Bonden deler jorde med 24 familier: – Det føles som om jeg gjenopplever barndommen min.

For nesten 3000 kroner dyrker familien maten sin selv.

FOREVIGER PLANTEN: Kajsa Nordström sikrer et bilde til Instagram av ektemannen Edwin og den tre år gamle grønnkålplanten. Familien har nettopp flyttet til Bergen for en periode og Edwin har begynt å kalle seg en lukependler.  Foto: Irene Jacobsen

Saken oppdateres.

– Det burde være en menneskerett å få tilgang til brakk matjord, sier Kjell Lønning på Stord.

72-åringen ble andelsbonde i fjor. 24 familier er med og jobber i åkeren på gården hans, hver onsdag og lørdag er den full av folk som graver, luker og høster under hans kyndige overoppsyn.

Han har bare én ting å pirke på.

– Blomkålhodene må dekkes til for å ikke bli gule, det er en typisk nybegynnerfeil å glemme det. Men du vet, i den nye rollen min som andelsbonde får jeg lov å drive med voksenopplæring også.

VOKSENOPPLÆRING: – De aksepterer at jeg driver med vokseopplæring, sier bonde Kjell Lønning (t.h) på Stord. – Handlingsboren kunnskap, kaller han det han sprer i åkeren. Her er han sammen med Edwin Nordström,, Vegard Kvernenes og John F. Tonnesen.   Foto: Irene Jacobsen

LØNNING LUTLANDBRUK: På Stord har de 24 andelseierne fem uker hver med dugnad i åkeren i løpet av sesongen.  Foto: Irene Jacobsen

Hvordan komme i gang med andelslandbruk?

Er dette noe du har lyst å være med på? Andelslandbruk.no har oversikt over andelslandbrukene som allerede finnes i Norge, kanskje det er ett i nærheten av der du bor?

For deg som har lyst å starte et nytt finner du nyttig informasjon om hvordan du kan gå frem på samme nettside.

For den som heller vil dyrke maten hjemme i hagen: Datsja.no, sarabackmo.no

Smittsomt

Åkeren på Lønning, et par steinkast fra Leirvik sentrum, er nok en gang blitt et sosialt samlingspunkt.

– Det føles som om jeg gjenopplever barndommen min. Endelig er hele storfamilien tilbake i åkeren, sier sjefsbonden.

– Faktisk er jeg blitt en idealist på mine voksne dager. Noe jeg kan takke tiåringen Simen for, en liten nysgjerrig fyr, en kunnskapsrik ildsjel som smittet meg med entusiasmen sin. Det er ungene som imponerer meg mest.

I andelsåkeren finner du ettåringer som putter alt i munnen, åtteåringer som spør og graver, 30-åringer som for første gang prøver seg på grønnsaksdyrking. 40-åringer som ikke ville hatt tid til å ha sin egen åker, pensjonister, små og store husholdninger.

Her dyrker de maten sin sammen.

SMÅ ANDELSBØNDER: De har vært med fra starten, sådd løk, kål og gulrøtter. Nå er det tid for å høste.  Foto: Irene Jacobsen

LØK: Kepaløken er saftig, søt og sprø.  Foto: Irene Jacobsen

FANGST: Hege Myklebust og Sverre Øen Landstad teller opp kålhodene og sjekker at de får to til hver husholdning.  Foto: Irene Jacobsen

Dugnad

I fjor var første året, da var de 20 familier i Lønning lutlandbruk, nå er de enda flere. Hver familie betaler 2800 kroner pr. år, da får de grønnsaker hele sesongen.

I Norge finnes det tett på 80 andelslandbruk. Ideen er at en bonde, sammen med forbrukerne blir enige om hva de skal dyrke og deretter gjør jobben sammen. Felles innsats og felles risiko.

«Det nærmeste du kommer å være bonde, uten å være det», sier de ofte når de skal forklare konseptet.

Hvordan brukene organiseres varierer fra gård til gård. Her på Stord er hver familie med på dugnad fem uker i løpet av sesongen, da må de ut i åkeren onsdager og lørdager, omtrent tre timer hver gang.

Bonden har ansvaret for gjødsling, det ukentlige vedlikeholdet er det andelshaverne som har, men altså under oppsyn av «bonden sjøl».

Grisekompaniet

Det er ikke bare grønnsaker som fungerer i et andelslag. På Stord har en gjeng gått sammen om å holde gris, Gullberg grisekompani, heter de.

