Når hunden stjeler og mormor lyver

Hund i sofaen. Hund under spisebordet. Hund i senga. Det er ikke verdens strengeste hundehold her i huset. Vi praktiserer myk tilnærming med bortimot alle rettigheter for husets firbeinte. Men det er én ting jeg er superstreng på. Mat. Theo får aldri noe annet enn hundemat, altså det moren min (mormor) kaller gørrkjedelig tørrfor. Godbitene vi gir ham er også spesialfôr for hunder. Grisehaler eller griseører er noe han kun får i helgene. Som lørdagsgodt. Her er jeg strengere enn «tante Sofie», og gir aldri etter for tigging. Det vil si, Theo tigger ikke. Han har for lengst skjønt at det er nytteløst. Vanlig menneskemat er bare å glemme. Men, glemme og glemme, fru Blom. Theos taktikk har gitt oss en tyv i huset. En som stjeler mat fra bordet når vi ikke ser det. Og nå har han begynt å stjele barnas matpakker. En typisk frokostsituasjon :