Den siste dampbussen

YORK: En gang var dampbussen fremtidens kollektivmiddel på landeveien. Men her i Whitby i York i England står den aller siste rutegående dampbussen klar for avgang.

Saken oppdateres.

Vernon Smith smiler bredt mens han venter på at damptrykket bruker en drøy halvtime på å bygge seg opp. Fru Viv selger billetter til passasjerene som setter seg til rette på de harde benkene bak i den vakkert dekorerte veteranbussen som bærer navnet Elizabeth. Sønnen Vernon jr. fyller på kull og er altmuligmann. Hvit røyk siver ut av ventilene i maskineriet, gaten med holdeplassen like ved livbåtmuseet i kystbyen Whitby har nydelige gamle bygninger med forseggjorte skilt og glade farger. Scenen er viktoriansk.

Smith-familien kjøpte kjøretøyet som lastebil for fem år siden. Mye arbeid ble lagt i å bygge den om til buss igjen, og ikke minst i å få myndighetene til å godkjenne Elizabeth for kommersiell drift. For tre år siden var alt i orden, og rutekjøringen startet i Whitby.

Denne maleriske kystbyen i nordøst-England har over en million turistbesøk i året, og Elizabeth tøffer rundt i gatene fra påske til ut i oktober. Med forbausende letthet klatrer hun opp bakkene fra havneområdet, hvor den bratteste gaten faktisk heter The Khyber Pass.

Kostbar dame

Elizabeth er ingen billig dame. Ombygging, førsteklasses detaljarbeid og endeløs dokumentjobbing kostet store summer, og i løpet av sesongen spiser hun førsteklasses kull for 150 000 kroner. Men Vernon smiler. Bussruten som han startet i 2005, er en stor suksess. Når han er ferdig med årets sesong, har han kjørt 5000 turer med dampbussen, verdens eneste med seks hjul og verdens eneste dampbuss i rute. Det blir overskudd av slikt kjør, og det er meget tilfredsstillende for en mann og hans familie, som satset så mye på å få i gang dette turisttiltaket i byen som ligger i nabolaget til Goathland, kjent som tv-byen Aidensfield, og som omtales i serien som nabobyen Whitby.

Elizabeth er foreløpig siste kapittel i en lang dampbusshistorie, som startet i England allerede i 1830-årene.

Ingen suksess her hjemme

Også i Trøndelag ble det rene landeveistoget prøvekjørt i Levanger-traktene på 1800-tallet, i Trondhjem ble en norskprodusert dampbuss demonstrert. Men her på berget ble det aldri noen dampbuss-suksess.

Annerledes i England, hvor flere hundre dampbusser var i bruk før første verdenskrig, og hvor den siste damplastebilen ble produsert så sent som i 1950. Dampbusser var i ordinær rutetrafikk til inn i femtiårene i England.

Sentinel Waggon Works laget 200-hesters damplastebiler som gikk i 100 km/t. Denne fabrikken laget sin første dampbuss så sent som i 1926, omtrent samtidig som bensin- og dieselmotorer ble mer populære og fortrengte dampmaskinen som kraftkilde i tunge kjøretøyer. Sentinel laget fire dampbusser, hvorav «Elizabeth» i Whitby har overlevd som verdens eneste dampbuss med seks hjul. I femtiårene gikk Sentinel inn i Rolls-Royce-konsernet og ble dieselmotorprodusent.

Det gjøres i dag forsøk med avansert teknologi som gjør at dampmaskinen kan få sin renessanse som kraftkilde i kjøretøyer. Men en eventuell fremtidig dampbuss kommer ikke til å ligne Elizabeth annet enn i teorien.

 
        
            (Foto: BJARNE VESTMO )

  Foto: BJARNE VESTMO

På forsiden nå