Beate Hemsborg liker det nostalgiske: – Jeg blir glad inni meg når jeg tenker på hva de gamle tingene er blitt brukt til.

Allerede da Beate Hemsborg (41) var liten jente, elsket hun gamle bruktskatter som besteforeldrene ga henne.

Beate Hemsborg, datteren Lotte (9) og resten av familien er veldig glade i området de bor i. Beate trekker frem nærhet til familie, gode oppvekstvilkår, kort vei til skole og jobb, godt kulturtilbud og ikke minst et barnevennlig hus med kjellerstue, deilig uteplass og flott utsikt som superlativer.  Foto: Irene S. Lunde

Saken oppdateres.

– Jeg kjøper aldri et komplett gammelt servise. Kun to av hver kopp og kanskje en asjett iblant, sier 41-åringen.

Hun synes det er sjarmerende å blande ulike kopper som hun plukker opp fra loppemarkeder og bruktbutikker.

– Det er noe spesielt å drikke kaffe fra en kopp som man ikke vet noe om. Tenk på alle de spennende samtalene den har fått med seg, fortsetter hun nostalgisk før hun viser oss koppesamlingen i vitrineskapet i stuen.

HVEM, HVA, HVOR

Hvem: Beate Hemsborg (41), pedagogisk leder i barnehage, Jan-Petter Hemsborg (47), jobber i bank, Kasper (15) og Lotte (9).

Hva: Enebolig på 220 m² fra 90-tallet.

Hvor: Stathelle ved Langesund i Telemark.

Til venstre: Spiseplassen ligger rett utenfor kjøkkenet. De to bildene som henger på veggen, er arvegods og har stor betydning for familien Hemsborg. Bildet til venstre er et portrett av Knut Hamsun laget av sønnen hans Tore Hamsun. Til høyre: I det store hvite skapet samler Beate ting hun er glad i. Ting med affeksjonsverdi betyr mye for henne, og i skapet står en vekt og noen glass hun har arvet fra farmoren og farfaren sin.   Foto: Irene S. Lunde

Til venstre: Utsikten mot Langesundsfjorden er noe av det Beate liker aller best med å bo her. Fra den lille verandaen utenfor soverommet i andre etasje kan morgenkaffen nytes til utsikten. Til høyre: Personlige gjenstander og bilder henger på knaggrekken på soverommet. De små polaroidbildene er bilder som Beate har tatt selv, og som hun gjerne også deler på Instagram-kontoen sin @bhemsborg.   Foto: Irene S. Lunde

Gamle hemmeligheter

Det er nettopp historien Beate er opptatt av når hun innreder hjemmet sitt. Tingene må gjerne være preget av tidens tann og gjemme på spennende hemmeligheter i slitt maling og gamle sprekker.

Møblene og tingene familien har arvet, betyr aller mest.

– Jeg samler på mye. Men tingene må enten ha en klar funksjon eller ha affeksjonsverdi for oss. Vi har arvet noen fine gjenstander fra tidligere generasjoner som vi setter stor pris på. Det er dem vi helst innreder med, sier 41-åringen.

Hun bor med ektemannen Jan-Petter (47) og de to barna Kasper (15) og Lotte (9) i en enebolig på Stathelle ved Langesund. Til daglig jobber hun som pedagogisk leder i en barnehage, men interiør- og fotointeressen blomstrer på fritiden.

Stilen er industriell, rustikk og personlig, og Beate liker å holde veggene hvite, for da synes tingene mer. I sofaen bak spiseplassen er det rom for avslapning og litt musikk på øret for dem som ønsker det.  Foto: Irene S. Lunde

Over sofaen i TV-kroken henger en dør med patina som Beate kjøpte via Finn.no. Hun synes det er spennende å tenke på hvor mange som har gått inn og ut av den. Sofabordet er opprinnelig et spisebord som har fått ny bordplate og maling, og kortere bein. Alle sofaputene er egentlig sengeputer. – Det er ingen i vår familie som vil ha sånne små pynteputer, sier Beate.   Foto: Irene S. Lunde

Beate er veldig glad i gamle ting som ikke alle andre har. Hun leter gjerne i bruktbutikker og på loppemarkeder og har en filosofi om at ting enten må bety noe eller må kunne brukes. Det lille treskapet har hun kjøpt i en gammel bokhandel som skulle legge ned etter 120 års drift. Den samme bokhandelen og lekebutikken som hun selv vokste opp med. – Det hender også at jeg bytter ting med mamma eller svigerinnen min, vi kan jo liksom ikke kaste ting heller, sier Beate.  Foto: Irene S. Lunde

Kan ikke kaste noe

– Interiørinteressen kom for fullt da jeg flyttet hjemmefra for første gang, men gleden over gamle ting har nok vært der siden jeg var liten jente. Farmor og farfar pleide å tråle messer og loppemarkeder, og jeg synes det var så gøy å komme på besøk til dem for å se alt det spennende de hadde.

