Kulturminnerådgiver Jens Treider bor i besteforeldrenes hus: – Her vil jeg bo til døden banker på

– Gamle hus er sunne og gode, sier sivilarkitekt og kulturminnerådgiver Jens Treider.

– Det var populært og snobbete med store glassruter da tilbygget kom i 1924. Løsningen vi valgte, var ikke lik den opprinnelige, men et skritt i riktig retning, sier Jens Treider. Han har satt inn nye antikkglass for å sette farge på tilværelsen. Stolene ble reparert etter å ha overlevd 50 år på garasjeloftet. Bordet fra India er håndlaget med en flott intarsiaplate.   Foto: Dan P. Neegaard

Saken oppdateres.

Huset fra 1913 ble bygget i sen sveitserstil med innslag av jugend. Det har fått to tilbygg og mange spor etter levd liv. Det ligger i en hage på Holtet i Oslo. Gamle trær skjermer mot nye blokker.

– Her vil jeg bo til døden banker på, sier arkitekt og kulturminnerådgiver Jens Treider.

Han har knapt åpnet døren før han ramser opp fordeler ved et gammelt hus:

– Det er ingen plast i veggene, som er mer enn tette nok og samtidig åpne nok til at vi kan leve og puste godt. Også planter trives i hus som ikke er pottetette. Gamle hus er sunne, men man må altså ikke tette igjen luftehullene, sier han.

Villa Heimat på Holtet ble bygget i 1913 og har fått observatorium på taket pluss to tilbygg i årenes løp. Huset ble skrapet, pusset og forsynt med to strøk linoljemaling for tre år siden. Den gamle linoljemalingen hadde da stått utmerket i 30 år.  Foto: Dan P. Neegaard

Familiebolig i generasjoner

Han bor sammen med sin kone, Karin Vikør. Barna er flyttet ut.

– Alle hus har en historie. Når du skal gjøre noen nye grep, hiver du ut litt av den. Selvsagt er det lov å gjøre endringer for at moderne mennesker skal kunne ha det bekvemt i et gammelt hus. Men man må vite hva man gjør, så man ikke kaster ut barnet med badevannet, sier Treider.

Selv ser arkitekten at det fint går an å bygge rampe utvendig for å komme inn med rullestol, og å gjøre om en stue til soverom i første etasje hvis en av beboerne skulle bli funksjonshemmet. Dørene er brede nok for rullestol, og det er laget bad også i første etasje.

Den blå stuen med imitert silketapet, silkegardiner, besteforeldrenes krystallkrone og gamle møbler. Spisebordet fra 1830-tallet har beskyttende voksduk på til hverdags.   Foto: Dan P. Neegaard

Gamle hus har fleksible rom

Gamle hus er fleksible. Rom og romfordeling kan fort forandres og tilbakeføres igjen. Her hadde alle rom dører til alle naborom. Noen døråpninger er blitt lukket, men huseieren har gjerne latt døren stå i, så den kan åpnes igjen.

Treider har en forkjærlighet for glass og åpne luker i innervegger, slik de også gjerne hadde for å spare på dagslys og bedre lysforholdene i gamle dager.

– Det er morsomt å gå på skattejakt i gamle hus. Her har jeg ikke funnet noe av kommersiell verdi, men rariteter og artige bygningsdetaljer.

Villa Heimat i 1915 og 1920.  Foto: Dan P. Neegaard

Henrik Wergelands briller var noe av det som lå i dikterens skriveskrin, som Treider kjøpte på auksjon for 3000 kroner.   Foto: Dan P. Neegaard

Tre fargerike stuer på rad

Tre stuer ligger på rad: Den blå stuen, den grønne spisestuen og den røde TV-stuen i tilbygget fra 1999.

– Det gir god plass til mange! Her har vi hatt 50 gjester på våre store festdager, og vi har minst like mange pinnestoler rundt om i huset, forteller verten.

Mens den blå stuen har originaltapet i imitert silke og gardiner i ekte silke fra byggeåret, er den grønnkledte spisestuen malt. Her var det en rufsete strietapet av nyere dato. Det ble lagt et tynt lag gips utenpå og malt over.