Grisene går ute, de spiser kraftfôr og de spiser restemat fra hotell og restauranter og varer som er gått ut på dato.

16 eiere har hver sin periode med matvakt. Når slaktevekten en gang i slutten av september passerer 100 kilo er griselivet over.

Lignende finnes også flere andre steder i landet.

LEDER: Kajsa Nordström er initiativtager og styreleder i andelslandbruket på Stord.  Foto: Irene Jacobsen

AVLING: Her gror det godt. Sverre Øen Landstad hjelper til med å høste hodekål.  Foto: Irene Jacobsen

TUNGE TAK: Live Olianne Sumstad Øen høster bladpersille.  Foto: Irene Jacobsen

Nisjelandbruk

Kajsa Nordström og Anna Lise Sortland er de som sparket det hele i gang. Nordström vokste opp på en gård i Småland i Sverige og var vant til å spise ferske grønnsaker hele sesongen.

Da hun og ektemannen flyttet til Stord for fire år siden oppdaget de fort at grønnsaksutvalget i butikken ikke var helt som hjemme på gården i Sverige.

– Det var dyrt og ofte var kvaliteten dårlig. Vi dyrket litt i kasser på terrassen, men det blir liksom ikke noe volum ut av det. En må dessuten være hjemme hele sommeren og passe på om det skal bli noe bra avling, sier hun.

De diskuterte ulike måter å gjør det på og fant ut at egne parseller ikke var noe å drømme om. De trengte en løsning der de kunne dyrke stort og være sammen om vedlikeholdet. Det endte med en telefon til Kjell Lønning. Han hadde nemlig et jorde som lå brakk. Selv hadde han gitt seg med grønnsaksdyrking for flere år siden, men andelsideen tente han på.

– Om jeg som er bonde ikke gidder drive jorden min, burde andre fått tilgang til den og dyrke mat. Vi kan ikke fortsette å la det være så mye brakk jord i dette landet. Andelslandbruk bør bli den største og viktigste nisjen i landbruket, mener han.

DAGENS FANGST: Hver familie fikk med seg hjem en slik kasse etter lørdagens dugnad.  Foto: Irene Jacobsen

99 SORTER POTETER: Laura er en gourmetpotet, den er gul på farge og smaker litt som smør. Her har den gitt syv-ni kilo avling på en kvadratmeter. Den er lagringsdyktig til langt utpå våren.   Foto: Irene Jacobsen

99 sorter poteter

Kjell Lønning kan alt om poteter. Han har det i blodet. Faren, Per gikk stort sett bare under navnet «Potet-Per». Per forsket og testet, dyrket poteter i mose, under svart plast. Han prøvde det meste for å finne ut hvordan han kunne få størst avling.

Etter å ha dyrket i breiseng i dyp og næringsrik jord klarte han å få 17 kilo pr. kvadratmeter. Det skjedde på 80-tallet, og Bergens Tidende var invitert for å dokumentere det som ble en uoffisiell norgesrekord. Normalen er nemlig tre kilo pr. kvadratmeter.

POPULÆR: Til venstre: Salatløken er en vinner i åkeren. Til høyre: Kajsas savoikåltips; prøv det smørdampet, lag chips av det eller fermenter det.   Foto: Irene Jacobsen

Ingrid Sagen-Roland mplukker ringblomster i åkeren. Planter du blomster som humlene og biene liker får du flere pollinere inn i åkeren også. Ringblomstene er spiselige og kan brukes både i salater eller tørkes til urteblandinger og te.  Foto: Irene Jacobsen

På Lønning har de i år 99 potetsorter i jorden. Noen passer til pinnekjøtt, andre til fisk. Linda og Belana, to gamle sorter fra Tyskland, er perfekt tilbehør til indrefileten.

God jord

Etter tre timers åkerdugnad står det klar 24 kasser med grønnsaker, en til hver familie. Hodekål, blomkål, brokkoli, løk, squash og poteter ble dagens fangst. Kaffekannene er tomme, kakefatene har bare smuler igjen.

Det er da bonden kommer løpende med en godt og vel to meter lang grønnkålplante. Den er tre år gammel. Etter boken skulle den bare bli ett år, men altså, i dyp nok jord er den flerårig. Denne her ble med Kajsa og Edwin Nordström hjem og havnet rett i fermenteringskrukken.

Gikk du glipp av disse?