Dansk forsker tar kraftig oppgjør med den norske hyttekulturen: – Det kan ikke fortsette slik

Det norske hyttemarkedet er ikke bærekraftig, konkluderer Rasmus Steffansen i sin doktorgradsavhandling.

IKKE BÆREKRAFTIG: – Økt materiell standard på fritidsboligene og områdene rundt har hatt store konsekvenser for miljø og klima, mener Rasmus Steffansen. Han har skrevet doktorgradsavhandling om norsk hyttekultur. Her fra et hyttefelt i Hemsedal.  Foto: Trond J. Strøm

Saken oppdateres.

Hyttelivet står sterkt i den norske kulturen, og hyttemarkedet koker når det gjelder nybygging, omsetning og priser.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Prognosesenteret viser at det i 2017 ble ferdigstilt rundt 7000 hytter.

Det er slett ikke uproblematisk, mener Rasmus Steffansen som nylig forsvarte sin doktorgradsavhandling Det norske fritidsboligfenomenet – Et kritisk perspektiv ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Han mener nordmenn har mistet kontrollen over egen hyttedrøm, og overlatt den til private utbyggere som vil tjene penger.

– Problemet er at de kultur-sosiale tradisjonene som knytter seg til fritidsboliger blir utnyttet av kapitalinteresser. Disse interessene gjør at både kulturarv, miljø og klima blir rammet, sier Steffansen.

Stadig flere nordmenn ønsker sin egen hytte. Ifølge SSB, har antallet hytter økt med cirka 3,5 prosent siden 2014, og tallet er nå på over 430.000.

KRITISK: Rasmus Steffansen forsvarte nylig sin doktorgradsavhandling om fritidsboligfenomenet, og retter kritikk mot flere sider ved den norske hyttekulturen.  Foto: Privat

«Disneylandifisering» av fortidens primitive hytte

Steffansen sier moderniseringen av det som en gang var primitive og enkle fritidsboliger har ført til en slags «Disneylandifisering» av den norske hyttedrømmen. Han mener det er et brudd med nordmannen som bygget sin egen hytte langt ute i uberørt natur.

Han peker på hyttefeltreguleringene som ble iverksatt på 1960-tallet og som skulle beskytte naturen og miljøet mot skadelige virkninger. Reguleringene innebar krav til høyere standard på byggene.

– Man overlot da den norske hytteidentiteten og fortellingen om hyttedrømmen til utbyggere og arkitekter. Økt materiell standard på fritidsboligene og områdene rundt har hatt store konsekvenser for miljø og klima. Det kan ikke fortsette slik hvis vi skal sikre en bærekraftig utvikling.

HYTTER: Det finnes fremdeles noen enslige hytter uten naboer i sikte, selv om det i dag bygges mange hytter i felt.   Foto: Larsen, Håkon Mosvold

Foreslår nasjonal styring

I avhandlingen foreslår Steffansen at ansvaret for omregulering av nye hyttetomter flyttes fra kommunene til staten – med en øvre grense for hvilken materiell standard fritidsboligene kan ha.

Han mener man med fordel kan se nærmere på allerede eksisterende eksempler fra hans eget hjemland, Danmark:

– Her har staten sikret en tre kilometer bred sone langs kysten for å beskytte mot uønsket utvikling. Det er utelukkende staten som har ansvar for eventuell utbygging av fritidsboliger i disse områdene, sier Steffansen og utdyper:

– Her snakker jeg om områder av nasjonal interesse, som for eksempel kystområder, fjellområder og områder med uberørt natur. Det kan være en demokratisk prosess hvilke områder som bør velges. Samtidig kan man velge ut områder hvor fritidsboligutbygging bør skje, dersom man fremdeles ønsker nye områder.

Steffansen peker videre på Vinje kommune som et eksempel som bør vurderes:

– Her har man forsøkt å legge til rette for privateide fritidsboliger hvor kravet til eierskap er 70 prosent utleie pr. år i en åtteårsperiode. Dermed sikrer man at flere får tilgang til de eksisterende fritidsboligene.

UENIG: Finn Arne Jørgensen ved Universitetet i Stavanger har forsket på den norske hyttas miljøhistorie, og er uenig i deler av Steffansens kritikk.  Foto: UIS

Miljøproblemene løses gjennom mer teknologi

Professor ved Universitetet i Stavanger, Finn Arne Jørgensen, har tidligere forsket på den norske hyttas miljøhistorie. Han mener løsningen på miljøproblemene knyttet til det norske hyttelivet er nettopp høy standard og teknologi.

– Paradoksalt nok går nok veien gjennom enda mer høyteknologiske hytter i enda tettere hyttefelt.

Å satse på lavere materiell standard, som Steffansen foreslår, er heller ingen løsning i seg selv, sier han.

– Sanitasjon – altså håndtering av vann, kloakk og avfall – krever en teknologisk infrastruktur for å gjøres på en ordentlig måte. Det var spesielt dette som drev frem svært mye oppgraderinger og utbygging på 1960- og 1970-tallet, sier han og fortsetter:

– Man kan være nostalgisk om utedassen, men faktum er at den begynte å skape store miljøproblem i områder med mye hyttebygging, og dette er i liten grad et problem som kan løses med lavstandard.

Rasmus Steffansen understreker at også han ser viktigheten av en god sanitasjon, men:

– Det må være et tak på standarden. Det er nødvendigvis ikke det samme som å sløyfe kloakk- og avfallssortering.

Hyttelivet engasjerer. Her er flere saker:

Hytteutbygging raserer villmarken. Hvor lenge skal dette få fortsette? | Georg Fr. Rieber-Mohn

Vi ønsker mest mulig villmark, og mener vi har lykkes med dette | Tor Egil Buøen

Ett sted må vi sette bremsene på. Det er ikke en menneskerettighet å eie hytte | Georg Fredrik Rieber-Mohn

På forsiden nå