Advokaten svarer: Slik takler du støy fra naboene

– Man er ikke fritatt fra reglene om støy selv om man henger opp et nabovarsel.

BRÅK: Naboens festing, musikkspilling eller gressklipping kan være plagsomt for noen hver. Da er det greit å vite at det finnes rettigheter du kan slå i bordet med.  Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Fem spørsmål og svar om hvordan å takle støy fra naboer.

Eksperten: Andreas Larsen

Utdanning: Jus ved Universitetet i Tromsø.

Jobber som: Advokat. Engasjert av Advokatforeningen som ekspertadvokat innenfor emnet «Bolig og hytte» på nettstedet www.advokatenhjelperdeg.no.

EKSPERTEN: Andreas Larsen jobber med rettsforhold knyttet til fast eiendom.   Foto: Yngve Olsen Sæbbe

Festing, gressklipping, musikk og ballspill ... Naboens aktiviteter som innebærer høyt lydnivå, kan irritere – enten det er på dagtid eller om natten.

– På Advokatforeningens egen nettportal får vi svært ofte spørsmål om nabokrangler i ulike former og varianter. I den anledning får vi regelmessig spørsmål om nettopp støy og bråk i borettslag eller eierseksjonssameier. Det er tydelig at dette er et ømtålig tema som ofte skaper konflikter, sier advokat Andreas Larsen.

Krangler i borettslag eller eierseksjonssameier blir oftest løst ved at styret involverer seg i konflikten og forsøker å komme frem til en løsning, forteller han.

– Det hører til sjeldenhetene at slike saker ender i rettslige tvister, selv om det skjer fra tid til annen.

1. Hvilke regler gjelder i utgangspunktet når det gjelder støy i borettslag/sameier?

– Ifølge borettslagsloven og eierseksjonsloven skal enhver andelshaver eller seksjonseier utnytte sin andel og fellesarealene på en korrekt og respektfull måte. Det skal ikke være til skade eller ulempe for andre beboere. Denne vurderingen blir i praksis ofte omtalt som den såkalte tålegrensen – altså hvor mye støy må en beboer forvente før man passerer grensen for det uakseptable. Dette er en konkret vurdering som må foretas i hvert enkelt tilfelle.

– I tillegg til dette har svært mange borettslag og sameier vedtekter og/eller interne ordensregler som blant annet kan inneholde mer konkrete regler om støy. Det kan for eksempel være regel om ro i boenheten etter klokken 23.00. I praksis kan gjentatte brudd på interne ordensregler ha stor betydning når en vurderer om tålegrensen er overtrådt eller ikke.

2. Er man fritatt fra reglene dersom man henger opp nabovarsel før en fest?

– Nei, et slikt varsel betyr ikke at beboeren eller eventuelle festdeltagere står fritt til å gjøre hva som helst. Et nabovarsel vil imidlertid innebære at andre naboer har anledning til å innrette seg etter arrangementet som skal avholdes. Dersom festen deretter blir gjennomført på en alminnelig måte, vil det normalt sett være svært vanskelig å komme med innsigelser om uforholdsmessig støy.

FESTING: Svært mange borettslag og sameier har interne ordensregler som blant annet innebærer ro i boenheten etter klokken 23.00.   Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

3. Har man noen rettigheter dersom man er plaget av at naboen hører på høy musikk, spiller instrument, danser, løper, tramper i gulvet eller lignende på dagtid?

– Ja, det har man. I slike tilfeller er det mulig å fremsette en formell henvendelse til styret i borettslaget eller sameiet. Styret vil da være forpliktet til å ta saken opp med den eller dem det gjelder. I første omgang er det naturlig at styret utarbeider en skriftlig advarsel til den aktuelle andelshaveren, eller i alle fall innkaller vedkommende til et uformelt møte for å drøfte saken nærmere. Ved gjentatte og mer alvorlige overtredelser vil styret også kunne vurdere mer seriøse reaksjoner, som for eksempel varsel om tvangsfravikelse eller varsel om salgspålegg.

– Hva om dette skjer om natten?

– Beboere har enda større vern ved støy på nattetid. I slike tilfeller skal det mindre til for at tålegrensen er ansett å være overtrådt. Videre er det i praksis også en noe lavere terskel for å begjære tvangsfravikelse eller salgspålegg.

GRESSKLIPPING: Ifølge reglene om helligdagsfred skal man unngå bråkete aktiviteter som gressklipping på søndager.  Foto: Shutterstock / NTB scanpix

4. Hvilke regler gjelder utendørs når det kommer til gressklipping, ballspill eller andre støyende aktiviteter?

– For borettslag og eierseksjonssameier spesielt vil det i utgangspunktet være de samme reglene som kommer til anvendelse. I enkelte tilfeller vil imidlertid også naboloven kunne komme til anvendelse dersom slike aktiviteter medfører støy for naboer som er bosatt i umiddelbar nærhet.

– Reglene om helligdagsfred vil være et supplement til disse reglene. På søndager fra klokken 00.00 til klokken 24.00 skal det nemlig være helligdagsfred som ingen må forstyrre med utilbørlig støy. Det samme gjelder på påske-, pinse- og julaften etter klokken 16.00.

5. Når kan naboens bolig begjæres solgt?

– Boligen kan begjæres solgt dersom en andelshaver eller seksjonseier til tross for skriftlig advarsel misligholder sine plikter overfor de øvrige beboerne. Kravet om vesentlig mislighold vil ofte være oppfylt dersom den aktuelle beboeren på en alvorlig eller vedvarende måte har utøvd støyskapende aktiviteter som har medført en betydelig sjenanse for andre beboere. Dette vil være en konkret vurdering som må foretas i det enkelte tilfelle.

– Videre er det et formelt krav om at salgspålegget må være skriftlig. Man må i tillegg opplyse om at boligen kan kreves solgt etter reglene om tvangssalg hvis pålegget ikke er etterkommet innen en nærmere fastsatt frist.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå