– Drømmen om hytte lever sterkt i oss

Men å kjøpe hytte er som regel ingen gunstig investering.

HYTTEIDYLL: Ønsket om å være ute i naturen er rotfestet i nordmenn, og mange drømmer om hytte på fjellet, ved sjøen eller i skogen, mener Bjørn Erik Øye, partner i Prognosesenteret.   Foto: Johansen, Erik / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Hyttemarkedet koker både når det gjelder nybygging, omsetning og priser, sier Bjørn Erik Øye, partner i Prognosesenteret.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Prognosesenteret viser at det i 2017 ble ferdigstilt rundt 7000 hytter.

Den gjennomsnittlige norske fjellhytten koster nå 1,76 millioner kroner, ifølge fritidsboligstatistikken fra Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn.no.

Men å kjøpe en hytte er imidlertid ikke alltid en gunstig investering:

– Det er sjelden lønnsomt kronemessig. Selv om man antagelig får en verdivekst over tid, er det mange kostnader knyttet til drift og vedlikehold, så det er vanskelig å få det regnestykket til å gå i pluss rent økonomisk, sier Øye.

Her er SSB og Prognosesenterets oversikt over prisutviklingen på hyttemarkedet fra 2000 til og med 2017:


ÅrGjennomsnittspris per omsatt hytte

2000

515.528

2001

566.566

2002

627.516

2003

642.430

2004

783.752

2005

839.189

2006

1.000.982

2007

1.228.803

2008

1.302.775

2009

1.319.857

2010

1.317.599

2011

1.368.190

2012

1.352.097

2013

1.382.667

2014

1.498.435

2015

1.552.510

2016

1.573.029
2017 t.o.m 3. kvartal1.765.301

Kilde: Prognosesenteret / SSB

Trysil er populært

Fritidsboligstatistikken viser at kommunene Trysil, Krødsherad og Sigdal (Norefjell) og Ringsaker (Sjusjøen) topper statistikken over flest omsetninger, mens de høyeste medianprisene finner vi i Øyer, Tinn og Hol.

Administrerende direktør Christian Vammervold Dreyer sier følgende om markedet:

– Tilbakemeldingene fra hyttemeglerne er at det har vært mange salg gjennom hele vinteren over det meste av landet. Etterspørselen etter både hyttetomter og hytter er stabilt høy, og det oppnås også gode priser.

Eiendom Norge har sett god etterspørsel etter både sjø- og fjellhytter de siste årene.

– I fjellhytte-markedet selges det desidert flest hytter på Trysil, men etterspørselen er stor i alle de mest populære hytteområdene. Det som blir stadig viktigere er kjøreavstand til hyttene. Det synes som det er mindre forskjell på alpin- og langrennsdestinasjoner, sier Dreyer.

MANGE SALG: Fjellhyttene har solgt godt denne vinteren, viser ferske tall. Etterspørselen etter hyttetomt og hytter er stabilt høy.  Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

Hytte-Norge er flerkulturelt

Rundt halvparten av alle i Norge eier en hytte eller har tilgang til hytte, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Og det er ikke kun etnisk norske som trives på fjellet, i skog og ved sjø.

Over 34.000 personer med med bakgrunn fra 167 land har eierskap i nesten 42.000 norske hytter. Dette er 6,9 prosent av de hytteandeler eid av bosatte i Norge.

Fakta om tallene

Med annen landbakgrunn teller SSB bosatte i Norge som enten selv er født i et annet land, eller som har en eller flere foreldre eller besteforeldre med utenlandsk opprinnelse.

Det er personer med landbakgrunn fra Sverige og Danmark som er vanligst å finne i det norske hyttemarkedet. Fra disse to gruppene finnes henholdsvis 6599 og 5445 hytteeiere.

Like bak kommer «amerikanerne» med 5333 hytteeiere og hele 6600 eierandeler.

Det at den veldig særnorske hyttekulturen føres videre til innvandrere er kanskje det ultimate beviset på integrering.

Bevis på integrering

Kjærlighet over landegrenser, internasjonalisering og integrering er noe av forklaringen, tror Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret.

– Det at den veldig særnorske hyttekulturen føres videre til innvandrere er kanskje det ultimate beviset på integrering. Drømmen om hytte lever sterkt og ønsket om å være ute i naturen er rotfestet i oss.

HYTTEKULTUR: Hyttedrømmen er rotfestet i norsk kultur, mener Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret.  Foto: Eszter Simone

Liten betydning for prisene

Øye har ingen tro på at prisene påvirkes nevneverdig av at hyttedrømmen deles med personer med bakgrunn fra andre land enn Norge:

– Personer med annen landbakgrunn har ofte ikke den samme eie-kulturen som det nordmenn har. De leier gjerne i stedet. Hyttekomplekser med utleiemuligheter vil nok derfor være mer populære i denne kjøpegruppen enn de tradisjonelle hyttene som ligger på en enslig tue.

Likevel; tatt i betraktning at personer med bakgrunn fra andre land utgjør 27 prosent av befolkningen, er ikke antallet hytteeiere særlig høyt.

Det kan dels forklares med at sannsynligheten for å arve en hytte er lavere når ett eller flere slektsledd er utenlandsk. En annen forklaring er at folk med annen landbakgrunn bruker mer fritid til å besøke opprinnelseslandet» på bekostning av hytteopphold, skriver SSB på sine nettsider.

På forsiden nå