Mange av boligannonsene som er å finne på nett spesifiserer hvilket kjønn som er ønsket som leietakere. Advokatfullmektig Kasper Nilsen Ervik i Leieboerforeningen forklarer at de stadig får henvendelser fra mannlige leietakere som føler seg diskrimininert.

- I utgangspunktet er dette i strid med det lovvernet vi har, sier Nilsen Ervik.

Følg Adresseavisen på  Facebook, Instagram og Twitter

Unntak ved saklig grunn

I husleieloven paragraf 1-8 kan man lese at "ved utleie av husrom kan det ikke tas hensyn til kjønn, etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk". Edona Maksutaj i Likestillings- og diskrimingeringsombundet (LDO) forklarer at det finnes flere unntak for de ulike diskrimineringsgrunnlagene.

- Dersom leietakeren skal dele bad og kjøkken med utleier eller leietakere som allerede bor i boligen, så anses det som et personlig forhold. Man kan da velge ut fra kjønn, sier Maksutaj. Hun påpeker at det samme vil gjelde ved framleie av bolig.

I slike tilfeller heter det seg at man har saklig grunn for forskjellsbehandling. Ervik Nilsen i Leieboerforeningen bekrefter at det i disse tilfellene ikke er snakk om et lovbrudd.

- Det er lovlig dersom forskjellsbehandlingen har et saklig formål, og er nødvendig og rimelig for å oppnå det formålet.

Et slikt formål kan for eksempel handle om hensyn til leietakere som allerede bor i boligen.

- Folk tror nok det er greit

Dersom det derimot er snakk om en enmannsbolig eller et kollektiv der det ikke allerede bor noen, er det mer nærliggende at det er ulovlig å velge leietakere basert på kjønn.

- Det blir å anta noe om en persons egenskaper basert på deres kjønn. Det er den overordnede årsaken vi kjenner til når utleiere oppgir ønsker om spesifikt mannlige eller kvinnelige leietakere. Det er neppe saklig grunn for forskjellsbehandling dersom man er redd for at gutter skal bråke eller ødelegge ting i boligen i større grad enn jenter, sier Nilsen Ervik.

Han tror at leietakere og utleiere flest ikke er klare over at dette er ulovlig.

- Det er en helt vanlig praksis, så folk flest tror nok at det er greit. Hadde det derimot omhandlet et av de andre diskrimineringsgrunnlagene, som for eksempel etnisk opphav, så ville folk reagert med en gang.

Verst for guttene

Nilsen Ervik forteller at de ofte møter konflikter der kjønnsspørsmålet kan være en del av en sammensatt problemstilling.

- Denne typen diskrimingering er vanskelig å påvise, og det er nok få som tar det videre til en klage. Jeg tror ikke unge mennesker tenker mer over problemstillingen, og dersom de blir forbigått i et leieforhold går de rett og slett videre til en ny bolig.

Han er likevel ikke i tvil om at det er vanskeligere for gutter å finne bolig å leie enn det er for jenter.

Maksutaj i LDO bekreftet at også de får flere henvendelser på forholdet, men at de så langt bare har blitt behandlet på veiledningsnivå, med unntak av én sak som har blitt klagebehandlet.

- Jeg har inntrykk av at det skjer ganske ofte. Mange reagerer sterkt, men det klages ikke inn. Det vi ofte ser er menn som reagerer på at utleiere lyser ut annonser hvor de presiserer at de ønsker kvinner eller jenter, sier Maksutaj.

Nilsen Ervik tror tydeligere grenser i lovverket hadde gjort det enklere for både utleiere og leietakere å vite hva som er greit. Han håper samtidig at noen som har opplevd diskriminering i boligmarkedet basert på kjønn tar kontakt, slik at lovverket blir prøvd i praksis.

- Da kunne en ha gitt veiledning til de som skriver utleieannonser. Jeg tror det ville hatt stor betydning for hvordan boligannonsene på finn.no og de andre sidene ser ut.