Antall svanemerkede boliger firedoblet på tre år: – Mange synes det er vanskelig å vite hva som er miljøvennlig

I 30 år har en grønn svane vært et symbol på at produktet du kjøper er bra for både deg og miljøet. Nå kommer de grønne boligene.

2616 svanemerkede boliger i Norge er i dag oppført eller under oppføring. Nordens største boligbyggingsselskap, JM AB, bygger svanemerkede boliger i Presterødalleen i Tønsberg.   Foto: JM AB

Saken oppdateres.

Du har kanskje sett et grønt svanemerke på barnas klær eller bilpolishen? Den grønne svanen er et offisielt nordisk miljømerke som skal guide deg til produkter som er bra for deg og miljøet. Men hva med boligen din? Kan den også bli stemplet «grønn»?

Stadig flere boliger får det grønne svanemerket. I dag finnes det 8000 ferdigbygde svanemerkede boliger, skoler og barnehager i Norden, mens 18.000 er under oppføring. Det er en økning på 400 prosent siden 2016, viser tall fra Stiftelsen Miljømerking, som forvalter svanemerket.

– Mange synes det er vanskelig å vite hva som er miljøvennlig, og byggebransjen har et litt lurvete rykte. Jobben vår er å gjøre denne usikkerheten mindre og gi forbrukerne troverdig informasjon, sier Anita Winsnes, direktør i Stiftelsen Miljømerking.

Hun opplever at folk etterspør miljøvennlige boliger. En undersøkelse gjort av YouGov for Svanemerket, viser at:

  • 84 prosent sier de ønsker å bo i en miljøvennlig bolig
  • 68 prosent sier at miljø er en viktigere faktor for neste boligkjøp enn for forrige
  • 50 prosent tror at byggefirmaene legger vekt på miljø og bærekraft
Hva er svanemerket?

Etter at Brundtlandkommisjonen i 1988 konkluderte med at vi alle kan bidra til å begrense miljøødeleggelser, opprettet Nordisk Ministerråd i 1989 Svanemerket som en del av den offentlige verktøykassen for å hjelpe forbrukere å ta miljøvennlige valg og for å stimulere til grønn innovasjon.

Alle de nordiske landene oppnevner fageksperter – biologer, ingeniører, kjemikere – til å sitte i en uavhengig nemnd som vedtar kravene.

Produsenter må dokumentere at de imøtekommer alle krav, pluss betale en avgift for godkjenning.

Hvert 3. til 5. år strammes kravene inn, og alle produsenter må da søke på nytt for å få beholde merket. Målet er at produsenter skal ta i bruk ny teknologi og ny kunnskap som gjør det mulig å produsere på en enda bedre måte for helse og miljø.

I Norge er det Stiftelsen Miljømerking, som ligger under Barne- og likestillingsdepartementet, som forvalter Svanemerket.

Et svanemerket hus skal:

  • være godt isolert og trenger lite energi
  • gi deg godt inneklima med miljødokumenterte materialer og god ventilasjon gjøre at du bidrar til å redusere den globale klima- og miljøbelastningen
  • Svanemerket vurderer alle fasene i et byggs levetid, fra råvare via produksjon og bruk til avfall.

Må være oppnåelig

Det skal en del til for å få svanesertifisering på en bolig. Hver minste bestanddel skal være godkjent for bærekraft og miljø – alt fra bærebjelkene til fugemassen skal kontrolleres.

Er råvarene tatt ut på en bærekraftig måte? Sløser produsenten med energien? Bruker de skadelige kjemikalier? Behandler de arbeiderne bra? Hvordan håndteres avfall? Hva skjer når deler blir utslitt – kan de gjenbrukes eller gjenvinnes? De kaller det «et helhetlig livssyklusperspektiv».

– Men vi kan ikke stille krav som er så strenge at de ikke er oppnåelige, det gir ingen effekt, sier Tormod Lien, markedsrådgiver i Svanemerket.

– Det gir mer effekt at vi legger oss på nivå med de beste aktørene. Vi strammer uansett inn kravene med jevne mellomrom – gjerne etter 3–5 år – og er nok den ordningen som går lengst i verden.

I 2007, da det første bolighuset i Norge fikk miljømerket Svanen, var det en stor hendelse. Daværende miljøvernminister Helen Bjørnøy fikk en rundtur i huset, sammen med daværende direktør i Stiftelsen Miljømerking Alvhild Hedstein.  Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Nordens største vil merke

Først ut med svanemerkede leiligheter i Norge var NCC, da de bygde 101 leiligheter i Lonaparken ved Bergen. Også Mesterhus, Skanska og Trysilhus har svanemerkede boliger. Nå har Nordens største selskap innen boligbygging, JM AB, bestemt seg for at alle nye boliger de bygger skal være svanemerket.

– Hvis vi starter med å heve kvaliteten hos oss selv, kan vi også stille ekstra krav overfor leverandørene og samarbeidspartnerne våre, drive litt bærekraftig «nudging», sier Kjell Kvarekvål, direktør for markedskommunikasjon hos JM Norge.

Så langt har de satt i gang 24 boligprosjekter eller byggetrinn. De første leilighetene ferdigstilles våren 2020, og de første småhusene kommer litt senere.

Slik skal de svanemerkede boligene se ut når de står klare.   Foto: Illustrasjon: JM AB

Håper kommuner vil gå foran

Det koster ikke nødvendigvis mye mer å produsere en svanemerket bolig, fastslår Tormod Lien hos Svanemerket. Det bekrefter Kvarekvål i JM AB. Men de må jobbe på en annen måte enn før, dokumentere alle bestanddeler, kanskje bytte materialer eller leverandører.

– Utover oppstartskostnader med svanemerkingen, har vi høyere system- og personalkostnader knyttet til kontroll, og vi har blant annet ansatt en bærekraftsmedarbeider. Men pris ut til kunden er ikke høyere, sier Kvarekvål.

– På sikt tror vi at folk i større grad vil ønske å kjøpe en bolig som er garantert bærekraftig, trygg og helse- og miljøvennlig. Når bankene tilbyr grønt boliglån med gunstige betingelser til kjøp av miljøsertifiserte og energieffektive boliger, behøver ikke boligen bli dyrere totalt sett, påpeker han.

Tormod Lien hos Svanemerket tror folk er villige til å betale 10-15.000 kroner ekstra for å få miljøvennlig kvalitet når de allikevel betaler noen millioner for ny bolig. Samtidig håper han på drahjelp fra kommuner og entreprenører:

– Kanskje vil vi få drahjelp fra kommuner som ønsker kun miljømerkede boliger på tomtene de selger. Vi håper og tror at flere entreprenører vil svanemerke boligene sine, for å henge med i fremtidens marked, sier Lien.

På forsiden nå