Norge er ikke lenger på oppussingstoppen i Europa

– Det er fokus på tapet, kjøkken og gulv, ikke så mye fokus på isolasjon, vinduer og energitiltak.

FOKUS PÅ INTERIØR: – Vi gjør hjemmet stiligere og vakrere uten å oppgradere standarden, mener eksperten.   Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Helt siden 1991 har Norge vært på oppussingstoppen i Europa. I 2018 er vi for første gang slått og nede på sjetteplass. Det viser en oversikt fra Prognosesenteret og rapporten Euroconstruct.

– Det er fremdeles veldig høye tall, men de andre har tatt oss igjen. Vi har historisk sett brukt mest på boligene våre, blant annet fordi vi har høy eierandel. I for eksempel Sveits og Tyskland er det mer vanlig å leie enn å eie, det påvirker hvor mye man bruker på oppussing, sier Bjørn Erik Øye, partner i Prognosesenteret.

Italia har inntatt en overlegen førsteplass. Skal vi tro tallene, brukte italienerne gjennomsnittlig 15.225 kroner på oppussing i 2018. Nordmenn brukte 10.054 kroner i fjor.

GLEMMER Å OPPGRADERE: Nordmenn har mye fokus på estetikk og interiør, ifølge Bjørn Erik Øye.   Foto: Eszter Simone

Glemmer å heve standarden

Standardheving av eldre boliger kan være årsaken til at for eksempel Italia, Tyskland og Belgia har økt oppussingsbudsjettet sitt. Fokus på energibruk ved boligene og ulike incentiver til oppgradering er en annen grunn, tror Øye.

– Nordmenn er dessuten veldig opptatt av interiør. Vi gjør hjemmet stiligere og vakrere uten å oppgradere standarden. Det er fokus på tapet, kjøkken og gulv, ikke så mye fokus på isolasjon, vinduer og energitiltak, sier Øye.

Samtidig viser undersøkelser at vi gjerne vil oppgradere standarden, men at vi ikke vet hvordan vi skal gå frem og hva vi skal gjøre, ifølge Øye.

SKADER: Reparerer man for sent, risikerer man at det blir dyrere, advarer Risholt i Sintef. For eksempel hvis taket får fuktskader.   Foto: Remy Eik-Nikolaisen

Birgit Risholt, forskningsleder i Sintef Byggforsk, bekrefter at mange prioriterer estetisk oppgradering. Hun tror også mange huseiere ønsker å oppgradere, men er usikre på hvilken løsning de skal bruke, hvordan det skal gjennomføres og hvilken håndverker de skal bruke.

– Man tar ikke tak i det man ser ute på huset, for eksempel tak og drenering. De viktige byggtekniske oppgraderingene blir gjerne glemt. Det mangler en rådgiver mellom huseier og byggmester for å planlegge at det blir gjort bra. Enkelte arkitekter gjør denne typen tjenester, men flere bør tilby det, sier Risholt.

ITALIA PÅ TOPP: Oppussingstoppen er tatt over av Italia. Norge har vært på topp siden vi begynte å levere inn tall i 1991.   Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Her er oppussingstoppen

Investering i vedlikehold og oppgradering i bolig pr. innbygger i 2018:

1. Italia, 15.225 kroner 2. Tyskland, 10.611 kroner 3. Belgia, 10.422 kroner 4. Finland, 10.260 kroner 5. Portugal, 10.121 kroner 6. Norge, 10.054 kroner 7. Nederland, 9522 kroner 8. Irland, 8606 kroner 9. Frankrike, 8248 kroner 10. Danmark, 7949 kroner

Summen er justert etter kjøpekraft og var opprinnelig i euro. I underkant av ti europeiske land er utelukket fra oversikten. Årsaken er at datagrunnlaget er for usikkert.

Kilde: Prognosesenteret / Euroconstruct

Dyrere å reparere når bygget får skader

– Ved å oppgradere kan vi få ned energibruken. I tillegg risikerer vi at byggene våre får fuktskader hvis vi ikke vedlikeholder tidlig nok. Det blir dyrere å reparere etter at skaden har kommet, sier Risholt.

Det burde være flere krav til oppgradering av boliger og andre bygninger, mener hun. For eksempel rehabiliterer mange til samme standard, ikke til dagens standard.

– Både støtteordninger og krav kunne hjulpet på, men vi må ha gode rådgivere. I tillegg kan det være et problem å finne firmaer som vil gjøre jobbene, fordi det ofte er små jobber, sier Risholt.

På forsiden nå