En samling tungtveiende minner på en ovn fra Bærums Verk, 1786. Ovnen fyres med langved og fungerer utmerket i den røde stuen.  Foto: Dan P. Neegaard

Bordplaten med vakker intarsia fra 1830-tallet er blitt nennsomt renset og beskyttet med skjellakk av en fagmann.   Foto: Dan P. Neegaard

Farger trigger fantasien

– Det er ingen grunn til å være redd for å bruke farger når man maler, for det er jo fort å male over igjen, sier Treider.

Familien er glad i farger. Kona er psykiater og mer opptatt av fargebruk enn de fleste. Hun mener, i likhet med sin arkitektmann, at det er særlig viktig å bruke farger i hjem med barn, for det trigger fantasien og kreativiteten.

Den friske grønnfargen i spisestuen er valgt etter hennes ønske og er den veggfargen i huset de fleste reagerer positivt på.

– Hvite flater gir passivitet, og det er kjedelig med kun én farge. I Versailles er det rom bak rom så langt øyet kan se, alle i ulike farger. Man får en regnbuefølelse, sier Treider.

Bestefaren var interessert i stjernehimmelen og fikk bygget et observatorium på loftet. Det har Jens Treider nylig fått restaurert. Han tar gjerne med gjester hit.   Foto: Dan P. Neegaard

En samling gruvelykter og blåselamper på kleberstensovn i gangen.   Foto: Dan P. Neegaard

I den grønnkledde spisestuen står et gedigent møblement med motiver fra Peer Gynt, kjøpt på auksjon. Stolene i gyllenlær måtte en tur innom møbelrestaurereren.  Foto: Dan P. Neegaard

Alabastlampen i «bollebarokk» stil har hengt i spisestuen siden byggeåret 1913. Den har for moro skyld også vært «vugge» for Treiders datter.  Foto: Dan P. Neegaard

Gulv med høy husker-du-faktor

Treider ville ha et sammenhengende gulv gjennom stuene. Linoleumen var for utslitt til å bli beholdt. Tregulvet under var tydeligvis bare laget som underlag for den, for det var lagt gran- og furubord om hverandre, og det er skjøter i gulvet mellom stuene.

– Folk vil ofte ikke ha slikt, men jeg liker at det er spor etter levd liv. Og linoleumen er beholdt på dørstokkene. Hvis du synes hovedinntrykket er greit og gulvet er teknisk ok, så la det nå være slik, sier han.

På kjøkkenet har han bevart et «huskegulv» med minnerike merker etter mormorens utslagsvask og gamle komfyr.

Den rødmalte TV-stuen ble bygget til i 1999.  Foto: Dan P. Neegaard

Hyllene i biblioteket i annen etasje er snekret etter Treiders tegninger. Døren sto opprinnelig i veggen bak ham – inn til et pikeværelse. Han kledde selv rommet med liggende granpanel av billigste sort og laget soverom på tampen av 70-tallet.   Foto: Dan P. Neegaard

Tegner på tapetet

Det er altså ikke slik at alt absolutt må være som det var hjemme hos kulturminnerådgiveren. Men det han finner bevaringsverdig, får være i fred. Han trår til med reparasjonssaker når det trengs.

Hvis papirtapetet i den blå stuen får skraper, rifter eller hull, har han sine metoder å fikse skadene på. Han bruker fargeblyanter på skraper. Det er dyre, bløte kullstifter med gode pigmenter, allikevel hender det at fargen ikke sitter så lenge.

– Jeg har også limt inn biter av tapet. Brannmuren var nemlig også tapetsert, men tapetet hang. Jeg flerret det av og malte muren. Restene brukes til reparasjoner, forteller Treider.

Til dem og alle med gamle hus har han et grunnleggende råd: Bytt først ut det du ser du må av tekniske grunner, rom for rom. Prøv å få til en varig løsning med én gang. Midlertidige løsninger blir ofte lite vellykkede – og permanente.

– Sånn gjorde jeg det, for jeg hadde ikke penger til mer.

