- Du må nok være spesielt interessert for å bo her

Brødretomten ble bygget for fest og moro, og var et sted der du også sov ut rusen.

FASJONABELT: De to store stuene ligger på hver sin side av husets midtakse. Til venstre henger kvinnen som fikk malt over sitt bare bryst og forlenget skjørtelengden, fordi presten ikke kunne ha en halvnaken kvinne på veggen.  Foto: Ingvild Festervoll Melien

Saken oppdateres.

— Jeg flyttet inn her i 1992. Før det hadde jeg gått i fem år og vurdert om jeg skulle klare å flytte ut hit fra det praktiske rekkehuset jeg bodde i i Fana. Men nå trives jeg veldig godt, sier Marit Strøm.

For det er ikke selvsagt å bo på et fredet lyststed fra 1797 der kostnadene til løpende vedlikehold ofte når et sekssifret beløp og der bare regningen for strøm og olje nådde 70.000 kr i 2010 (det var riktignok før det ble installert varmepumpe).

— Ja, du må nok være spesielt interessert for å bo her, og like kultur. Dette er jo et kulturprosjekt, fastslår Anders Haaland.

- Vi måtte det for å ha råd til drømmehuset vårt.

RØD STUE: Paret bruker den røde stuen som oppholdsrom, i tillegg til peisestuen. Det som er gammelt av møblementet er skaffet av Anders Haaland sin far på auksjoner og hos antikvitetshandlere.  Foto: Ingvild Festervoll Melien

Han har bodd til og fra i huset siden 1960 da hans foreldre kjøpte eiendommen for bare 90.000 kr. Nå har han og kona Marit Strøm bodd her sammen i snart 25 år. Søsteren til Haaland bor på et like gammelt lyststed noen hundre meter nedenfor.

Langs veggene står rad på rad med bøker. Anders Haaland er historiker og seniorforsker ved Museum Vest i Bergen. Tilsammen anslår han at han har rundt 15.000 bøker. Marit Strøm er tidligere bydelsdirektør og seniorrådgiver i Bergen kommune, men lever nå pensjonisttilværelsen i den ærverdige boligen.

De har seks meter vindushøyde å pusse!

Historie i veggene

Å gå rundt i det over 200 år gamle huset er litt som å komme inn på et museum. Hvert rom har mye historie i veggene.

Huset ble bygget som landsted av brødrene Hendrich og Frederich Meyer, derav navnet Brødretomten. Dette var i opplysningstiden da borgerskapet ønsket å utfolde sin prakt i nær kontakt med naturen på landstedene utenfor den trangbygde byen.

Skulle man ut til tomten, måtte man ro fra Bergen, det fantes ikke kjørbar vei på den tiden. I samme område i Sandviken lå det ti andre lyststeder. I dag er det fire igjen som står på opprinnelig grunn.

LYKKELIGE: Marit Strøm og Anders Haaland trives godt på det gamle lyststedet. Ikke sjelden har de store fester her. I storstuen brukes det kun levende lys.  Foto: Ingvild Festervoll Melien

GAMMEL GRUE: Der det før var kjøkken er det i dag peisestue og bibliotek. Den gamle gruen ble brukt til matlaging. I kjelleren er det en tilsvarende grue med bryggerkjel for klesvask. Siden huset opprinnelig ble brukt om sommeren, har det bare én skorstein.   Foto: Ingvild Festervoll Melien

SLAGET: Veggmaleriene i storstuen er et av de første kjente eksempler på at man malte en historisk begivenhet. Dekorasjonen markerer at slaget på Københavns red ikke endte med britisk seier. De to store bildene inngår i en helhet som består av alle rommets fire vegger.   Foto: Ingvild Festervoll Melien

— Huset ble bygget for festligheter og «ferie». Damer deltok ikke i de store selskapene, de var forbeholdt mennene. De gikk fra hus til hus og festet og sov deretter ut rusen. I 1802 skrev biskop og dikter Johan Nordahl Brun en egen dåpssang til huset.

— Det har vært mange storslåtte fester her i løpet av de to hundreårene, forteller Haaland.

Har du fått med deg dette hagetipset?

Godt bevarte romdekorasjoner

Ekteparet har videreført tradisjonen med fest. I storstuen, som fungerer som spisestue når antall gjester er flere enn fem, kan de dekke til 34, og den ene sønnen til Haaland giftet seg i hagen med over 110 gjester til stede, sommeren for to år siden.

FASADEN: Husets fasade er godt bevart. Laft og bjelker er steinharde fordi de er skåret av utvalgt malmfuru. Vinduene på baksiden er originale fra 1797.  Foto: Ingvild Festervoll Melien

STASELIG: I andre etasje kan man se fra den ene enden av midtaksen til den andre. Inntrykket er ganske staselig.  Foto: Ingvild Festervoll Melien

Brødretomten er særlig kjent for sin godt bevarte romdekorasjon over slaget på Københavns red i 1801. Brødrene Meyer fikk den kjente dekorasjons— og teatermaleren Johan Georg Müller, læremester til I.C. Dahl, til å male et helt tablå over dette i storstuen i sitt eget hus.