Innimellom dryppet det litt på barnebarnet også.

– Jeg var så heldig å få med meg noen ting hjem, som for eksempel småmøbler til rommet mitt. Nå er det stas at datteren min Lotte har overtatt noen av dem og har dem på sitt rom, sier Beate.

Og selv om Beates mor rev seg i håret over alt datteren dro med seg hjem, er hun egentlig helt lik selv.

– Hvis mamma, svigerinnen min eller jeg går lei av ting, pleier vi å bytte. Vi kan jo liksom ikke kvitte oss med ting heller. Og ingen i familien tør å kaste gamle ting før jeg har fått tatt en titt på det, sier hun og ler.

Sparer til dyre ting

Det er ikke sånn at Beate aldri kjøper noe nytt, for hun liker å blande. Og hun sparer gjerne til dyre ting hun har lyst på. I de senere årene har hun likevel merket en endring hos seg selv.

– Jeg begynner egentlig å bli litt mettet på ting og vet ikke helt hva jeg vil ha lenger. Jeg har ikke lyst på det alle andre har. Når jeg sparer til noe, kan det gå en stund og så får jeg plutselig ikke så lyst på det lenger.

Da er det annerledes med tingene som betyr litt ekstra. Som den gamle nøttebollen etter Beates mormor. Nå fylles den med nøtter hver jul.

– De fleste bildene våre er arvet. Vi er ganske sære og bestemte på hva vi vil ha på veggen og er ikke så glade i masseprodusert. Bildene våre har sine historier og er av stor betydning for oss, sier 41-åringen.

Beate elsker å lage mat. Kjøkkenet har vært gjennom et par runder med oppussing siden familien tok over huset i 2003. Nå planlegger de å gjøre om igjen.  Foto: Irene S. Lunde

Litt av hytta i stua

Siden ekteparet Hemsborg tok over 90-tallshuset i 2003, har det skjedd en del endringer både på innsiden og utsiden. Beate har mange ideer, og Jan-Petter utfører dem.

– Petter, som jeg kaller ham, er veldig tålmodig og er med på mange av påfunnene mine. Han er handy og flink, han både snekrer og bygger. Noen ganger må han nok tenke på ideene mine en stund før han finner ut at det var en god plan. Og da er det jo nesten så han kom på det selv, smiler Beate.

Tidligere var kjøkkenet og stuen ett rom, men ekteparet Hemsborg valgte å bygge opp en murvegg for å skille av kjøkkenet. Og veggen er ikke laget av hvilket som helst materiale.

– Vi brukte teglstein fra den gamle pipa på hytta vår som ble bygget på 1930-tallet. Det er morsomt å ha litt av hytta her hjemme. Tenk, den steinen har vi drasset med oss rundt omkring før den endte på veggen da vi flyttet inn her.

Nå går Beate med flere oppussingsplaner, og drømmen er å åpne veggen inn til kjøkkenet igjen.

– Jeg er veldig glad i å være på kjøkkenet og har lyst på en oppussing der. Så nå funderer vi litt på hva vi skal finne på med mursteinen om veggen tas ned igjen.

Stemningen er viktigst

Den nevnte fotointeressen startet så smått da Beate hadde en interiørblogg for en del år siden.

– Det var gøy å vise frem ting på bloggen, men så ble jeg mer og mer interessert i det fototekniske. Nå er det viktigere å fange lys og stemning, og da er ikke «de riktige» tingene så viktig lenger, sier den kreative pedagogen.

Bloggen finnes fortsatt, men bildene deles også på Beates Instagramkonto @bhemsborg. Der er det nettopp den gode stemningen og det vakre i hverdagen som er i fokus. Og litt interiør og en del kaffekopper, da, det er nesten ikke til å komme unna.

På den nybygde og lune terrassen har Beate innredet en koselig sittekrok. Bordet har de laget selv etter at Beate så et lignende bord i et blad. Hun stoppet en lastebil som kjørte forbi hytta og spurte om hun kunne få materialene de fraktet – som likevel skulle kastes. Så bygde Jan-Petter bordet av materialene. Putene i sofaen har en lokal dame sydd til dem. Tallene på putene er koordinatene til Stathelle.  Foto: Irene S. Lunde

På hovedsoverommet har Beate valgt å male veggene i en deilig blåfarge. Blått er med på å skape ro og er derfor en fin farge å velge på et soverom. Med myke tekstiler og detaljer i varmt tre blir dette et godt sted å være.  Foto: Irene S. Lunde

På forsiden nå