Savnet etter hans første DKW ble for stort.

Heldigvis har Bengt Halvorsen fem prikk like biler å trøste seg med.

Tidsmaskinen: – Dette er jo akkurat som for 50 år siden, humrer Bengt Halvorsen. Til høyre sitter fru Hjørdis.  Foto: Paal Kvamme

Saken oppdateres.

– Den var så vakker! Den var det flotteste jeg hadde sett av sportsbiler, sier Bengt Jacob Halvorsen.

På en øy utenfor Bergen har 74-åringen lukket opp porten til den svære garasjen. Han har fyrt opp totaktsmotorer så blårøyken står, og til slutt har fem (!) stykk DKW F12 Roadster kommet knatrende ut av DKW-tempelet. Så lokker han konen Hjørdis (69) ned i den lave sportsbilen og lirker armen rundt henne.

– Akkurat som for 50 år siden, gliser Halvorsen.

DKW F12 Roadster

Toseters cabriolet, produsert fra 1964–1965

Tresylindret totaktsmotor på 889 ccm. 45 hestekrefter. Firetrinns rattgir.

Laget i ca. 2700 eksemplarer

Mål (lxbxh): 396x157x137 cm

Vekt: 940 kg

Lille Lotte: Hjørdis Halvorsen lærte seg å kjøre i DKW-en som ble kalt Lille Lotte.  Foto: Foto: Privat

50-årsjubileum

Sommeren 1968, etter å ha kikket på bilen i ukevis, og pratet hull i hodet på bruktbilselgeren, la den 24-åringen Bengt 7000 kroner i bordet.

– Det var den eneste DKW F12 Roadster som var solgt ny i Norge, sier han.

Den ferske cabriolet-eieren hadde knapt kjørt bilen hjem før bilen hadde fått et kallenavn.

– Min far sa «Oj, har du kjøpt deg en Lille Lotte?». Og det ble bilen hetende.

Kjæresten Hjørdis lærte seg å kjøre i den vesle DKW-en.

– Bengt satt ved siden av og var livredd for huller i veien. Han satt og ropte ut advarsler hele tiden. Jeg ble helt nervevrak av å kjøre med ham, humrer hun.

Til og med Bengt skjønte at det ikke var kjekt å kjøre cabriolet om sommeren når du har en nyfødt i baksetet

Blårøyk: Neppe drømmebilen til MDG. Trøsten er at bilene ikke brukt.  Foto: Paal Kvamme

Barnevogn

De giftet seg, og fikk mange fine turer rundt på Vestlandet med bilen. Da duoen ble en trio, måtte Lille Lotte ofres.

– Det var en veldig upraktisk bil å ha barnevogn i. Til og med Bengt skjønte at det ikke var kjekt å kjøre cabriolet om sommeren når du har en nyfødt i baksetet, sier Hjørdis.

– Jeg har absolutt angret, sier Bengt.

– Hva er du så opptatt av akkurat denne biltypen?

– Designet er jo helt herlig! Hvis du tar med deg en DKW F12 Roadster på et treff, så er det den bilen folk flokker seg rundt.

Forvirrende: Dette er en DKW, som har Audi-ringer i grillen og Auto Union-logo på panseret.  Foto: Paal Kvamme

Sjelden vare

Jo da. Du skal kjøre noen millioner kilometer før du møter en DKW F12 på veien. Dette er svært sjeldne saker: Bilene ble kun laget i 1964 og 1965, og kun i rundt 2700 eksemplarer.

– I dag eksisterer rundt 200 slike biler, sier Halvorsen.

At fem av dem har funnet sammen igjen, i en diger, luftkondisjonert garasje på en øy utenfor Bergen, er oppsiktsvekkende.

F12 Roadster er ikke bare en sjelden bil, den er også forvirrende. Bak på bilen er det en DKW-logo, på panseret står det Auto Union, og i grillen henger det som folk flest kjenner som Audi-ringer.

– De fire ringene representerer fire tyske bilmerker som slo seg sammen på 1930-tallet: Horch, Wanderer, Audi og DKW. Disse ble slått sammen til Auto Union, sier Halvorsen.

På 1960-tallet, like etter at bilene i Halvorsens private bilmuseum ble produsert, gled DKW over til å hete Audi.

Femkamp: – Det var ikke meningen å ha så mange. Det bare ble sånn, sier Bengt Jacob Halvorsen om sin helt spesielle DKW-samling.  Foto: Paal Kvamme

På rad: Opprinnelig hadde Lille Lotte registreringsnummeret O-992. Etterkommerne har fått tilsvarende skiltnummer.  Foto: Paal Kvamme

På frokost-TV

Årene gikk, ungene vokste, og selv om ekteparet tenkte på Lille Lotte innimellom, begynte savnet først å melde seg på 1980-tallet. Da dukket Lille Lotte opp på frokost-TV.

– Jeg tok kontakt med eieren. Han ville ikke selge, sier Halvorsen.

Men minnene lå der, som et sår som ikke ville gro. Etter at han la ned bilgummiverkstedet i Bergen og pensjonerte seg, begynte han for alvor å lete etter en vikar for Lille Lotte.

– Når et menneske blir ferdig med arbeidslivet, så begynner det å skje noe oppe i hjernen. Man begynner å tenke bakover, sier han.

Nesten Audi: Monsteret på hornknappen er byseglet til Ingolstadt.  Foto: Paal Kvamme

Alle gode ting er fem

Da en F12 Roadster dukket opp i England, kjøpte han bilen usett.

– Jeg ble utrolig skuffet da den kom på kaien. Hadde forventet at den var i mye bedre stand.

Han ville ha en bedre F12. På det tyske nettstedet mobile.de fant han en tidligere museumsbil, og kjøpte den. Men så dukket det opp en rød en i Nederland, og hvem var vel Bengt Halvorsen til å si nei?

Da en hvit F12 Roadster, med bare 17.000 kilometer bak seg, kom til salgs i Syd-Tyskland, hadde han funnet den fineste av dem alle. Endelig var jakten på Lille Lottes arvtager over. Trodde han.

– Men så dukket det opp en blå i Sverige. Jeg hadde visst begynt å samle på fargene også.

– Det bare ble sånn

– Men hva i all verden skal du med fem like biler?

– Det var ikke meningen. Det bare ble sånn.

– Hvor mye bruker du bilene?

– Svært lite. Jeg starter dem innimellom.

– Poenget med biler er vel å kjøre dem?

– Ikke for min del. For meg handler det om å ha bilene, kikke på dem, pusse på dem. Jeg trenger ikke kjøre dem, eller ta de med på utstillinger. Jeg har min egen utstilling, jeg.

Klassisk: Hjemmelaget bilpute med skiltnummeret var en selvfølge!  Foto: Paal Kvamme

En til hver

– Har du noen planer for samlingen?

– Det har vært interesse fra Tyskland, kanskje kommer det et skikkelig bud. Eller så har jeg jo fem biler og fem barnebarn. Vi får se.

– Men lyktes planen? Har bilene lindret savnet etter Lille Lotte?

– Ja. Men det måtte visst fem stykker til, sier 74-åringen.

– Disse cabrioletene ble også laget i grønn, men de er omtrent umulig å få tatt i. Så den fargen holder vi oss unna, sier Bengt Halvorsen.

– Foreløpig.

På forsiden nå