Malte over kvinnebryst

Huset fungerte som lyststed frem til ca. 1850. I 1866, da det var mer nøkterne tider, ble det solgt som bolig til en pensjonert prest. Han var av en annen kaliber enn sine forgjengere. Blant annet fikk han malt over et bart kvinnebryst og et litt for kort skjørt på et av bildene i storstuen, da dette forstyrret ham under måltidene.

Prestens enke solgte huset videre til fabrikkeier Alf Falck i 1904, som foretok store endringer av eiendommen rundt 1925. Blant annet føyde han til en stiltilpasset bakbygning, reiste en portnerbolig og anla park rundt husene.

HARR-ROMMET: Faren til Anders Haaland og billekunstneren Karl Erik Harr var nære venner. Han fikk Harr til å dekorere biljardsalen i andre etasje med temaer fra Hamsuns bøker. I dag brukes rommet som gjesterom.  Foto: Ingvild Festervoll Melien

NASJONAL BETYDNING: Veggmaleriene i storstuen er malt på veggfast lerret. Ifølge en kunsthistoriker som skrev hovedoppgave om dem, har de nasjonal verdi.  Foto: Ingvild Festervoll Melien

MELLOMGANG: Hallen mellom inngangspartiet og peisestuen ble innredet i 1925. -Her finner du veldig fint snekkerhåndverk med buet trapp og utskjæringer over dørene, holdt i gammel stil, noe som løfter interiøret, sier Anders Haaland.  Foto: Ingvild Festervoll Melien

— Han hadde en herskapelig husholdning med egen sjåfør/gartner og to hushjelper. Vannklosett kom først i 1925 og i 1927 ble huset fredet, sier Anders Haaland.

Som historiker kan Haaland masse om huset og strøket, og på hobbybasis holder han gjerne byvandringer, stundom med en visitt innom eget hjem.

Slik fikk de råd til drømmehuset:

Antikkens idealer

Huset er bygget rundt en midtakse med symmetrisk planløsning. Man gjeninnførte antikkens idealer i den lokale arkitekturen. Til daglig bruker ekteparet den røde stuen til oppholdsrom, sammen med peisestuen med bibliotek.

— Da mine foreldre kjøpte stedet i 1959, var det ikke et møbel her. De var mye rundt på auksjoner for å finne tidsriktige møbler som kunne passe inn i huset, sier Haaland.

NAPOLEON: I inngangspartiet har alle vegger kvistfritt finér. Dørhåndtaket fra 1920-tallet er i seg selv er et lite kunstverk. Bildet til høyre er et samtidig trykk av Napoleon.  Foto: Ingvild Festervoll Melien

KOM HIT!: På kjøkkenet henger et gammelt ringeapparat med bevegelige skilt for de åtte viktigste rom som herskapet brukte for å tilkalle hushjelpen, enten det gjaldt servering av mat, hjelp til påkledning eller massasje.  Foto: Ingvild Festervoll Melien

Tilsammen har paret ni barnebarn.

— Huset kommer virkelig til sin rett ved store anledninger, som i julen. Det blir det i all beskjedenhet litt «Fanny og Aleksander»-stemning her, smiler Marit Strøm.

Hun trives ekstra godt når barn og barnebarn kommer, nå når hun er pensjonist. Anders Haaland har på sin side en plan om å ta doktorgrad i en alder av 72 år.

— Hvis jeg lever så lenge da, ler han.

Enn så lenge har de nok å gjøre i boligen, men Haaland understreker at man ikke kan ha støv på hjernen når man bor sånn.

— Man må kunne male vegger og skifte takstein selv. Vi er ikke perfeksjonister, vi bor og trives veldig godt her.

MIDTAKSEN: Huset er bygget rundt en midtakse med like stor stue på hver side. Restene av alleen står på samme akse.  Foto: Ingvild Festervoll Melien

VARM DRIKKE: En gammel temaskin (samovar) står på det lange spisebordet i storstuen. Den ble i sin tid kjøpt av faren til Haaland hos en av byens antikvitetshandlere.  Foto: Ingvild Festervoll Melien

Flere hjem har gjennomgått en total forvandling. Vi har plukket ut tre spesielle historier:

Lyststed

Lyststedene fra 1700-tallet var borgerskapets måte å flykte fra en hektisk hverdag i byen til fest og moro på landet.

Lyststedene lå på utsiktstomter og hadde store symmetriske hageanlegg. Det var viktig å ha godt med rom rundt seg.

Hvitfargen på husene var kostbar på den tiden og det var kun de rikeste som kunne male hele huset hvitt. Andre hus kunne derfor både være røde og grønne på baksiden ettersom det var billigere maling.

Bergen var på begynnelsen av 1800-tallet Norges største by. Det var mange kjøpmenn med mye penger, men mindre av kultur. Lyststedene fremmet kulturlivet gjennom dannet selskapelighet.

Å vedlikeholde et fredet lyststed i dag koster mye. Brødretomten i Bergen har fått betydelig støtte fra stat og fylkeskommune til dette.

På forsiden nå