Jens Treider tar i bruk fargeblyanter når han skal reparere enkelte skader i originaltapetet, som er imitert silke på papir.   Foto: Dan P. Neegaard

Bløte kullstifter med gode pigmenter er dyre, men nødvendige for arkitekten og tegneren. Han bruker dem også til å reparere tapeter.   Foto: Dan P. Neegaard

Treiders tapet- og gardintips

Mange gamle tapeter er usedvanlig flotte. Man kan reparere dem i stedet for å rive dem av, eller henge for eksempel et bilde over skaden.

– Bruk fargeblyanter for å dekke til skraper på tapet. Hull kan lappes. Du kan lime inn en tapetrest, sigarettpapir eller tynt, ubleket gråpapir og rive kantene av inn mot midten. Grunne over med oljemaling, puss den med fint sandpapir når den er tørr. Påfør tynne penselstrøk med maling. Bruk aldri rull på linoljemaling, sier Treider.

Han sørget for at 2000 hull i de trukne veggene i dikterboligen Grotten ble reparert på den måten før Jon Fosse flyttet inn.

– Det blir fort solskader på gamle gardiner, særlig silke. Ofte kan man rett og slett ta stoff fra lengden og lappe dem. Når de har mønster og henger i folder, vil det ikke synes. Organisk stoff brytes fort ned av sol, bruk rullegardiner for å beskytte slike materialer, sier Treider.

Mormorens silkegardiner har hengt der siden huset var nytt, og der skal de bli. Jens Treider reparerer dem selv, eller søker ytterligere ekspertise om nødvendig.   Foto: Dan P. Neegaard

Et stykke blyglass på glass i vinterhagen.   Foto: Dan P. Neegaard

Lysekronen fra et bøhmisk glassverk har hengt der siden besteforeldrene kjøpte den til sitt nye hus i 1924.  Foto: Dan P. Neegaard

Koblingsboks med gamle sikringer. I huset brukes også gamle støpsler.   Foto: Dan P. Neegaard

Riksantikvarens råd til deg som har et gammelt hus

Riksantikvar og sivilarkitekt Hanna Geiran.   Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Vi ba riksantikvar og sivilarkitekt Hanna Geiran om å komme med flere tips:

  • Eldre hus har kvaliteter man ofte ikke finner i nyere boliger, som store takhøyder og fine bygningsdetaljer. Ta vare på disse – de gir særpreg.
  • Nå prefabrikkeres bygningsmaterialer og det finnes et stort utvalg av ulik kvalitet. Slik var det ikke før 1950-tallet, og da ble det ofte bygget med svært gode materialer og godt håndverk. Ta vare på dette!
  • Det samme gjelder såkalt plassbygd innredning, som eldre kjøkkener. Disse kan endres og moderniseres, og da kan du få «spesialdesign» du er alene om å ha.
  • Det går fint an å kombinere nytt og gammelt. Ofte vil eldre bygningsdeler være flott sammen med ny innredning.
  • Gamle ovner kan fortsatt brukes uten at man er et miljøsvin. Tester har vist at de er sammenlignbare med nye når det gjelder utslipp og effektivitet.
  • Reparer gamle vinduer. De er laget av mye bedre materialer enn nye, og kan vare hundre år til.
  • Taket er husets femte fasade. Gammel takstein gir huset en patina som ikke kan kjøpes for penger. Det er fullt mulig å gjenbruke gammel takstein.
  • Pass på lufting av gamle hus, særlig kjellere.
  • Pass på å fjerne vegetasjon og trær som står tett innpå. Da unngår du fukt og sopp på fasadene.
  • Historielag og andre kilder kan ha bilder av huset ditt slik det var. De opprinnelige tegningene kan finnes hos Plan- og bygningsetaten.
  • Det er mye billigere med små, regelmessige tiltak enn store reparasjoner. Sjekk takrenner og nedløp når det regner!
Her kan du søke råd og/eller støtte

  • Riksantikvaren
  • Byantikvaren
  • Kulturminnefondet
  • Landbruksdirektoratet
  • Fortidsminneforeningen
  • UNI-stiftelsen
  • Sparebankstiftelsen
  • Bygg og bevar
  • Noen fylkeskommuner
  • Noen kommuner

Kilde: Riksantikvaren

På forsiden nå