen skulle han i møte med en potensiell arbeidsgiver dagen etter ulykken. Slik ble det ikke.

– Han er med oss i alt. Hele tiden kommer vi på ting som vi assosierer med ham og ofte tenker vi på hva han ville gjort i dag.

– Alle tenker «det skjer ikke oss», men det kan jo det. Nå er det liksom livet før og etter Einar.


Trygg Trafikks råd til foreldre og deres tenåringer:

  • Snakk med barna fra de er små om risiko og oppmerksomhet når dere går og sykler.
  • Når tenåringen skal ta førerkort, enten det er for moped, MC eller bil; ikke spar penger på dette. Trafikkskolen vet hvor mange timer som skal til for at ungdommen skal bli en god sjåfør.
  • Øvelseskjør mye med de unge. Privat øvelseskjøring er et svært viktig trafikksikkerhetstiltak.
  • Det å kjøre bil er ikke noe du gjør alene. Du gjør det sammen med andre bilister, fotgjengere og syklister. Ta hensyn til hverandre.
  • Følg reglene i trafikken. De finnes for å hindre ulykker, slik at du og andre kommer frem uten en skramme.
  • Ta alltid på deg bilbeltet. Det redder liv.
På forsiden nå