Senter for norsk bilhistorie

LILLEHAMMER: Verdens beste museum for norsk bilhistorie er Norsk Kjøretøyhistorisk Museum. Men det er plass for adskillig flere besøkende.

Saken oppdateres.

Museet er slett ikke dårlig, i alle fall ikke for den som ønsker oversikt over norsk bilhistorie. Her finnes faktisk en tredjedel av produksjonen fra den siste norske bilfabrikken før de nye el-bilene. Det ble riktignok laget bare seks Troll-biler alt i alt, og to av dem står i Lillehammer-museet.

Den ene har en dobbelt interessant historie. For det første var dette Troll nr. 1 fra 1956, da optimistene ennå håpet at fabrikken i Telemark var liv laga. Det var den ikke. For det andre havnet nr. 1 faktisk på et flyttelass til USA, hvor den ble gjenfunnet for noen år siden i sørgelig forfatning etter langvarig uteliv. Nå er bilen nesten ferdig restaurert og fremstår som ny i lokalene til Norsk Kjøretøyhistorisk Museum. Her kan vi konstatere at utseende på bilen var rimelig bra, tiden tatt i betraktning.

En liten, en stor

Men museet har flere norske biler. Blant de mer bisarre er Bjering fra tyveårene, en smal sak med motor og fører bak for å gi bra feste for drivhjulene på ubrøytete vinterveier. Clarin Mustads to biler står her også, den ene en bitteliten enseter , den andre en sekshjuls mastodont med syvliters sekssylindret motor.

En norsklaget lastebil er en sjeldenhet, for ikke å snakke om Markus Fossums lille bil med styrestand, mistenkelig lik de Oldsmobile Curved Dash som ble solgt i begynnelsen av 1900-tallet.

Ingen av disse bilene ble serieprodusert. Det ble derimot Dodge-biler fra en liten fabrikk i Strømmen. Men den var ikke så veldig norsk, ettersom delene stort sett kom fra USA.

Ved siden av bilene med norsk historie, har museet en rekke virkelig fine utenlandske biler. Et av klenodiene er Carl Benz første kjøretøy fra 1885, riktignok bare en kopi, men mesterlig bygd av landbruksmekaniker Steffan Solberg.

Bilene står i tidsriktige miljøer, og det finnes også et verksted midt i museet.

Lite besøk

Men få kommer på besøk, rundt fem-seks tusen i året. Det gir ikke rare inntektene, selv om det offentlige bidrar med fem ganger mer penger enn billettsalget. Kanskje burde hele museet flytte til Hunderfossen, der det flommer over av turister til familieparken. Veimuseet like i nabolaget drar nytte av dette, noe et nytt bilmuseum også kunne ha gjort.

Men slik flytting koster penger, så gamle norske biler må man nok fortsatt til Lillehammer sentrum for å beskue.

 
        
            (Foto: Bjarne Vestmo)

  Foto: Bjarne Vestmo

 
        
            (Foto: Bjarne Vestmo)

  Foto: Bjarne Vestmo

 
        
            (Foto: Bjarne Vestmo)

  Foto: Bjarne Vestmo

 
        
            (Foto: Bjarne Vestmo)

  Foto: Bjarne Vestmo

 
        
            (Foto: Bjarne Vestmo)

  Foto: Bjarne Vestmo

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå