Begravelsesagenten som ble eiendomsmegler

Andreas Jølstad hadde mange nære samtaler med pårørende i sin forrige jobb, og tror denne erfaringen har gjort ham til en litt annerledes eiendomsmegler.

Saken oppdateres.

Andreas Jølstad
  • Bor: Brinken i Kristiansand
  • Alder: Blir 40 i år
  • Aktuell: Eiendomsmegler og avdelingsleder Sørmegleren avd. Lund
  • Jobbet: 12 år i bransjen
  • Familie: Samboer med Ingjerd Heisel og fire barn (to fra tidligere ekteskap og to med Ingjerd).

- Hvorfor sluttet du i begravelsesbyrået for å selge boliger?

- Jeg var bare 15 år da mine storesøsken og jeg dro til Jølstads hovedkontor i Oslo for å hjelpe med å vaske begravelsesbiler.

Det var helt naturlig for oss, fordi det var min far og søsknene hans som drev Jølstad Begravelsesbyrå på den tiden.

Det ble til at jeg jobbet der i mange år, også etter at vi startet opp i Kristiansand.

Men for 12-13 år siden så ble jeg fristet til å være med å overta eiendomsmeglerfirmaet Notar. Da kjente jeg at det var på tide å gjøre noe nytt.

- Men du manglet utdannelsen?

- Ja, så jeg gikk på Notarskolen og fikk utdannelsen via overgangsordningen. Etter å ha vært i Notar en stund, solgte jeg hytter på Hovden gjennom ABCenter en periode. Så drev jeg litt for meg selv, men nå har jeg vært i Sørmegleren en stund og trives godt.

- På hvilken måte har bakgrunnen din fra begravelsesbyrået påvirket deg i jobben som eiendomsmegler?

- Det å være pårørende etter å ha mistet en av sine nærmeste, er en krevende og ukjent situasjon.

Når man skal selge hjemmet sitt, er det også en situasjon som er ganske ny for mange. Det kan ikke sammenlignes, men det er likevel noe beslektet med den ukjente prosessen man skal gjennom, og min erfaring er at det er viktig å være lyttende og bruke god tid.

For meg personlig er det også veldig givende å komme tett på mennesker og forsøke å lose dem gjennom på best mulig måte.

- Hvordan går du fram for å få fornøyde kunder?

- Det handler mye om tid og tillit, og at de opplever at det er meg de forholder seg til gjennom hele prosessen.

I begynnelsen av karrieren var jeg opptatt av å håndtere mange prospekter samtidig, men jeg merker at jeg blir en bedre eiendomsmegler ved å justere ned antallet. En jevnlig og ærlig dialog, med tydelige forventningsavklaringer, er avgjørende for at kundene skal bli fornøyde.

- Er det noe med eiendomsmegleryrket du synes er ekstra frustrerende?

- Innimellom opplever vi at kunder blir spurt om å arrangere privatvisninger, og de bruker mye tid på å klargjøre boligen.

Men litt for ofte så viser det seg at de som kommer på visning verken har lest prospektet eller har finansiering i orden. De er rett og slett bare nysgjerrige og ikke potensielle kjøpere, og det er selvsagt veldig frustrerende for selgerne som har brukt mye tid på noe som uansett aldri ville blitt noe av.

- Du er firebarnsfar og har en krevende jobb som tar mye tid, hvordan håndterer du hverdagslogistikken?

- Trikset er å finne en samboer som er lærer, for de har så mye fri, he he. Hos oss så fungerer det slik at jeg tar morgenstellet med å få barna opp og i barnehage og skole, så tar hun ettermiddagen på hjemmebane mens jeg har visninger.

Men selv om jeg jobber mye, er jeg samtidig ganske fleksibel så lenge jeg har mobilen i nærheten. Og helgene er hellige!

Det fine med meglerbransjen på Sørlandet, er at vi ikke har visninger i helgene. Bransjen er også litt styrt etter sesong.

Det er rolig i juli og rett før jul, og det passer familielivet bra. Jeg hadde nettopp min fjerde pappaperm og la mest mulig til desember, for da var det roligst på jobb.

- Har du noen hobbyer hvor du henter nye krefter?

- Det er veldig godt å dra på hytta på Gautestad og slappe av. Og så trener jeg mye. Jeg løper i skogen en times tid 5-6 ganger i uka og får ristet av meg alt stress med jobb og unger. Samboeren mener jeg er en ny mann når jeg kommer tilbake, så det er en fordel for henne også.

- Helt til slutt så trenger vi en god bransjehistorie, har du noe du kan dele?

- For en stund tilbake så hadde selgeren satt fram kaffe og sjokolade til visningen. En av de første visningsdeltakerne gikk rett bort og spiste opp alle sjokoladene. Jeg sa litt muntert at jeg håpte sjokolade smakte og at han neste burde kjøpe boligen.

Dagen etter kom han inn på kontoret mitt og spurte etter mer sjokolade. Det hadde jeg ikke, men tilbød kroneis. Han fikk to, og det endte opp med at han kjøpte huset til noen hundre tusen over prisantydning.

På forsiden nå